Løsningsforslag nr. 1 for MA 001 høsten 2000

Oppgave 1

(a)

Den opprinnelige absolutte temperaturen er T0 = 20.0 + 273.15 = 293.2 grader Kelvin. Den nye absolutte temperaturen er T1 = 40.0 + 273.15 = 313.2 grader Kelvin. Vekstfaktoren er T1/T0 = 1.0682 = 1 + 6.82/100.

Den prosentvise økningen i absolutt temperatur er derfor 6.82%.

Vekstfaktoren for varmeutstrålingen er lik

P1/P0 = (aT14)/(aT04) = (T1/T0)4 = (1.0682)4 = 1.302 = 1 + 30.2/100.

Den prosentvise økningen i varmeutstrålingen er derfor 30.2%.

(b)

La T0 = 293.15 være den opprinnelige temperaturen, og la T være den nye temperaturen, målt i Kelvin. La P0 = a T04 være den opprinnelige varmeutstrålingen og la P = a T4 være den nye varmeutstrålingen. Da er P = 2 P0, så

a T4 = 2 a T04,
dvs. (T/T0)4 = 2, så T = T0 21/4 = 293.15 x 1.1892 = 348.62 grader Kelvin. Denne temperaturen er lik 348.62 - 273.15 = 75.47 grader Celcius.

Legemets nye temperatur er 75.47 °C.

Oppgave 2

(a)

(b)

(Området mellom x-aksen, y-aksen og de tre hellende linjene skraveres.)

Det øvre venstre hjørnet er bestemt av likningene 2x+2y=360 og x+3y=400. Den første likningen kan skrives x+y=180. Ved subtraksjon fås 2y = (x+3y)-(x+y) = 400-180=220, så y=110. Innsatt i x+y=180 gir dette x=70. Alternativt kan x=70 settes inn i de to likningene, som så begge gir at y=110.

Det nedre høyre hjørnet er bestemt av likningene 2x+2y=360 og 2x+y=300. Ved subtraksjon fås y = (2x+2y)-(2x+y) = 360-300 = 60. Innsatt i 2x+y = 300 gir dette x = (300-60)/2 = 120. Alternativt kan x=120 settes inn i de to likningene, som så begge gir at y= 60.

Områdets to hjørner i 1. kvadrant har xy-koordinater (70, 110) og (120, 60).

(c)

Vi finner først resten av områdets hjørner.

Hjørnet på x-aksen er bestemt av y=0 og 2x+y=300, som gir x=150. Hjørnet er (150, 0).

Hjørnet på y-aksen er bestemt av x=0 og x+3y=400, som gir y=400/3 (= 133.3). Hjørnet er (0, 400/3).

Det siste hjørnet er origo, (0, 0).

Vi beregner funksjonsverdien f(x, y) = x + 2y i de 5 hjørnene:

Den største verdien finnes i (x, y) = (70, 110). Den antatte mottakergleden f er størst hvis det leveres 70 harde og 110 myke pakker.

(d)

Vi beregner funksjonsverdien g(x, y) = 1.4x + 1.2y i de 5 hjørnene:

Den største verdien finnes i (x, y) = (120, 60). Den justerte mottakergleden g er størst hvis det leveres 120 harde og 60 myke pakker.

Oppgave 3

(a)

f0(x) = 4 cos(x) + 3 cos(x) = 7 cos(x) har middelverdi 0, amplitude 7, periode 2pi og akrofase 0.

(b)

fpi/2(x) = 4 cos(x) + 3 cos(x - pi/2) = 4 cos(x) + 3 sin(x) = C cos(x - x0) der C2 = 42 + 32 = 16 + 9 = 25, så C = 5, og tan(x0) = 3/4 mens x0 ligger i 1. kvadrant, så x0 = tan-1(3/4). Altså har fpi/2(x) middelverdi 0, amplitude 5, periode 2pi og akrofase tan-1(3/4) = 0.6435 radianer = 36.87 °.

(c)

fpi(x) = 4 cos(x) + 3 cos(x - pi) = 4 cos(x) - 3 cos(x) = cos(x) har middelverdi 0, amplitude 1, periode 2pi og akrofase 0.

(d)

(e)

ft(x) = 4 cos(x) + 3 cos(x-t) = (4 + 3 cos(t)) cos(x) + 3 sin(t) sin(x) = C cos(x - x0) har akrofase x0 gitt ved tan(x0) = 3 sin(t) / (4 + 3 cos(t)) . Akrofasen ligger i 1. kvadrant fordi (4 + 3 cos(t)) og 3 sin(t) er positive for 0 < t < pi. Siden tan er strengt voksende er x0 størst der hvor tan(x0) er størst, dvs. der hvor 3 sin(t) / (4 + 3 cos(t)) er størst.

John Rognes / 18. september 2000