den omreisende kjøpmannen stod fast i et regnestykke. Atlantis, Babylon, Carthago-Dresden. hun hadde ikke sovet siden hun begynte å regne; hun hadde regnet så lenge at søvnmangelen fremkalte syner. det var en mann som kom mot henne i distansen? skikkelsen i horisonten bevegde på beina, slik at det virket som om den gikk. det regnet i ørkenen. hadde den reisende ikke kommet over oasen, ville kamelen nok ha båret liket hennes på virrevandring gjennom en mistenkelig flat ørken, der intet ville regne.
Gomorrah, Hiroshima, Istanbul, Jerusalem. den handelsreisende tok for hardt i linjalen. et konkavt trykk bøyde redskapet slik at rifter skar seg ut av en usynlig sprekk som utvidet seg til å dekke bredden av linjalen, slik at den brakk i to. verdiløs plastikk. hun romsterte etter en ny i ranselen som var spent fast til kamelen. det var flaks at hun solgte matematikkutstyr, tenkte kamelen. hadde ranselen min vært fylt med den nye Womanizer XL i svart med clitorisnupper, ville det vært håpløst å navigere seg vekk. men vi ville nok ha underholdt oss frem til vi døde ved å gi oss selv orgasmer. eller hverandre, dersom hun hadde kunnet trosse skammen. vandrerinnen slapp emballasjen. plastikken forlot hånden forlegent, men våget seg på et partall forførende piruetter, før den fløyelsmykt la seg til hvile på sanden.
Kyiv, Leiden, Moskva, New York, Oslo, Persepolis, Quiriguá, Roma, Sodom. det var alle. skikkelsen som simulerte gange var kommet nærmere. solen stod normalt til bakken, men enda kunne kamelen bare skimte den fremmede som en fargeløs svart silhuett. denne rekkefølgen var mindre kosteffektiv enn den forrige hun hadde beregnet. det skuffet kjøpmannen; hun hadde lært seg alfabetet forgjeves. faen for en meningsløs bruk av tid. hun forsøkte en ny rekkefølge. (New York, Moskva, Hiroshima). (Jerusalem, Oslo, Roma-Carthago, Sodom). den fremmede skikkelsen stod nå foran kamelen. hvor skal De? hvem er De? hvem er jeg? jeg tror jeg er Godot. hvor skal De? tror De at de skal til disse byene? fikk De ikke med seg det?
alle Byene ble utslettet på tirsdag.
ah. sant det.
en av skikkelsene falt død om. i den flate ørken der det ikke lenger regnet og det ikke lenger blåste, var det ingen fotspor. kamelen drakk av vannet til oasen, mens den forsøkte å vrenge av seg ranselselen. men det fikk den ikke til.
