av trappen.
evig del
for
er nå
fotspor
Dine
sted.
\(i\) et
himmelen
bokstaven
bak
ordene
usynlige
de
konstruerte
du som
føtter;
av dine
tyngden
å føle
etter
nå
lengter
imaginærdel
Trappens
gått.
trappen
den reelle
erklærte
slitte sko
og med
livet ut
trinnene
trasket
ufortrødent
som
til du
nabolaget
Loftet;
Epilog.
(11.)
trappen.
i
Jeg er
jeg er.
jeg er,
som lyder:
lemmaet
for
bevis
er
smerten
surstoff;
brennende
med
lungene
fyller
mønster
diskret
Trappens
trinn.
etter
Trinn
(10.)
trapper.
og
i livsplan
virrevandringer
er
kjærlighet
til
veier
alle
at
vissheten
med
i henne
min
reisen
fyller
som
kjælespråk
blyge
trappens
men
ekko
er ikke
i trappen
mine
skrittene
av
Ekko
(9.)
trapper.
og
rom
abstrakte
i
bestemt
vandrer
villfarere
og
fornemmes
teoremer
fremtidens
der
etasjene
er
ryggvirvler
hvis
luftsøylen
om
induktivt
seg
vikler
som
nervekurven
er
Trappen
(8.)
trappeløs.
som satt
kvinnen
og
strofe
en
manglet
som
diktet
over
undrende
på,
seg
støtter
forbigangerne
i gelenderet
imbeddet
evigheten
til
antakelsene
binder
som
spranget
ikke-eksisterende
det
mellom
hengende
ben
hennes
trinn,
et
manglet
uheldbredelig
som
beviset
ved
matematikeren
satt
Melankolsk
(7.)
trapp.
og
premiss
fengsel,
lærer,
drivhus,
dets
være
vil
snart
trappen
at
om
uvitende
grådigt,
trappegangerne
betrakter
øyne
Barnets
trinnet.
første
det
ikke
enda
når
men
livsfølgen,
monotone
den
møte
snart
vil
ben
Barnets
Prolog
(6.)
_____________________________________________________________________
Lisens: CC-BY-NC-ND