University of Oreg… Minnesota!

Jeg bestemte meg fort for at jeg ville reise på utveksling til et engelskspråklig land, men visste lite om alt jeg måtte gjennom først. Det var fire anbefalte skoler for studieretningen min, og jeg trodde at dette var de eneste jeg kunne søke på. Slik er det ikke, du kan velge mellom alle avtalene UiO tilbyr! Etter mye research endte jeg opp med University of Oregon (UO) på førstevalg. 

Jeg ble overlykkelig da jeg fikk svar fra UiO om at jeg hadde fått plass på avtalen med University of Oregon. Prosessen videre derimot; ikke fullt så overlykkelig. Jeg måtte velge fag og skrive motivasjonsbrev. Hvis du noen gang har tenkt at UiO sine nettsider er vanskelig å forstå seg på, kan jeg love deg at Oregon sine nettsider er håpløse. Fagvalg var det vanskeligste, men visstnok ikke noe å stresse over, for du kan ende opp med noe helt annet når du faktisk kommer til dit. Midt i denne prosessen begynte jeg å angre på at jeg ikke hadde satt University of Minnesota (UMN), som var anbefalt for min studieretning, på førstevalg. UO så ut som en veldig fin skole, men UMN var rangert høyere. 

Dagen etter at søknadsfristen til Univeristy of Oregon hadde gått ut, og jeg endelig hadde begynt å slappe av, fikk jeg sjokkbeskjeden: de hadde budsjettkutt og kunne ikke ta meg imot allikevel! Dette pleier vanligvis ikke å skje, men selvfølgelig måtte det skje med meg. Jeg fikk i utgangspunktet tilbud om å søke på diverse avtaler i Asia, men for meg var det uaktuelt.  Heldigvis hadde jeg verdens beste veileder, som klarte å få til en avtale hvor jeg fikk sende inn en forsinket søknad til University of Minnesota. Jeg måtte gjøre hele prosessen om igjen, med fagvalg og et enda lengre motivasjonsbrev, men denne gangen visste jeg hva jeg gikk til. Søknaden ble sendt, og etter et par uker var det avklart; jeg skulle begynne på University of Minnesota i januar! Jeg trengte ikke lenger å angre på skolevalget, for jeg hadde nå fått et enda bedre alternativ enn hva jeg hadde utgangspunktet. Hell i uhell, som det sies.

Ja, det er mange papirer å fikse og søknader å skrive, men når du vet at det resulterer i et halvt år fylt med nye opplevelser er det totalt verdt det. Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har googlet University of Minnesota eller Minneapolis (byen skolen ligger i). I tillegg ble jeg satt i forbindelse med ei som var der akkurat da, som kunne svare på alle andre spørsmål jeg lurte på. Det var bare å glede seg!