Småstein og annen verdslig skjønnhet

På vei hjem ser du deg om og funderer om verden var vakrere før. Det pleide å være mer natur og plass, resonnerer du. Så tenker du på en eldre film du så forleden dag. Du gikk lei den ganske fort, og da ga du opp å følge plottet. Du ville flikke frem mobilen, men hadde skyldfølelse over å ha unngått oppvasken igjen, så du fortsatte å sitte taus med armen om din partners skuldre. Hun er cinefil og blir merkbart skuffet når du ikke vier oppmerksomhet til filmene hun setter på. Du smiler ved minnet på desperasjonen du følte da du satt og ventet på rulleteksten. Som følge av kjedsomheten sonet du ut, før du plutselig ble vekket til live av en rekke skurrende lavoppløsningsbilder i svart-hvitt, som ikke gjenga bevegelser i sanntid. Et skjærende skrik ringte i ørene dine, og etter å ha lyttet til lyden fra skjermen en stund, sluttet du at den enten fremstod skarp og grell eller hul og tom, og tanken slo deg at fortiden var ganske vond. Så hadde du liksom tenkt ditt om filmen, og ble usikker på hva du ville tenke over mens du led deg gjennom kvelden. Du bestemmer deg for å tenke på hvordan ordet 'og' er en slags lingvistisk utgave av pluss i matematikken, og da besettes du av minnet du har av matematikeren du møtte på skistua i vinter. Hun fortalte deg at begrepet 'kalkulere' kommer fra 'kalkulus' som betyr 'småstein' på latinsk. Småstein var det nok av, så romerne kunne alltid regne med å finne noen å telle med når ikke fingrene strakk til. Du tenker at småstein og tall pleide å være én og det samme, og dette slår deg som en såpass vakker tanke at den leder deg til å dagdrømme om en tellende gjeter i det antikke romerriket. Du drømmer at han vandrer omkring slettene i sør-Italia, der han kjenner på tyngden av tall han høster fra jorden med nevene. Med auren teller han sauer, og idet han ser ned på hendene for å addere, glimter tallet elleve lurt til ham. Av ren nysgjerrighet fører hyrden småsteinen over tungen, og da overmannes han så veldig av smaken av jord og apatitt at Ceres forener han med slettene. Alt som gjenstår av gjeteren er klær strødd utover den grønne oasen av vind som verter vandrende brekende cumulonskyer. Så våkner du fra drømmen, og setter den i kontrast med samtidens tall. Du observerer at disse for det meste gjengir død i nyhetene, problemer på jobb eller boliglånet du deler med kvinnen som du ikke lenger vet om du elsker. Men du lar deg ikke rokke av denne tanken, for du liker ord, og denne tankerekken om ordet 'kalkulere' har gjort deg blid. Så reflekterer du at det var med ord du møtte partneren din. Dere var på fest, og du forsøkte å rette flørtende på grammatikken hennes. Men du kjente ikke til det unntaket, og da fikk du jammen meg høre det. Du er glad når du kommer hjem, og i ditt gode humør forfører du henne. Dere koser en stund etter å ha ligget sammen. Så reiser du deg og går for å ta oppvasken. Da tenker du at livet er fint, og i stedet for å la denne tanken vandre, så holder du fast ved den.