I 1781 ble antall kjente planeter utvidet fra syv til åtte, og den nyoppdagete planeten ble kalt Uranus. Det nye metallet som ble oppdaget noen år senere, fikk så navnet uran. I alt har nå åtte grunnstoffer navn etter himmellegemer
Argon betyr doven
Kjemikerne har vært kreative ved døping av nye grunnstoffer. Navnene er av ulike typer. Tenker du noen gang på at ordet argon betyr doven og derfor kan være et naturlig navn på den lite reaktive edelgassen (a-ergos (gr.) = ikke-arbeidende, ikke-aktiv, doven)? Eller på at hafnium som ble oppdaget ved Bohr-instituttet i København, er en latinisert form for (Køben)hafn? Eller at rubidium (rubidus (lat.) = mørkeredd), cesium (caesius (lat.) = himmelblå), indium (indicum (lat.) = indigo) og thallium (thallos (gr.) = spirende grønn gren) alle har navn etter farge? De ble oppdaget i løpet av tre år. Fellestrekk ved navnene til en gruppe grunnstoffer kan tyde på at de ble oppdaget samtidig.
Av de 118 grunnstoffene i dagens (2011) periodesystem har 112 fått endelige navn, og 25 av dem er geografiske navn. Noen navn har rot i oppdagers hjemsted eller arbeidssted. Andre har sin opprinnelse i det geografiske navnet på malmen eller mineralet som grunnstoffet ble oppdaget i. 24 av disse grunnstoffene er tegnet inn på et kart. Forklaringen på plasseringene kan du finne i omtalen av det enkelte grunnstoffet.
Verdenskart!
Mange av grunnstoffenes navn er basert på geografiske navn. Vi presenterer derfor Grunnstoffenes verdenkart. Kartet er laget v.h.a. Google Maps. Klikk på en blå ballong for informasjon om sammenhengen mellom grunnstoffets navn og geografisk sted.
Navnevalg
I tabellen under gis en oversikt over de ulike fremgangsmåtene som har vært brukt for å sette navn på grunnstoffer. Tabellen viser også hvilke grunnstoff som klassifiseres etter de ulike metodene.
| Navnemåte | Antall grunnstoffer |
Grunnstoffsymboler |
| Førkjemiske navn | 9 | Ag, Au, C, Cu, Fe, Hg, Pb, S, Sn |
| Navn etter himmellegemer | 8 | Ce, He, Np, Pd, Pu, Se, Te, U |
| Navn fra mytologi/overtro | 10 | As, Co, Nb, Ni, Pm, Ta, Th, Ti, V, W |
| Navn etter malm/mineral | 13 | Al, B, Ba, Be, Ca, F, Gd, K, Mo, Na, Si, Sm, Zr |
| Geografiske navn etter malm/mineral | 10 | Cd, Er, Ho, Mg, Mn, Sr, Tb, Tm, Y, Yb |
| Geografiske navn etter oppdagers hjemsted eller arbeidssted | 16 | Am, Bk, Cf, Db, Ds, Eu, Fr, Ga, Ge, Hf, Hs, Lu, Po, Re, Ru, Sc |
| Fargenavn | 9 | Cl, Cr, Cs, I, In, Ir, Rb, Rh, Tl |
| Navn etter andre egenskaper enn farge | 9 | Br, H, N, O, Os, P, Pt, Sb, Zn |
| Konstruerte navn | 16 | Ac, Ar, At, Bi, Dy, Kr, La, Li, Nd, Ne, Pa, Pr, Ra, Rn, Tc, Xe |
| Navn etter personer | 12 | Bh, Cm, Es, Fm, Lr, Md, Mt, No, Rf, Rg, Sg,Cn |
Opprinnelsen til et grunnstoffnavn er ikke alltid entydig, og spesielt for de eldste grunnstoffene er den usikker. For eksempel gis det flere mulige forklaringer på navnet arsen (arsenikos (gr.) = tapper, mandig). En forklaring dreier seg om mandighet, og at alkymister tilla ulike grunnstoffer kjønn. En annen begrunnelse er at på greske veggmalerier ble udekket hud på menn malt med gult arsen(II)sulfid, mens man brukte et hvitt stoff for slik hud hos kvinner. En nyere tolkning er at ordet arsenikk stammer fra zarnik (persisk) som betyr gyllen, og at arsen finnes i arsenikk (As2O3). Dette betyr at selve klassifiseringen av navnemåten for et grunnstoff kan diskuteres og veksle fra et oppslagsverk til et annet.
Opplysningene på dette nettstedet bygger på artikkelen ''Origin of the Names of Chemical Elements'', Vivi Ringnes i J. Chem. Ed. 1989, 66, (9)m 731-738.