Korona-tiden krever matte og realfag!

Korona-tiden gjør det smertelig klart: vi trenger å kunne «snakke matte».

Bildet kan inneholde: tekst, font, svart, nummer, linje.

Korona-tidene understreker at vår helse og økonomi er sterkt avhengig av vitenskap, naturfag, teknologi, og ikke minst matematikk. I disse dager tror jeg de fleste skulle ønske at det var julaften, med en spesifikk gave under juletreet: en vaksine mot COVID-19. Til og med vaksine-skeptikerne synes å ha vendt seg til å slutte med håndhilsning og klemming, nå som vi er i en verden preget av fraværet av én vaksine.

Matte er viktig for både legen og journalisten
Mange er nysgjerrige på, hva skal til for at en vaksine skal komme på markedet? Når kommer denne? Finnes det andre medisiner som kan brukes? Og, når skal alt dette ende?
En del av svaret er: vi trenger folk som kan kjemi, biologi, farmasi, statistikk, og matte, massevis av matte. Her snakker vi om sykepleiere, ingeniører, leger, forskere, osv. Matte er på mange måter det universelle språket til felt knyttet til naturfag, og medisinutvikling- og dosering er helt avhengig av at vi «snakker matte» noenlunde flytende. 
Men det er andre som må kunne «snakke matte»: I disse korona-tidene, diskuteres matte-spørsmål daglig i avisene og sosiale medier (eksponentielle kurver, spredningstall, normalfordeling, osv.). Men denne informasjonen er ikke nødvendigvis skrevet av personer som «snakker matte» i hverdagen, noe som kan skape uklarheter i budskapet som skal formidles. Kunne journalist-utdanningen hatt glede av større fokus på matte og tolkning av tallmateriale? Jeg tipper svaret er ja! Verden akkurat i dag er preget av giga-problemer og giga-tall relatert til klimaendringer og en global pandemi. I denne sammenheng er det stort behov for at skribenter kan «snakke matte», inkludert å kunne fremvise og tolke grafer og tabeller med sikkerhet og på riktig vis.

Matte er også viktig for leseren!
Til slutt er det en annen viktig gruppe: vi som leser aviser, kronikker og Facebook-innlegg. Vi må verdsette mattefaget, så vi kan «snakke matte» så godt som vi kan. Dette vil hjelpe oss til å bidra konstruktivt i samfunnsdebatten og ikke la oss fristes av destruktiv «tall-lureri». 

Før utbruddet, gikk det en debatt om hva vi skal med matematikk utover det vi lærer på ungdomskolen. Jeg håper derfor at denne situasjonen vi alle er i nå, vil være med på å gi svaret: Vi lever i en kompleks tid, med komplekse utfordringer og komplekse løsninger. Men heldigvis, har vi matematikk, som tro det eller ei, gjør livet enklere.
 

Emneord: Matematikk, Korona, studier, realfag Av Steven Ray Wilson
Publisert 12. apr. 2020 14:49 - Sist endret 12. apr. 2020 14:49
About-image

Denne bloggen

Professor Steven Ray Wilson er nestleder på Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo. Steven er veldig glad i jobben sin, da han får samarbeide med engasjerte studenter og verdensledende forskere, alt på en gang.