Erik vokste opp i Oslo, i en familie med sterke matematikktradisjoner. Etter avlagt cand. real eksamen ved UiO i 1955 var han forskningsstipendiat i to år før han ble ansatt ved UiO som universitetslektor i matematikk. Han ble utnevnt til dosent i 1963, samme år som han ble dr. philos, og ble deretter professor i 1975. Sammen med Karl-Egil Aubert fortjener Erik mye av æren for at moderne matematikk gjorde sitt inntog i Norge på 1950-tallet. Senere hadde han en ledende rolle i MI’s utvikling som en markant forsknings- og undervisningsinstitusjon, og i planleggingen og utformingen av matematikkbygningen på Blindern. Han påtok seg også en rekke administrative verv, bl.a. for Forskningsrådet, og var et aktivt medlem av det norske Videnskaps-akademiet.
Erik var en elsket foreleser og satte dype faglige spor etter seg. Hans geometriske innsikt kom virkelig til sin rett i funksjonalanalysen, og hans bok om konveksitetsteori fra 1971 er fremdeles høyt skattet. I mange år arbeidet han iherdig sammen med sin nære medarbeider og venn, Fred W. Shultz, og i 2003 fullførte de et fremragende tobindsverk om tilstandsrommet til operatoralgebraer. Her fikk han utnyttet sine store kunnskaper innen kvantemekanikk.
Erik var en givende samtalepartner, alltid interessert i å høre om andres prosjekter og beskjeden på egne vegne. Han var familiekjær og glad i friluftsliv, gjerne i Bærumsmarka eller i Nannestad. I fritiden leste han mye, spesielt om politikk, historie og naturvitenskap, og det resulterte i mange spennende diskusjoner ved lunsjbordet. Han var en meget samfunnsinteressert person og engasjerte seg kraftig i kampen mot atomvåpen; han tok en lederrolle også i dette arbeidet.
Vi var så heldige at Erik kom nesten daglig til sitt kontor på Instituttet helt frem til april i år. Vi er takknemlige for all den tiden vi fikk sammen med ham. Våre tanker går til hans kone, Ellen, og til hans barn og barnebarn, som betydde så mye for ham.
Geir Dahl og Erik Bédos, på vegne av hele Matematisk Institutt, UiO.