Nukleær kompetanse - er Norge forberedt?

Da krigen i Ukraina brøt ut hadde Norge lagt ned store deler av sin nukleære forsknings- og undervisningsaktivitet. Norges behov for nukleær kompetanse og atomberedskap har aldri vært mer tydelig enn nå. Både det offentlige og private næringslivet trenger denne kompetansen.

Om arrangementet

I 2022 tildelte Norges forskningsråd 200 millioner kroner til Senter for Nukleær forskning, et samarbeid mellom Universitetet i Oslo (UiO), Institutt for energiteknikk (IFE) og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Hva betyr dette for Norge? Vi tar samtalen om behovet for nukleær kompetanse med fokus på beredskap, energi og nukleærmedisin.

Program

Velkommen og innledning v/ rektor Svein Stølen, UiO

Forskningsrådets betraktninger rundt temaet

Presentasjon av nytt nukleært senter og studieplasser v/ senterleder og professor Sunniva Siem, UiO

Samtale om det offentliges behov innenfor nukleær kompetanse og atomberedskap.

Ledes av dekan og professor Hans Fredrik Hoen v/ NMBU.

Foreløpige deltakere i panelsamtalen:

  • Utenriksdepartementet, avdelingsdirektør i Avdeling for sikkerhetspolitikk og nordområdene, Elin Marie Hellum

  • Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), avdelingsdirektør avd. beredskap, Astrid Liland

  • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), direktør, Elisabeth Sørbøe Aarsæther

  • NMBU, professor i radio-/miljøkjemi, Deborah Oughton

Samtale om næringslivets nukleære behov.

Ledes av konserndirektør Tomas Norlander v/ Institutt for energiteknikk.

  • Norsk nukleær dekommisjonering (NND), Sektordirektør, Ann-Cathrin Becken
  • Halden kommune, Kommunedirektør, Roar Vevelstad
  • Østfold Energi, CEO, Oddmund Kroken
  • Norsk Kjernekraft, CEO, Jonny Hesthammer
  • Syklotronsenteret, CEO, Thor Audun Saga

Oppsummering v/ dekan og professor Solveig Kristensen

Emneord: kjernefysikk, medisin, kjernekraft
Publisert 9. mai 2023 13:28 - Sist endra 15. aug. 2023 10:24