Scholarship of Teaching and Learning
På denne siden finner du ressurser som du kan bruke for å utvikle deg selv som underviser. Ved UiO er utdanningsfaglig utvikling basert på SoTL-prinsippene.
SOTL-prinsippene
Når du tar i bruk nye, innovative undervisningsmetoder, kan du begynne å lure på hvilke effekter det har hatt. SoTL er en systematisk undersøkelse av undervisning og læring og har som mål å forbedre undervisningspraksis og fremme læring, ved å systematisk samle, analysere og dele kunnskap om effektive undervisningsmetoder. Hva har vært virkningen av endringene du har gjort? Har det hatt innvirkning på studenttilfredshet? Studentengasjement? Studenters læring? Tjener de nye læringsaktivitetene alle studentene like godt, eller er det noen studenter som drar større nytte av dem enn andre? Når du forsøker å utforske disse spørsmålene gjennom grundig undersøkelse, engasjerer du deg i SoTL.
De fire SoTL-prinsippene er:
- Studentenes læring i fokus
- Refleksjon rundt egen praksis og utvikling over tid
- En forskende tilnærming
- Deling av kunnskap i et kollegialt fellesskap
SoTL-prinsippene ligger til grunn for hvordan du dokumenterer din utdanningsfaglige kompetanse i en pedagogisk mappe både ved ansettelser og opprykk, og ved merittering. Les mer om hvordan SoTL-prinsippene er operasjonalisert på nettsiden for meritteringsordningen ved UiO.
En forskende tilnærming til undervisning
Å ha en forskende tilnærming til egen undervisning betyr ikke nødvendigvis at man skal bli utdanningsforsker. Snarere tvert imot. En forskende tilnærming betyr først og fremst at vi tar forskerbrillene på og tenker på undervsiningen vår son et forskningsprosjekt.
Å ha en forskende tilnærming til egen undervisning kan i hovedsak deles inn i tre ulike kategorier:
- De undervsiningsmetodene vi bruker i undervsiningen skal være forskningsbasert, dvs metoder som er vist gjennom forskning å gi økt læringsutbytte hos studentene. For eksempel er studentaktive læringsformer der studentene deltar aktivt i sin egen læringsprosess i samarbeid med medstudenter og undervisere udiskutabelt.
- Undervisningen vi gir studentene skal være forskningsnær og skal bringe studentene til forskningsfronten av det faget vi underviser. Gjennom caser og eksempler skal studentene få kjennskap til hvor forskningen står per i dag. Dette bidrar til at studentene forstår hvordan kunnskap innen fagfeltet både genereres og evalueres.
- Vi skal gå inn i egen undervsining med et forskende blikk der vi planlegger, gjennomfører, evaluerer, søker litteratur, endrer og utvikler. Vi kan se på egen undervsining som et forskningsprosjekt der studentenes læring er hypotesen, undervsiningsaktivitetene er eksperimentene, vurdering av studentenes læring er resultatene og refleksjon samt diskusjon med kollegaer er analysen som til sammen kan bidra til stadig forbedring og utvikling av undervisningsprosjektet.
Når vi tar hensyn til de tre kategoriene har vi en forskende tilnærming til egen undervsiningspraksis.
Hva slags underviser er du?
Vanligvis, når undervisere starter sin undervisningskarriere, fokuserer de hovedsakelig på sin egen rolle i klasserommet (trinn 1: selv). Når de har mestret denne rollen, i det minste til egen tilfredshet, skifter fokuset deres til forståelsen av fagstoffet de underviser i (trinn 2: fag) og deretter til studentenes evne til å ta til seg det som blir undervist (trinn 3: student). Med denne siste endringen kommer et mer generelt fokusskifte fra undervisning til læring, som begynner i trinn 3 med et fokus på å hjelpe studentene til å bli mer mottakelige for fagstoffet (trinn 3: student som mottakelig). Deretter endrer ofte fokuset seg til å hjelpe studentene med å bruke og anvende det de har lært (trinn 4: student som aktiv) for deretter å hjelpe dem med å lære å lære og å være selvstendige i læringsprosessen (trinn 5: student som uavhengig). Fem-trinnsmodellen over ble utviklet av Peter Kugel i 1993:
Som underviser, på hvilket nivå anser du deg selv for å være og hvorfor?
Modellen kan være til hjelp for å sette ord på hvor man er eller ønsker å være. I de fleste tilfeller vil man oppleve at man kan være på flere nivåer samtidig, og man kan også være på et høyere nivå dersom man underviser i temaer man føler seg trygg på. Derimot hvis man underviser i temaer man er mindre trygg på kan man oppleve å være mer fokusert på seg selv enn på studentene. Med trening og erfaring vil man derimot raskere nå de høyere nivåene.
Diskuter gjerne med en kollega.
Utviklingsprosjekter
Studiekvalitetsmidler
Hvert år kan fakultetet, i samarbeid med senter for beregningsorientert utdanning (CCSE), dele ut studiekvalitetsmidler på inntil 2.5 millioner kroner til utviklingsprosjekter. For å sikre pedagogisk opplegg og oppfølging, må søkerne som får innvilget midler ta kontakt med KURT og/eller CCSE for pedagogisk veiledning for prosjektet.
Delingsarenaer ved MN-fakultetet
REAL Undervisning
REAL undervisning er MNs seminarserie for kvalitetsutvikling av undervisningen. Vi kickstarter hvert semester med ulike foredrag for alle som jobber med undervisning på MN.
REAL Prat
REAL Prat er en delingsarena hvor vi diskuterer ulike temaer som er relevant for undervisningen på MN.
Pedagogisk mappe – til opprykk og merittering
Det blir stadig høyere krav til pedagogisk dokumentasjon og utvikling for akademikere på universitetet. Her kan du lese mer om hvordan du dokumenterer din utdanningsfaglige kompetanse gjennom en pedagogisk mappe
Utdanningsfaglig utvikling er av betydning for ansettelser og opprykk, samt merittering av utdanningsfaglig kompetanse ved UiO.
Les mer om hvordan du jobber frem en pedagogisk mappe
Universitetspedagogisk utdanning
LINK - Senter for læring og utdanning tilbyr universitetspedagogisk utdanning til faste og midlertidig vitenskapelig ansatte. Les mer her.