Hei dere! I lengre tid har vi forberedt oss til undervisning til høsten. Det har vært mye prat om hel-digitaliserte semestere, og frykten for å ikke se medstudenter i virkeligheten.
Dette semesteret har gitt oss mange gode erfaringer med digitale undervisningsformer, og dette er klart et verktøy som vi kommer til å ha nytte av fremover. F.eks, studenter har i lang tid ønsket å ha podcast av forelesning som et supplement til den fysiske forelesningen, og nå er vi mere drevne på det!
Men, det er lite som slår det å se hverandre ansikt til ansikt. Og som kjemikere, så er ikke vi alltid ment å bare sitte med en skjerm. Kjemikere jobber på lab med å lage medisiner, eller er ute i feltet for å studere miljøet. Mange kjemikere jobber mest med beregninger og programmering, men de er også avhengige av det mellom-menneskelige, fordi kjemikere jobber så ofte i samarbeid med andre!
Derfor er jeg veldig glad for at, etter nøye planlegging med studenter og ansatte, vi kan si at høstsemesteret kommer til å være preget av at vi sitter sammen og jobber på lab. Dette har vi både plass og ressurser til. I tillegg, har jeg vært i tett dialog med andre lab´er, også utenfor universitetet, for å høre hvordan deres rutiner er. Og vi er samstemte med "verden utenfor Blindern".
Selv om vi skal satse på masse fysisk undervisning, skal vi allikevel legge opp til at forelesninger skal være tilgjengelig på data, via streaming eller annet. Det kan jo hende at vi har noen som er i risikogrupper etc. som har behov for dette.
Så jeg gleder meg til høsten. Både å se nye studenter og "veteraner". Og vi skal ta vare på hverandre, både gjennom fadderordninger og oppfølging fra forelesere og forskere i verdensklassen. Det kan høres litt corny ut, men det er sant: Vi kjemikere er én stor familie!
.jpg?alt=listing)
