Hvordan er det å studere matematikk?

Som matematikkstudent på Universitetet i Oslo blir du ikke bare ekspert på å løse vanskelige problemer. Du blir også del av et godt sosialt studentmiljø og får mange muligheter i arbeidslivet.

Bildet kan inneholde: smil, flash fotografering, erme, stående, midje.

Foto: Aina Louise C. Haukeland / UiO

Klara Liaaen Aronsen, Feliks Falk og Julie Natland Bjørnstad studerer alle matematikk, og har valgt forskjellige retninger innenfor faget. 

Vil jobbe med forsikring

Feliks har alltid vært interessert i økonomi og finans, men ønsket å bruke realfagskompetansen fra videregående. Han startet med en bachelor i Matematikk og økonomi, og spesialiserer seg nå i aktuarfag. Her bruker han matematikkferdighetene til å sette seg inn forsikringsberegninger.

Feliks foran Niels Henrik Abels hus på Blindern
Feliks Falk anbefaler alle med realfagskompetanse som interesserer seg i finans og økonomi å studere matematikk ved UiO. Foto: Aina Louise Haukeland / UiO.

– Jeg liker en mer anvendt side av matematikken og ble i løpet av studiene mer og mer interessert i stokastisk modellering, forteller Feliks.

Dette er modeller som brukes til å forstå hvordan ting kan endre seg i fremtiden, ved å beregne sannsynlighet. Det brukes blant annet i fagfelt som økonomi, vitenskap og teknologi.

– Aktuarfag er svært givende. Det er som å surfe på den største bølgen av problemløsning, og ri den helt til en ettertraktet utdanning!

Ettertraktet utdanning

Feliks kan tenke seg å jobbe i et forsikringsselskap eller en bank, men kompetansen er ettertraktet i en rekke ulike bedrifter.

– Vi bruker mye tid på å løse avanserte matematiske oppgaver. Gjennom matematikken tilegner man seg en analytisk og logisk måte å løse vanskelige problemer på, som alltid vil være relevant for arbeidsgivere, forteller Feliks.

– Det er en smart utdanning å ha.

Eksperter på problemløsning

Mens Feliks foretrekker den mer anvendte matematikken, er Julie mer fascinert av den teoretiske siden av faget.

– Når man er midt i oppgaveløsningen, føler man kanskje at man bare leker litt med faget. Man forstår ikke nødvendigvis hvorfor det er relevant å kunne bevise at kvadratroten av 2 er irrasjonal. Men det er faktisk relevant, for man lærer en helt spesiell måte å tenke på, forteller hun.

Ung kvinne med halvlangt brunt hår.
Julie var interessert i maskinlæring og har alltid likt realfag. Da ble matematikkstudiet et naturlig sted å starte. Foto: Aina Louise C. Haukeland / UiO.

– Når matematikere møter på vanskelige problemer, tenker vi «Hva er det jeg vet? Hva er det jeg kan? Hva er en logisk løsning på problemet?» forklarer hun.

Matematikk gir mange muligheter

For Klara var matematikk alltid favorittfaget på grunnskolen. Hun ønsket en utdanning som ikke låste henne fast til ett yrke, men som ville gi henne flere muligheter i arbeidslivet. Nå er hun på andre semesteret av bachelorgraden Matematikk med informatikk.

– Studiet starter veldig åpent. Vi får prøve forskjellige retninger innenfor matematikken og finne ut av hva vi syns er gøy.

– Jeg hadde ingen erfaring med programmering før jeg startet, men jeg trives med faget og er interessert i å lære mer, forteller hun. 

Smilende student med brunt hår.
Klara ønsket en utdanning som ga mange muligheter og er storfornøyd med valget om å studere matematikk. Foto: Aina Louise C. Haukeland / UiO.

Får erfaring med maskinlæring

Julie ble tidlig interessert i maskinlæring, som kort fortalt går ut på å bruke statistiske metoder på store datamengder, for å lære maskinen å gjøre presise beregninger og antagelser basert på sannsynlighet.

– Maskinlæring er veldig samfunnsrelevant og et felt som utvikler seg raskt, det liker jeg.

Hun forteller at man kan velge emner innen maskinlæring på bachelorprogrammet, og at hun selv ser for seg å spisse seg mer inn mot det gjennom en mastergrad.

Julie går på honours-programmet i realfag og fullfører denne våren en bachelor i Matematikk med informatikk, med studieretningen Data Science og statistikk. Som honours-student får hun samtidig tverrfaglig erfaring fra samfunnsvitenskap og humaniora.

– I honours-programmet får vi praktisk erfaring med tverrfaglig samarbeid. Vi løser samfunnsrelevante problemer sammen med studenter på tvers av fagområdene, noe som er nyttig for arbeidslivet, forteller hun.

Det beste studentmiljøet

Klara flyttet fra Arendal til Oslo for å studere, og kjente ingen da hun startet i fjor høst, men har blitt tatt godt imot.

– Det er en stor overgang å flytte til en ny by hvor man ikke kjenner noen. Men matematikkstudentene er veldig åpne og klare for å dele erfaringer.

Hun fikk raskt venner på studiet.

– Man blir oppfordret til å samarbeide i fagene, og da kan jo samtalene fort gli over på andre ting.

Studentene er inne på et bibliotek og ser sammen i en bok.
Matematikkstudentene jobber ofte sammen for løse oppgaver, noe som bidrar til godt samhold på studiet. Foto: Aina Louise C. Haukeland.

Selv om matematikkfaget kan være tungt, er det høyt faglig engasjement i forelesningene, og stadig hjelp å få.

– Når man studerer matematikk, blir man ofte stående fast med hodet stangende i veggen. Da er det alltid noen å spørre om hjelp, sier Julie.

På den måten har hun blitt kjent med matematikkstudenter på ulike steder i studieløpet, fra dem som startet samtidig som henne til de som holder på å ferdigstille doktorgrad.

Studentene snakker varmt om matematisk fagutvalg, som arrangerer både faglige foredrag og rent sosiale ting som hytteturer og quiz. Dette gjør mye for det sosiale miljøet på studiet. 

– Det sosiale miljøet på matematikk er det beste på universitetet, legger Feliks til.

– Man må holde sammen for å komme seg gjennom, konkluderer han med et smil.

Av Aina Louise C. Haukeland
Publisert 11. apr. 2024 12:01 - Sist endret 17. apr. 2024 15:39