Hva er en arbeidsmappe?
En arbeidsmappe kan være en fysisk mappe eller en folder på datamaskinen der man samler beskrivelser av undervisningsoppgaver og prosjekter, refleksjoner rundt undervisning, kursbevis og andre relevante dokumenter.
Hvordan starte på en arbeidsmappe?
Ofte kan det være utfordrende å starte på en pedagogisk mappe. Da kan det være lurt å skrive ens undervisningshistorie og starte med først gang man begynte å undervise.
Råd for å komme igang:
- Fortsett på setningen "Første gang jeg underviste ... "
- Få en venn til å intervjue deg om dine erfaringer rundt undervisning.
- Skriv ned hvilke opplevelser du har hatt som underviser som har vært viktige og hatt betydning for din utvikling som underviser.
Hvordan bruke arbeidsmapper som en journal?
Arbeidsmappen kan fungere som en journal for å dokumentere hvilke valg man tar i undervisningshverdagen og hvilke konsekvenser de gir. Det kan være hensiktsmessig når man ønsker å sikre at etablert praksis er godt begrunnet eller når man gjør noen endringer på undervisningen.
Det kan være nyttig å beskrive endringene og konsekvensene:
- Underviningsstatus
- Hva vil man endre?
- Hvordan har man endret?
- Hva er begrunnelsen for at man endret og hva er målsetningen med endring?
- Hvordan det har gått?
- Hva man har lært?
I arbeidsmappen kan man notere seg fremtidige målsetninger for å følge progresjonen i undervisning og ens egen utviklingen som underviser.
Hva er en pedagogisk refleksjon?
I en pedagogisk mappe som vi skal presentere til et bestemt formål legger vi ofte vekt på positive aspekter, men en pedagogisk refleksjon skal være en kritisk refleksjon over positve og negative erfaringer. Da er det viktig å få fram ulike sider som også kan være vanskelige eller kompliserte, og man viser hvordan man observerer studentenes læring, jobber med undervisning og løser utfordringer.
Eksempel på en pedagogisk refleksjon:
"Mine første erfaringer med undervisning kom allerede som biologistudent, da jeg jobbet som hjelpelærer og lab-instruktør. Min undervisningsfilosofi den gangen var å alltid kunne svare på spørsmål, forklare så godt jeg kunne og sørge for at studentene likte meg. Jeg fikk alltid gode tilbakemeldinger som en god «formidler». Jeg var derimot ikke bevisst på forskjellen mellom formidling og undervisning.
Jeg vil ikke beskrive de første årene som ubevisste, men heller at bevisstheten har utviklet seg jo mer kunnskap og kompetanse jeg har ervervet rundt undervisning over tid. I starten når jeg foreleste hadde jeg behov for kontroll. Jeg kunne bruke timevis på å forberede 2x45 minutters forelesninger – helst uten pustepauser eller rom for spørsmål. Jeg kunne til nød ta imot spørsmål i pausen. Underveis i forelesningene hadde jeg bestemte forventinger til studentenes oppmerksomhet og atferd, og jeg ble skuffet og irritert dersom de ikke hang med. Jeg forventet at de forberedte seg, det irriterte meg at de ikke gjorde mer enn akkurat nødvendig og jeg ble skuffet over innleveringer og eksamensresultatene. Min holdning til undervisningen og studentene var det Biggs kaller nivå 1-tenkning – «what the student is» (J. Biggs & Tang, 2011; J. B. Biggs, 1999). I dette ligger det at så lenge jeg, i mine øyne, presenterer stoffet på best mulig måte, er det opp til studentene å forvalte mitt bidrag på en måte som sørger for at de lærer. De har ansvaret for sin egen læring. De som ikke tar dette ansvaret er late, mangler motivasjon og/eller mangler evne til å lære. Heldigvis har dette endret seg."