Tilstede:
Nikolai B. Hansen, Runar Ile, Kristian Ranestad, Tom Lindstrøm, Ella Wolff Kristensen, Jan Ubøe, Andreas Austeng, Kent-Andre Mardal, Vegard Enerstvedt, Ida Scheel, Paul Aleksander Maugesten og Biljana Dragisic (sekretærer)
Meldt forfall: Kim Frøyshov, Kjell Arne Brekke, Knut Mørken
Referat
|
Godkjenning av innkalling og referat |
|
| Saker under eventuelt | |
| Innkalling og referat - ingen innvendinger | |
|
18/6 |
Semesterstart (studiedministrasjon orienterer) Det var, stort sett ikke spørsmål om denne orienteringen kun noen kommentarer om hvor studentene komer fra - flertallet fra Oslo og Akershus. |
|
18/7 |
Emneevaueringer bacheloremner (vedlegg: fagutvalgets evalueringer, emnestatistikk V18) Bachleorrådet så på nøkkeltall (antall kandidater/møtt/bestått) i største emner ved MI V18 + emner med stor strykeprosent
MAT1110 antall* / møtt / bestått *antall studenter rett før eksamen. Tall på oppmeldte til emnet i starten av semestret er høyere. Kommentarer: Årsaker til bedre bestått og møtt statistikk kan være en annen faglærer, annerledes opplegg som resultat av tiltak satt i gang etter evaluering av gjennomføringsstatistikk fra V17. Like "gode" tall kan kanskje ikke forventes til neste år. Studentrepresentantene meddeler at eksamenssett var mer representativ i forhold til stoffet gjennomgått og at obligatoriske oppgaver V17 tok mye tid, som ikke var tilfelle V18. Det er åpenbart fra vurderingen at studentene oppfatter foreleser som veldig engasjert og at han gjør en bra jobb. Men det kommer ikke tydelig frem hva nøyaktig som er bra, og eventuelt hvilke egenskaper ved "bra" som har overføringsverdi og kan læres bort. Kanskje bør man tydeliggjøre når man gjør det bra siden stolthet er et viktig moment i denne sammenhengen? Hvordan skal man kunne gjøre det, i så fall? Det ble nevnt at IFI har hatt pris til forelesere og brukt de til å synliggjøre sine flinke forelesere, og at MN har egne priser til forelesere som deles ut på bakgrunn av fagutvalgets forslag. Noen institusjoner har egne oppryksordninger for fremdragende forelesning. Sist nevnte kommer som bestilling fra departementene. Det ble også nevnt at noe av det er personalpolitikk. Det er viktig å forstå (og synliggjøre) hva "de flinke" gjør. Men det er ikke enkelt å finne riktig arena for "synliggjøring". Er "REALundervinsing", riktig arena? Er det i det hele tatt mulig å "kopiere" ikke personlige deler av undervisningen? Tallene kan også sees i sammenheng med undervisningstilbud, læringsutbytte og bruk av de forskjellige undervisningsformer (se rapport om læringsutbytte ved bruk av forskjellige organiserte og ikke organiserte undervisningstilbud). Det er bekymringsfult at oppmøte på plenumsregninger og gruppeøvelser er så lavt. Dette går gjennom på flere av fagutvalgets evalueringer. Studentrepresentanter mener at mange synes at gruppeøvelser er nyttige, men at plenum ikke er besøkt fordi man ser på podcast og kan få en bekreftelse på at man har gjort oppgaver riktig. Det ble også stilt spørsmål om plenumsregninger bør erstattes av en annen løsning (i og med at det er så nyttig å spole seg, ved å bruke podcast, frem til "riktig" oppgave). Men det kom også frem at gruppetimer er ganske uerstattelige og at vi bør sørge for å få bedre oppmøte på de. I forbindelse med forsøk for å få opp oppmøtetall, gjøres det nye forsøk med gruppeundervisning i MAT1100 og MAT-INF1100. Disse forsøkene inkulderer skolering av gruppelærere. Det forsøkes to forkjellige ting i disse to emnene, men bakgrunn og formålet er likt: å få gruppeundervinsing til å fungere bedre. Ekstern programrådgiver for MAMI nevner at det å forsøke å involvere faglærer i gruppeundervisning gir en ny dimensjon, der gruppetimen kjennes som forlengelse av forelesningen. Studentrepresentanter nevner at bachelorstudenter trenger lokaler til kollokvier. MAT2400 antall* / møtt / bestått *antall studenter rett før eksamen. Tall på oppmeldte til emnet i starten av semestret er høyere. Dette er også et av emnene som ble tatt tak i. Det er noe lavere strykprosent;
MAT2200 antall* / møtt / bestått *antall studenter rett før eksamen. Tall på oppmeldte til emnet i starten av semestret er høyere. Høy strykeproosent i MAT2200: 52%. Samtidig kommer det frem i rapporten fra faglæreren at det aldri var mer enn ca. 30 studenter på forelesninger. Det har, for øvrig, skjedd en glipp i kvalitetssjekk av eksamenssettet. Kontroll av eksamenssettet på forhånd bør tas enda mer alvorlig. Forrige og neste foreleser skal se på det. Vi skal forsterke denne eksamenskontrollen. I forbindelse med den forsterkende eksamenssettkontroll ble det stilt spørsmål om det finnes det en instruks for hva en skal gjøre som foreleser. Vi har årshjul og beskrivelser for prosessen rundt eksamen. Men det krever mer: kulturen må endres! Emneansvarlige skal ha møte med Tom (i funksjon vikarierende undervisningsleder) i høst for å se på dette emnet (med tanke kommentar om at emneansvarlig skrev i rapporten noe om det "vanskeligste" emne og at pensum bør oppdateres).
MAT3440 antall* / møtt / bestått *antall studenter rett før eksamen. Tall på oppmeldte til emnet i starten av semestret er høyere. Noenlunde høy strykprosent i MAT3440 (37%) kan skyldes det at emnet er nytt og ikke har satt seg. Det vil være naturlig å se på emnet og gjøre noen justeringer. Her bør det også stilles spørsmål om studentene har gode nok forkunnskaper. Kanskje er høy strykprosent resultat av det at vi ikke har riktig studentgruppe? Studentrepresentantene nevner at sammensetting i studieløpet kan ha noe å si om gjennomføring: emnet kan være nedprioritert grunnet de andre "tunge" emnene i semestret som tas samtidig. MAT1050 antall* / møtt / bestått *antall studenter rett før eksamen. Tall på oppmeldte til emnet i starten av semestret er høyere. 19% stryk; nytt emnet: vil være revidert videre for neste gang. MAT2100 antall* / møtt / bestått *antall studenter rett før eksamen. Tall på oppmeldte til emnet i starten av semestret er høyere. Dette emnet hadde lav strykeprosent; muntlig eksamen: har det noe å gjøre med lav strykeprosent? Morsomt emne med gode tilbakemld. |
|
18/8 |
Mentorordning (Kristian Ranestad innleder til diskusjon) Undervisningsleder orienterte om ideen å ha mentorordning for bachelorstudenter. Det ble forsøkt andre steder. Ideen går ut på at alle studenter skal ha hver sin mentor. Undevisningsleder foreslår å ha ordningen for alle programmer. Ikke noe håndfast, men foreslås at ordningen begynner tidligst i 2. semester (potensielt 3.). Formen på ordningen er ikke fastsatt og det idemyldres fortsatt om hvordan en slik ordning skal kunne gjennomføres. I Bergen har lignende ordning blitt forsøkt: går ut på at alle ansatte har ansvar for 3-4 studenter. |
| 18/9 |
Utviklingssemester (revisjon av anbefalte utvekslingsavtaler) Studiekonsulent som jobber med utveksling viser sider om utveksling. Informasjon foreligger flere steder og kan virke litt uorganisert noen steder. MAMI: pusher Svalbard, men forslag til frie emner ble det ikke gjort så mye av. Dette må jobbes med. Vi må få på alle studieretninger, siden anbefalinger skal være forskjellige på forskjellige studieretniner. Det er behov for å synliggjøre bedre emner som foreslås som frie med tanke på bredde/og eller fordypning vs. fordypning som trenges for å kvalifisere for mastergrad. Studieopphold i utlandet: anbefaling fra programrådet må revideres. Det er kanskje best å se på engelskspråklige læresteder og foreslå emner derifra da de kan virke som mest populare.
|
| 18/9 | Eventuelt |
| Kristian Ranestad Leder |
Biljana Dragisic og Paul A. Maugesten Sekretærer |