Orienteringssak:
Sluttrapport for MAEC av Jan Ubøe.
I presentasjon av sin rapport oppsummerer Ubøe med følgende 6 konklusjoner:
• MAEC programmet fremstår som vel gjennomarbeidet fra et faglig synspunkt.
Matematikkemnene i kombinasjon med programmeringsemner virker moderne og godt gjennomarbeidet. Derfor er eksternrådgiverens konklusjon at det ikke er noe grunn til å endre på noe der.
• Forsøk med nye opplegg som også setter søkelys på sosiale ferdigheter bør være et prioritert satsingsområde i årene fremover.
Ubøe mener at forbedringspotensialet ligger i mer aktive undervisningsformer, da de fleste holder seg til de gamle undervsningsformer. Og han utfordret instituttet til å ligge i spissen av utviklingen knyttet til mer aktive undervisningsformer i matematiske fag.
• Instituttet gjør en god jobb med sosiale tiltak for å inkludere studentene i starten av studiet.
Ubøe mener at læringsmiljøet på programmet er OK, og føyer til at aktive undervisningsformer også kunne ha bidratt til det sosiale. Det bør derfor prøves ut etter hans mening.
• Rekrutteringen er bekymringsfullt svak og for mange faller fra underveis.
Med dårlig rekruttering og frafall på over 50% nærmer MAEC seg en kritisk masse.
• Svekket posisjon i forhold til andre institutter kan bli et stort problem.
Her refereres de til varslede endringene om at Fysisk institutt ønsker å innføre sine egne matematikk-emner. Dette vil påvirke inntektene til instituttet, som ikke vil ha samme omfang av service-emner, dersom en slik endring skjer.
• Problem utover instituttets grenser om tilstrømmingen til MAEC tørker ut. Jeg tror ingen er klare til å overta.
Dersom MAEC tørker ut er det bekymringsfullt hvem som skal overta den rollen i norsk finansliv, mener Ubøe. Derfor er det hans mening at det må finnes en måte å få en form for fortsettelse av dette eller lignende program på et fornuftig vis.
Diskusjon/kommentarer til MAEC sluttrapporten:
Under diskusjonen ble det nevnt at vi er klare over rekrutteringsproblematikken og at vi er bekymret for rekrutteringen. Det kan være forskjellige grunner til dårlig rekruttering. Dersom søkertallene fortsetter å falle, må gjennomføringen opp for at programmet skal overleve.
I diskusjonen ble det også påpekt at det er enkelte emner som påvirker statistikken vår negativt. Vesentlige spørsmål som vi må stille oss da er: Skal vi, for eksempel, gjøre noe med det at MAT2400 nå er obligatorisk for alle studieretninger? MAEC-studentere har betraktelig lavere gjennomføring på dette emnet enn noen av de andre programmene. Man bør også se på noen spesifikke ECON-emner, da MAEC-studentene har dårligere gjennomføring enn samfunnsøkonomene.
Når det gjelder sosiale tiltak, ble det kommentert at tiltakene er gode i starten av studiet, men at det mangler videre oppfølging utover i studiet. I og med at det er mange som skal "reddes" på grunn av dårlig rekruttering og svak gjennomføring, bør det jobbes videre med å forbedre sosiale tiltak utover første semester.
Som kommentar til bemerking om aktive undervisingsformer fra rapporten til Ubøe, ble det nevnt at det også er trykk fra fakultetet om å gjøre noe med undervisningsformene. Det ble også føyd til at vi i stor grad har aktive undervisningsformer, gruppeundervisning, men at dette tilbudet ikke benyttes veldig aktivt av studentene og aktiviteten på gruppene kan variere mye, spesielt nå når opplegget har blitt gjennomføres via Zoom. I tillegg er det objektivt utfordrende å skrive matematikk på Zoom og studentene har ikke digitale verktøy til å skrive matematikk digitalt.
Ubøe kommenterer at noen av de nevnte utfordringene kan løses ved obligatorisk oppmøte, da dette vil føre til mer aktivitet for de som faktisk møter opp på gruppetimene. Når opplegget fremstår som semiobligatorisk må folk være litt med.
Ang. det å skrive matematikk på Zoom, kommenterer Ubøe at opplegget må reorganiseres litt for at det skal kunne fungere digitalt også. For eksempel kan dette løses ved en "selvforsynt" ordning der de får alt på arket som faglærer deler. Dette krever en del jobb fra faglærer. De gamle gruppeoppgavene kan i så fall benyttes som selvstudiumsoppgaver. De oppgavene som gjøres og diskuteres på gruppetimene er oppgaver som skal gjøre studentene i stand til å gjøre selvstudiumsoppgavene.
Programleder for MAEC kommenterer at obligatorisk fremmøte har vært diskutert, men at felleskapet har landet på å ikke innføre dette.
ØI-representant kommenterer at lav gjennomføring på noen ECON-emner (spesielt ECON3220) kan være pga. faktum at undervisningen er satt opp og tilpasset samfunnsøkonomistudenter, som kan mindre matematikk enn MAEC-studentene. Det kan være et objektivt problem å formidle vanskelighetsgraden på disse emnene til MAEC-studentene. Det er utfordrende å tilpasse undervisning til to grupper med forskjellig faglig bakgrunn.
Sluttrapport MAMI av Runar Ile
Ile presenterer sin rapport med noen oversiktstall:
- Rekruttering og gjennomføring: det utdannes 26 MAMI-ere i året i gjennomsnitt. Dette er et lavt tall!
- Kun 32% gjennomfører MAMI/MIT. 23% på normert tid eller raskere.
- Gjennomføringen i starten kan virke god ettersom 63% av de som startet studiet begynner på 3. semester og da tror man at prosessen med å sile ut de som ikke ønsker å studere på MAMI er avsluttet. Men 1/3 forsvinner dessverre også i løpet av det andre året.
Det ble kommentert at vi generelt mister en del studenter til andre programmer ved MN( spesielt fysikk og informatikk), en del fullfører i stede en fritt sammensatt bachelorgrad og noen bytter til MAEC
Ile stiller seg undrende til det at det er 75 som begynner på master men likevel kun 26 uteksaminerte MAMI-ere i året. Hvor kommer resterende mengde studenter som får opptak til master fra?
Og da, i og med at de ikke tar MAMI, men oppnår lignende eller samme kompetanse, hvorfor tar de ikke MAMI, men velger en annen måtte å få kvalifikasjon på før de starter på master?
Ile påpekte også at det er 5 andre kapitler i rapporten.
- Sosial- og fagkultur er særlig viktig å gjøre noe med også etter det 1. året. Instituttet bør tilrettelegge for langt flere og inkludere de faglig ansatte til tiltak for studenter etter det 1. året. Temaer om hva man kan bli kan være relevante i denne sammenhengen og instituttet må tilrettelegge for at langt flere faglig ansatte skal være en del av denne prosessen.
- MAT-emner som er felles på MAMI: det er veldig stor vekt på kalkulus og algebra. Det er i liten grad det matematikk er. Formell argumentasjon er matematikk. Det er ganske ineffektivt å kun basere matematikken på det slik som det er gjort i dag. Studentene vi får har kun hatt 13 år med regning, så det kan være utfordrende med en slik endring.
- Studentene vil ha flere oppgaver og trening. Man bør derfor ha databaser på oppgaver. De ønsker seg også flere tilbakemeldinger på oppgaver de gjør.
- Flere eksamensoppgaver: større variasjon, innhold og type. Ikke pugging av beviser, men heller argumentasjon.
- Undervisning og det å snakke om den er vanskelige og sensitive ting. Slik som det er nå virker det at det samarbeides om undervisningen i liten grad. MI må derfor legge til rette at man snakker mer om undervisning. Det ble gjort en god start med dette da man laget undervisningslagene, der det er et lag på 3 som skulle samarbeide om undervisningen og eksamen i et emne. Det er imidlertid ikke sikkert hva som har skjedd med dette tiltaket. Man bør kanskje undersøke om det skal fortsettes med det og gjøre dette på alle emner og jevnlig, ikke bare når det oppstår en utfordring i et emne med 30% stryk.
Det ble kommentert at det siste punktet er spesielt viktig å ta med seg videre og at det bør gjøres til rette for at emneansvarligopplegget, satt i gang for noen år tilbake i tid, vekkes og aktiviseres igjen i større grad.
|