Kjærligheten til faget

Noen er så interessert i matematikk at de brøyter seg gjennom et seks meter høyt gjerde for å være med på en forelesning de egentlig ikke har adgang til. Historien, som fortelles i Edward Frenkels bok Love & Math: The Heart of Hidden Reality, har en tragisk bakgrunn: I flere tiår ble jødiske studenter grovt diskriminert ved opptak til matematikkstudier ved statsuniversitetet i Moskva (MSU), og måtte isteden søke seg til mindre attraktive studiesteder der de bare kunne spesialisere seg i mer "praktiske" fag (se f.eks. denne omtalen der studenten Edik faktisk er identisk med Edward Frenkel). Bakveier finnes imidlertid alltid, og Frenkel og hans kamerater fant altså veien gjennom gjerdet (og deretter kantinekjøkkenet) på MSU for å følge Aleksander Kirillovs forelesninger i representasjonsteori.

En enda viktigere bakvei var studieprogrammet i anvendt matematikk ved Instituttet for olje og gass som tok opp mange av de jødiske studentene som MSU avviste. Riktignok dekket ikke dette programmet temaer som gruppeteori og topologi som lå Frenkels hjerte nærmest, men lærerne der hjalp talentfulle studenter til å få kontakt med ledende matematikere. Frenkel ble tatt under vingene til Dmitry Fuchs som etter hvert satte ham i forbindelse med sin tidligere student Boris Felgin. Arbeidene som Felgin og Frenkel skrev sammen, åpnet dørene til Vesten – og et overaskende stipend til Harvard.

I dag er Frenkel pofessor i Berkeley og en av verdens ledende eksperter på Langlandsprogrammet – den store visjonen om en forent matematikk som innbrakte Robert Langlands Abelprisen tidligere i år. I boken blander Frenkel fortellingen om sin egen dramatiske karriere med en beskrivelse av grunntrekkene i Langlands' program. Skal jeg være ærlig, tror jeg ikke det er mulig å få mer enn et vagt inntrykk av Langlands' prosjekt gjennom Frenkels beskrivelser, men ved å veklse mellom matematiske og biografiske partier unngår han altfor lange strekk med ubegripeligheter. Lesere som er villige til å fortsette selv om de bare har en vag følelse av hva som foregår, vil bli belønnet med et rikt bilde av hvordan det er å være matematiker – hva som inspirerer, fascinerer og utfordrer denne underlige arten av mennesker. Frenkel arbeider i grenseland mellom matematikk og fysikk (Langlandsprogrammet har en utvidelse som knytter det til kvantefeltteori), og beskrivelsen av hvordan moderne teoretisk fysikk utvikles i tett symbiose med matematikk, gir økt mening til Frenkels undertittel: The Heart of Hidden Reality.

Har en slik bok mulighet for å nå frem? Det virker sånn – i hver fall lå Love and Math mange uker på bestselgerlisten til New York Times, og den er hittil oversatt til 17 språk ifølge forfatterens hjemmeside. Hvor mange av kjøperne som også har lest boken, vet jeg ikke, men de som har, er blitt beriket med et helt annet bilde av matematikk en det de en gang fikk på skolen. Og Frenkel skriver med en entusiasme som det er vanskelig ikke å bli revet med av.

Kjærligheten i boktittelen må først og fremst oppfattes som kjærlighet til faget – bortsett fra at forfatteren blir gift og skilt i samme setning, er det ikke mye vanlig kjærlighet å spore. Unntaket er det siste kapitlet, "Searching for the formula of love", som tematisk sett ikke passer så godt sammen med resten. Det forteller om kortfilmen Rites of Love and Math som Frenkel lagde sammen med regissøren Reine Graves. De som ønsker innblikk i matematikkformlers erotiske potensial, kan få en liten forsmak her.

 

Publisert 5. nov. 2018 11:06 - Sist endret 5. nov. 2018 11:06