For å kunne ta gode beslutninger er det avgjørende å forstå hvordan naturen fungerer og hvordan den reagerer på endringer. Vi må kjenne de beste metodene for å utvikle teknologi som kan brukes til det beste for både mennesker og natur, og vi må ha evne til å utforske løsninger på hittil ukjente problemstillinger.
En utdanning ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet gir deg den dype fagkunnskapen og evnene til analytisk og kritisk tenkning du trenger for å bidra i dette arbeidet.
Astrofysikk
Astrofysikk er nok ikke det første du tenker på når du hører begrepet bærekraft. Og det er sant, det meste av forskningen og undervisningen på instituttet er ikke direkte knyttet til bærekraft. Astrofysikken fokuserer mest på ting som er utenfor jorda, men det er akkurat de samme fysiske og matematiske metodene du lærer når du studerer astrofysikk som brukes for å analysere og løse problemstillinger direkte knyttet til FNs bærekraftsmål.
Ved å studere astrofysikk får du en solid og attraktiv bakgrunn i fysikk, programmering og problemløsning, som du senere kan bruke i jobber der bærekraft er mer sentralt. Tidligere «astro-studenter» jobber i dag innen klimaforskning, klimamodellering og som bærekraftkonsulenter – for å nevne noe. Les karriereintervjuer med våre tidligere studenter.
Institutt for teoretisk astrofysikk har også aktiv forskning innenfor bœrekraft og er del av det store EU-prosjektet, AtLAST, som jobber for å designe fremtidens «grønne» teleskoper.
Biovitenskap
Det meste av undervisningen og forskningen ved Institutt for biovitenskap (IBV) har bærekraftsrelevans. Først og fremst er det knyttet til biodiversitet, klima og natur ved bærekraftsmål 13, 14 og 15 (klimaendringer og livet i hav og på land), men også bærekraftsmål 3, 4 og 6 (som angår helse og livskvalitet, utdanning og rent vann).
IBV har sterke fagmiljøer som arbeider med klimaeffekter og andre menneskeskapte effekter på hav og land både nasjonalt og globalt. IBV har forskere som studerer marine økosystemeffekter fra Oslofjorden til Arktis, samt endringer i ferskvann og på land i forskjellige verdensdeler og over ulike tidsskalaer. Dette foregår både ved studier i felt, eksperimenter på lab og med teoretiske eller modellbaserte tilnærminger, og omfatter hele spekteret av biologisk forskning og utdanning fra genetiske analyser til regionale og globale modeller. Instituttet har også et sterkt miljø innen økotoksikologi som kobler miljøgifter og annen miljøpåvirkning mot effekter i organismer eller på økosystemnivå. Dette har også relevans for human helse.
Over halvparten av emnene ved IBV har direkte eller indikerte tilknytning til bærekraftsmålene, som grunnleggende og videregående emner i økologi, evolusjon og toksikologi, men også emner i genetikk, molekylærbiologi, fysiologi og cellebiologi. Både på bachelor- og masternivå får studenter ved IBV direkte erfaring med bærekraft-relevante metoder og tenkning på feltkurs og gjennom laboratoriearbeid.
Farmasi
Som samfunnets eksperter på legemidler er farmasøyter viktige bidragsyterne for å nå bærekraftsmål nr. 3: god helse og livskvalitet. Legemidler er et av våre viktigste verktøy for å behandle sykdommer. Ved hjelp av legemidler og med persontilpasset legemiddelbehandling kan vi kurere sykdommer som tidligere var livstruende, og hjelpe kronisk syke til å leve et mest mulig normalt liv. Det er farmasøyter som sørger for at alle får tilgang på de legemidlene de trenger, enten gjennom apotek eller sykehus.
Andre bærekraftsmål er også relevante for deg som vil bli farmasøyt. På farmasistudiet lærer du hvordan legemidler utvikles og produseres, og du lærer hvordan dette kan gjøres på en bærekraftig, miljøvennlig og ansvarlig måte. Denne kunnskapen skal alle farmasøyter ha, enten de jobber i legemiddelindustrien, i sykehusapotek, apotek eller i offentlig forvaltning.
Du lærer dessuten om hvordan legemidler virker og hvordan trygg legemiddelbruk kommuniseres til pasienter og helsepersonell. I dagens samfunn der stadig flere søker helseinformasjon på egenhånd, er farmasøytens kunnskap om riktig bruk av legemidler essensiell. Dette omfatter for eksempel hvordan flere legemidler som tas samtidig påvirker hverandre, hvordan uriktig bruk av antibiotika kan gjøre bakterier resistente, og hvordan ulike aldersgrupper, kjønn og etnisiteter kan ha behov for tilpasninger i sin legemiddelbehandling. Formidling av denne kunnskapen er et vesentlig bidrag til god helse og livskvalitet hos befolkningen.
Fysikk
Det grønne skifte kan ikke gjennomføres uten fysikere. På Fysisk institutt lærer du det du trenger for å kunne delta.
Dette gjenspeiles direkte i emner med titler som
og i programmer og sentre som
- Kjernefysikk og nukleærteknologi (bachelor) og Nukleærteknologi (master)
- Et helt nytt nukleært forskningssenter, NNRC. Les mer om prosjektet.
- SOLARIS, et verdensledende prosjekt for utvikling av fremtidens solenergihøsting
- Fornybar energi og nanoteknologi, et tverrfaglig studieprogram i fysikk og kjemi med søkelys på fremtidens energiløsninger
Attraktive fysikere
FNs bærekraftsmål dekker klimautfordringene, men også en rekke andre viktige mål. Felles for å kunne jobbe med å nå disse målene er
- evnen til å kunne sette seg inn i nye problemstillinger
- grunnleggende og solid kunnskap om hvordan verden er skrudd sammen
- erfaring med eksperimentell virksomhet
- datamodellering og beregninger
Dette er ting du lærer på Fysisk institutt og viktige grunner til at instituttets kandidater er ettertraktede innen forskning og i næringslivet – ikke minst innen områder hvor man jobber med det grønne skiftet.
Geofag
Kunnskap om geovitenskap er helt sentralt innen FNs bærekraftsmål, og sentralt for å kunne oppnå det grønne skiftet samfunnet trenger for å sikre en bærekraftig fremtid.
Institutt for geofag ved UiO dekker hele bredden i jordens funksjon, historie og utvikling, og underviser og forsker på temaer som klima og klimaendringer. Dette inkluderer endringer i atmosfære- og havsirkulasjon, isbreer som smelter og permafrost som tiner, skred, flom og tørke som følge av et klima i endring. De ser også på hvordan vi kan fange og lagre CO2 fra atmosfæren trygt og godt for fremtiden, og bidrar til kunnskap om hvordan vi kan gjøre oss selv og resten av verden mindre avhengige av fossile energikilder. Vi må finne egnede steder for vindmølleparker, på land og til havs, vi må forvalte vannkraften vår på bærekraftig vis, vi må ha kunnskap om havstrømmene langs kysten for å vite hvordan fisken vandrer, og vi må verne om ressursene i Arktis på en bærekraftig måte.
Mennesker trenger å bo trygt. For eksempel må vi vite om grunnen vi bygger på er stabil, eller hvordan man kan sikre at en vei eller jernbane er trygg for ras og snøskred. Mennesker og dyr har rett på rent vann og et trygt miljø. Derfor må geovitere involveres når man skal finne ut hvordan forurensning sprer seg i grunn- og overflatevann og i kystsonen, for eksempel fra en nedlagt gruve eller et avfallsdeponi. Samtidig er det å finne nye mineralforekomster helt sentralt, siden det grønne skiftet er avhengig av mange typer grunnstoffer som i dag må importeres. Disse grunnstoffene trengs i alt fra batterier til strømkabler og turbiner.
De fleste av emnene ved Institutt for geofag inneholder elementer fra FNs bærekraftsmål. Dette gjelder spesielt de generelle grunnemnene, men også de mer spesifikke emnene innen geofarer, klima og klimaendringer, hav, meteorologi, hydrologi, glasiologi, karbonfangst og -lagring, spredning av forurensing, mineralogi og bergartslære.
Informatikk
Informatikk er en sentral bærekraftsdisiplin, og teknologisk nyskaping og digitalisering vil være nøkkelkomponenter i fremtidige løsninger. Institutt for informatikk (IFI) utvikler og tilbyr kunnskap, metoder, prosesser og teknologier som bidrar til digital og bærekraftig samfunnsomstilling – «the twin transition». Instituttet jobber for å skape økt forståelse for informatikkfagets ansvar og mulighetsrom i en bærekraftssammenheng gjennom forskning og utdanning.
Utdanningstilbudet i informatikk adresserer en rekke bærekraftsmål, deriblant bevaring av klima, miljø og natur. Instituttet har også fagmiljøer som leverer forskning og undervisning direkte knyttet opp mot større samfunnsutfordringer som energi og helse. De er opptatt av at digital teknologi skal være en del av løsningen og ikke problemet når det kommer til klima- og miljøkrisen, for eksempel gjennom reflektert og redusert ressursbruk knyttet til data- og kommunikasjonsinfrastruktur. Informatikkfaget er samtidig bredt, og utdanningen dekker også andre bærekraftsutfordringer gjennom undervisning innen informatikkens mange delområder, blant annet maskinlæring og kunstig intelligens, tverrfaglige perspektiver på bruk av informasjonsteknologi, digital transformasjon og entreprenørskap.
Kjemi
Kjemisk institutt har aktiv forskning og undervisning innen bærekraft. Her samarbeider forskere og studenter om alt fra utvikling av medisiner til fremtidens energiløsninger. Arbeidet gjøres på laboratoriet, i felten og med datasimuleringer.
Her kan du fordype deg i nanoteknologi og materialvitenskap og hvordan dette danner grunnlaget for morgendagens fornybare energi. Du får en bred kunnskap og kompetanse i fornybare energikilder. Du lærer om bruk av sollys som energikilde gjennom solceller og fotokatalyse. Du lærer også om lagring og utnyttelse av energi gjennom batterier, hydrogen, brenselsceller og termoelektriske materialer. Andre sentrale temaer er katalyse for gjenbruk av CO2, og utvikling og resirkulering av verdifulle funksjonelle materialer.
Du kan også fordype deg i kjemi og biokjemi, og få kunnskap om utvikling av nye medisiner mot resistente bakterier og kreft. I studiet får du også lære om sikring av drikkevannsressurser, mattrygghet og klimaproblematikk.
Du kan studere kjemi i studieprogrammene Fornybar energi og nanoteknologi (bachelor) og Kjemi og biokjemi (bachelor). Etter fullført bachelor, kan du fortsette med en forskende master i Kjemi, Materialvitenskap for energi- og nanoteknologi eller Computational Science: Chemistry.
Matematikk
Klimaendringer påvirker våre liv, og samfunnet må arbeide med bærekraftige endringer for å begrense menneskeskapte klimaendringer og tilpasse seg disse. Matematiske metoder er essensielle for å analysere og løse problemstillinger direkte knyttet til FNs bærekraftsmål. Noen eksempler på dette er forvaltning av fiskeressurser, tilgang til rent vann, reduksjon av CO2-utslipp, design av fornybare energisystemer og grønn forvaltning av finansporteføljer. Matematikken brukes til å formulere problemstillingene, modellere systemene og finne (beregne) svarene.
Matematisk institutt deltar i flere prosjekter der bærekraft er et sentralt tema. Dette omfatter utvikling av modeller for å forstå effekten av ekstremvær på fjordområder eller å studere hvordan bølger og vind påvirker rammebetingelsene for etablering av flytende vindturbiner. Men det handler også om å få innsikt i hvordan energimarkeder fungerer og hvordan de påvirker det grønne skiftet.
Hva er matematikk, og hvordan kan det bidra til det grønne skiftet? (poster fra IMU – Den internasjonale matematikkunionen)
Teknologisystemer
Institutt for teknologisystemer jobber for å utvikle grønne teknologier og fornybare energisystemer. Bærekraft er kjernen i instituttets virksomhet, som legger vekt på en tverrfaglig tilnærming for å utvikle innovative og ansvarlige fremtidsløsninger. Instituttets forskningsnære studieprogrammer gir deg muligheten til å utforske bærekraft fra ulike perspektiver og tilegne deg vitenskapelige verktøy og metoder som kan brukes i arbeidet for en bærekraftig fremtid.
I masterprogrammet Fornybare energisystemer kan du lære om de ulike formene for fornybar energiproduksjon og hvordan de kan kan utnyttes i fremtidens bærekraftige, smarte og trygge energisystemer.
Digitalisering, autonome systemer og sensorteknologier vil spille en avgjørende rolle i det grønne skiftet. I masterprogrammet Kybernetikk og autonome systemer lærer du å utvikle teknologien som trengs for å skape bærekraftige løsninger innen sektorer som industri, energiproduksjon og transport.
Selv om klimaendringene skjer her på jorda, kan de overvåkes fra verdensrommet. Satellitter og romsonder er uvurderlige verktøy i arbeidet for å forstå og forutsi konsekvensene av klimaendringene. Masterprogrammet Romsystemer gir deg kunnskapen du trenger for å jobbe innen dette spennende feltet.
Mer om hvordan vi utvikler utdanning for bærekraft ved MN
Undervisningsmiljøet ved fakultetet driver kontinuerlig utvikling av tilbudet, og bærekraft er et sentralt tema. Her er noen eksempler på hva vi gjør:
- Implementering av UNESCOs «nøkkelkompetanser for bærekraft» i utdanningene
- Bærekraft var tema på undervisningsseminaret høsten 2022