Hei og velkommen til første post i Berkeley-bloggen! Her skal jeg skrive litt om mitt utvekslingsopphold i det store utlandet. For å gjøre rask prosess av introduksjonen, tar jeg en rask hvem/hva/hvor/hvorfor:
Nå sitter jeg i Norge, og kjenner at det er deilig å ha fullført. Tiden går fort når man er ute, men når jeg ser tilbake på alt som har skjedd føles det veldig lenge siden jeg for første gang så Mannheim Haubtbahnhof i februar.
Den siste tiden har jeg spurt litt rundt blant utvekslingsstudentene: hvorfor valgte du å reise til Mannheim av alle steder. Etter en (ganske) nøye analyse, har jeg kokt ned svarene i to kategorier:
Nå er jeg jammen meg i Mannheim, eller jeg har vært her en liten stund men det er fortsatt litt rart. Mye har skjedd på kort tid og det har vært tusenvis av nye inntrykk, men jeg skal prøve å formidle et par av dem.
Ok da, det er ikke akkurat en overraskelse at jeg skal reise. Det har jeg jo for så vidt visst en god stund, men plutselig gikk det opp for meg; snart forlater jeg Oslo med alt kjent og kjært og reiser mot noe helt ukjent. Selv om jeg har vært klar over det lenge, var det som om jeg oppdaget det på nytt. Sikkert litt sånn Newton hadde det med «eple opplevelsen». Han visste jo at epler faller nedover, men plutselig forsto han at det var pga. tyngdekraften. Det går tydeligvis an å vite noe uten egentlig å forstå det.
