En slik pakking av små iskuler kan forklare hvorfor krystallene har sekskantet form, men vi vet nå at snøkrystallen ikke er bygget opp av små iskuler. I våre dager har vi byttet ut iskulene med små sekskantede prismer som er stablet tett inntil hverandre, se Fig. 2b. Iskrystallen består selvfølgelig ikke av slike prismer heller, men av vannmolekyler. Måten vannmolekylene er bundet sammen på er vist i Fig. 3. De danner sekskantede ringer som danner innmaten i prismene i Fig. 2b. At snøkrystallene blir sekskantede er nesten litt tilfeldig. Ved høyere trykk dannes is med annen symmetri enn den heksagonale vi er så kjennt med, og noen av de andre høytrykksformene ville kunne gitt firkantede snøkrystaller.
Dersom en krystall hadde bestått av så få prismer som den i Fig. 2b, ville den vært forsvinnende liten. Det er omtrent 1.300.000 prismer langs en enkelt arm på en snøkrystall som er 1 mm, og ikke 17 som i figuren.
Fig. 3.Plasseringen av vannmolekylene i de heksagonale prismene som bygger opp strukturen til høyre i Fig. 2. De røde kulene er oksygen og de hvite er hydrogen.