Referat av møte i Bachelorrådet

Godkjenning av innkalling og referat

Saker under eventuelt

18/3

Gjennomgang og diskusjon av rapporter fra eksterne programrådgivere. Rapport fra Jan Ubøe, ekstern programrådgiver for MAEC-programmet. Rapport fra Runar Ile, ekstern rådgiver for MAMI-programmet.

Hensikten er å gå gjennom rapportene og ta dem som utgangspunkt for diskusjon. 

I rapporten til MAMI eksternprogramrådgiver, Runar Ile, i tillegg til å evaluere, synliggjør han eksisterende tiltak som finnes på MI (og MN), forklarer hvordan Bachelorrådet er tenkt å fungere, og framhever at det er rom for forbedringer, som f.eks.
- å oppfordre fast ansatte til å møte studentene uformelt utenom oppsatte tiltak (gjerne senere i studieløpet);
- å stille seg selv spørsmål om MAMI er yrkersforberedene eller fortrinn til master (karriereintervjuene gjenspeiler sistnevnte)
- å ta med emnerapportene i medarbeidersamtaler
- å snakke mer om undervising og ansvarliggjøre de faglige for undervisning
- å rekruttere blant "riktige grupper" og holde på de som starter
- å finne ut hvorfor studentene faller fra

I forbindelse med det siste punktet ble det diskutert hvorvidt en fritt sammensatt bachelorgrad påvirker frafallet, at det er vanskelig å "fotfølge" studenter for å finne ut hvor de forsvinner (innad fakultetet eller helt) og hvorfor, samt at vi bør få fakultetet til å bli mer interessert i problematikken. Er det "for lett å komme inn" på våre programer, slik at studentene søker seg inn for så å søke overgang til andre programmer? Det ble også nevnt at vi bør observere hvorvidt R2 krav, i kombinasjon med grensesnitt som MAMI har hatt de siste 2 årene (MIT-H16 og MAMI-H17) kommer til å endre massen som søker seg inn på programmet.

I presentasjon av sin rapport, framhever MAEC eksternprogramrådgiver, Jan Ubøe at det bør finnes en konstant måte å beregne tallene på slik at man kan sammenligne disse; fokuserer på strykprosent i emner som inngår i MAEC og konkluderer med at denne bør gå ned samtidig som man opprettholder høyt nivå på emnet. 

I diskusjonen ble det framhevet at det bør være samsvar mellom innhold i emnet og eksamen og at vi bør gjøre oss noen tanker om hvordan vi lager eksamensoppgaver og jobbe litt med denne prosessen. Det ble også nevnt at i denne prosessen man må tenke på at det er flere emner som bygger på hverandre og at det bør være sammenheng der. Det var også diskutert om nivå på begynneremner er for høyt, om man skremmer studentene bort og at eksamenssett bør være mer forutsigbart. Å finne balansen mellom den tankegangen og det at det bør finnes en viss brede slik man også går gjennom stoff som ikke er direkte eksamensrelevant (universitetsnivå). I forbindelse med samme tema ble det også diskutert at studentene trenger og vil ha en forventningserklaring, hva som er viktig for eksamen, slik at de selv kan ta en vurdering på hva de investerer tid i. 

Det at de fleste av de begynneremnene også brukes i andre programmer ved MN-fakultet ble også tatt opp og hvorvidt dette hindrer at emner "skreddersys" for våre programmer. 

18/4

Gjennomgang og diskusjon av rapport om studentenes bruk av undervisningstilbud ved Paul Aleksander Maugesten.

Undersøkelsen baserer seg på spørreundersøkelse sendt til studenter i 3. og 5. semestersemner, samt dybeintervjuer av utvalgte studenter (120 studenter, sendt til ca. 350).

Undersøkelsen omtaler organiserte og uorganiserte undervisningstilbud. Av organiserte tilbud er forelesningene mest benyttet benyttet. Hvordan endrer bruken seg i løpet av semestre? Podkastene brukes i størst grad! Bra læringsutbytte. Gruppetimene ikke så godt brukt (mest før obliger og før eksamen). Plenumsregningene er ikke brukt i like stor grad og det ble nevnt at podcast brukes i stedet, da man kan spole over oppgavene som man har fått til på egenhånd. Bruken endres i forkant av obliger og eksamen på alle organiserte tilbud. 

De uorganiserte tilbudene ligger generelt høyt på læringsutbytte, selvstudium høyt brukt. Nettressurser brukes i tillegg til annet og ikke som erstatning. Kollokvium brukes av nærmet 35% studenter, men det er også spørsmål om hva som er organisert kollokvie og hvor mange medlemer. 60% av studentene erstatter ikke organiserte tilbud med noe annet tilbud. Studentene rangerte også læringsaktivitetene etter læringsutbytte, der selvstudium var ga best læringsutbytte, så forelesningene og deretter podcast.

Det blir kommentert at dette må variere fra emne til emne. Oppmøte på forelesninger i noen emner er nede på 10-20%. Bekymringsfullt at folk tror at man kan erstatte et aktivt studiemiljø med selvstudium med egen data hjemme. 

Ønskede endringer:

- 20% svarte at de ikke ønsker noe som helst. Veldig individuelle ønsker.

- Flere som har svart at de ønsker podcast. Noen av disse til repetisjon, mens andre ønsker det som en fast læringsplatform, slik at forelesningene kan bli brukt til vanskelige problemstillinger

- Orakeltimer før eksamen også i avanserte emner

Det ble kommentert at det er mange problemstillinger for undervisningen vår. Tallene blir litt skjeve, da under halvparten av studentene meldt til eksamen har besvart undersøkelsen. De andre bruker kanskje undervisningen i mindre grad. Dette må vi gjøre noe med. Frammøte på forelesninger er lavere enn det rapporten viser. De som svarer på undersøkelsen er aktive studenter som benytter seg av undervisningstilbudet. Det ble problematisert at gruppetilbudet benyttes for lite. Noen av studentene kan mene at de får mer gevinst av å jobbe alene. Dette gjenspeiles også i undervisningen, noen vil få godt utbytte av undervisningen uten forberedelser, mens andre vil trenge å gå gjennom nytt stoff i forkant for å dra nytte av undervisningen.

Det blir også påpekt at obligatoriske aktiviteter trumfer idealisme, det kan tenkes at obligatoriske tilbud tar studentene fra våre tilbud med frivillig oppmøte. Obligatoriske aktiviteter har både positive og negative sider ved seg. Kan fort bli en konkurranse med mange obliger der forelesere kjemper om oppmerksomhet rundt sitt emne med obligatoriske oppgaver. Man kan se konturene av dette ved FI. 

MI opererer med både åpne og lukkede grupper og det jobbes med å utvikle gruppeundervisningen og plen. Bl.a. skal det gjennomføres ped-kurs i regi av CCSE i MAT-INF1100 denne høsten. Det ble tatt opp at både åpne og lukkede grupper har sine fordeler og ulemper. Ved åpne grupper vil studentmassen variere fra gang til gang og føre til et usikkert sosialt miljø der det kan være vanskelig å føle seg komfortabel nok til å ta ordet eller å stille spørsmål. Lukkede grupper har varierende oppmøte, og kan føre til dårligere benyttede undervisingsressurser.

18/5

Eventuelt