Omsider hadde de kommet til stillhet. Journalisten hadde lagt merke til at matematikeren behøvde småpraten. Snakke vekk nervøsiteten. Et intervju er liksom noe annet enn ett forelesningsopptak; patos og etos avløser logosen de ellers bruker under fremføringer.
'Okey da skal jeg bare sjekke om kamera tar opp. Flott, det ruller. Og vi er begge i bilde. Ålreit. Er du klar?'
'Jada, jeg er klar.'
'Yes, da starter vi.'
'Nei vent! Dette føltes unaturlig. Skal jeg se på kamera eller på deg? Det falt meg ikke inn å spørre før nå.'
Pannen til matematikeren dugges forsiktig til av et tynt svettelag. Journalisten smilte medfølende.
'Null problem, det er vanlig å stresse med slikt. Selv har jeg blitt så vandt til å snakke på film at jeg ikke behøver tenke på det. Kan du se på kamera mens jeg tar introduksjonen, også på meg når vi begynner?'
'Det skal jeg klare, ja.'
'Flott. Da starter vi på ekte. *Kremter*. Hei og velkommen til enda en episode av 'Store Ord', der jeg, Idun Sfinkson, ber kjentfolk og smartinger om å oppsummere deres livsverk med stadig færre ord. Idag sitter jeg her med professor Martin Skrenterud.'
Journalisten snur seg mot matematikeren og ser han i øynene.
'Så Martin, fortell oss litt om hvem du er.'
'Ja hei, Idun. Nå føles det litt rart å fortelle alt dette til deg, siden vi nettopp hadde en lang samtale, men jeg heter altså Martin. Jeg er professor i matematisk fysikk, og har jobbet i fagfeltet i snart tretti år. Jeg er gift med tre barn og går mye tur på fritida.'
'Jeg må si at det er svært hyggelig inne på kontoret ditt Martin. Takk igjen for at vi kunne komme på visitt. Som er vanlig i programmet kommer jeg til å stille deg de samme spørsmålene jeg har stilt, ja, masse andre smartinger.
Martin nikket godtakende.
'Til å begynne med lurer jeg på, Martin, om du kan forklare hva ditt livsverk som forsker består av, uten å bruke mer enn 100 ord?'
'Det er litt av en utfordning Idun, men la meg gjøre et forsøk.
Strengteori er et teoretisk rammeverk innen fysikken som forener flere av dens vidt forskjellige grener ved å samtidig beskrive matematikken deres i én samlet teori. På 90-tallet klarte man å relatere strengteori til algebraisk geometri, et rent matematisk fagfelt, gjennom en symmetri mellom såkalte 'Calabi-Yau-mangfoldigheter'. Denne symmetrien har siden blitt nøye studert av matematikere, som har gjort banebrytende oppdagelser. Blant annet har de omformulert strengeteoriens lover i et matematisk språk forskjellig fra dét det opprinnelig var skrevet i. Min forskning dreier seg om å generalisere den matematiske teorien, for eksempel til mangfoldigheter som ikke nødvendigvis modellerer fysikken til vårt univers.'
'Og det var akkurat 100 ord. Fabelaktig! Men vi er ikke helt ferdig med deg enda, Martin. Nå settes kortfattelsen din på prøve. Si oss nå professor: kan du oppsummere ditt vitenskapelige oeuvre foruten å bruke mer enn ti ord?'
Martin tidde. Som når han får et komplisert spørsmål i forelesning, vender han seg vekk fra den spørrende, og går i tenkekoma. Sporadisk teller han på fingrene, før han snur seg tilbake til Idun.
'Jeg generaliserer dype naturlover til arbitrære settinger via abstrakt matematikk',
sier Martin, strålende fornøyd med sin konsise oppsummering. Men så møtte øynene hans det lure smilet til Idun, og han innså at flere prøvelser lå i vente.
'Fabelaktig Martin. Veldig godt sagt. Men vi tror du klarer bedre! Uten å bruke mer enn tre ord, fortell oss hva du har viet livet til?'
Denne gangen snudde ikke Martin seg. Han ville stå ansikt til ansikt med utfordringen. Han skuet fellen Idun hadde forberedt, og skulle ikke la seg lure igjen. Idun smilte ikke med tenner enda. Han visste det ville komme et spørsmål til. Denne gangen handlet det ikke bare om å finne riktig trekk, men om å finne det neste i tillegg. Og Martin tenkte hardt, før han ble truffet av et fordums Eureka. Han ville rope ut svaret, men innså at han måtte vente på riktig øyeblikk. Han roet seg ned, og satte seg godt i stolen. Idun leste på kroppspråket til Martin at han var klar til å svare. Hun gjentok: 'Med tre ord Martin, hva har du viet livet til?'
Og Martin svarte:
'Utforske uekte virkeligheter.'
Og Idun smilte et grådig smil. Pupillene hennes utvidet seg mens hun ekshalerte varmt ut av hennes ekspanderende nesebor. Tiden var inne for å tillintetgjøre nok en akademiker. Men lite visste hun om rådsnarheten til mannen hun utfordret til dyst.
'Vakkert Martin.' Hun pauset for å nyte øyeblikket, uvitende om at det kom til å være hennes siste. 'Men vi er ikke ferdig med deg enda ...'. Adrenalinet suste gjennom kroppen til Martin. Øyeblikkets tid var inne. '... for nå lurer jeg. Kan du oppsummere alle din oppdagelser som matematiker, hele din karriere som forsker, ved kun å bruke ett eneste ord?' Professoren smilte. Denne gangen behøvde han ikke tenke seg om. Et rådsnart glimt skimtet i øynene hans, før han svarte:
'Odyssé',
og Idun hylte et dyrisk hyl i det øynene hennes eksploderte og hud, nerver og muskel smeltet av kroppen, så skjelettet alene vitnet om eksistensen til journalisten.