Møte i ph.d.-programrådet 11. januar 2017

Til stede: Fritz Albregtsen (IFI), Helge Balk (FI), Hans Brodersen (MI), Mats Carlsson (ITA), Tor Gjøen (FAI), Sonja Kistenich (stipendiatrepresentant, NHM), Kristian Prydz (IBV), Harald Walderhaug (KI), Solveig Kristensen (studiedekan), Jean Raphael Martinez (MNFADM), Else Marie Lingaas (MNFADM (referent))

Forfall

Jan T. Lifjeld (NHM), Terje Berntsen (GEO), Natalia Utkina (MNFADM)

1.    Den årlige forskerutdanningsmeldingen

Fakultetet skal på bakgrunn av tilbakemeldinger fra grunnenhetene utarbeide en årlig forskerutdanningsmelding for forskerutdanningen ved fakultetet i henhold til MN-fakultetets kvalitetsrutiner. Fakultetet har bedt om å få innspill på hva grunnenhetene mener er nyttig og relevant informasjon. Fakultetet bidrar med relevant tallmateriale for analyse, og ønsker innspill på statistikk som er hensiktsmessige å utarbeide 

Fakultetet presenterte statistikk for ph.d.-utdanningen både på program- og instituttnivå, og åpnet for kommentarer og diskusjon. Hva slags tall mangler eller savnes? Det er noen begrensninger i de administrative systemene og databasene, noe som fører til at mange rapporter er ufullstendige. Vi kan dessverre ikke få alle de tallene vi kunne ønske oss.

Den utsendte statistikken ble gjennomgått og kommentert:

• Det har tidligere vært en del dobbeltregistrering mellom dr.scient- og ph.d.-gradene. Dette er det nå ryddet opp i, men det gir en mer negativ gjennomstrømning i gamle tall. Dette bør kommenteres i rapporten.
• Toppen i opptakstall i 2008 bør kommenteres - finnes det prosjekter som krevde ekstra ph.d.-stillinger, EU-prosjekter der satsningen gikk fra postdoc. til ph.d. eller andre utenforliggende faktorer som kan forklare toppunktet?
• Er det tatt høyde for tidligere instituttsammenslåinger i tallene? IMBV ble slått sammen med biologisk institutt, hva med biokjemisk institutt i 2001-2004? Dette bør omtales i en fotnote.
• Statistikk for kjønnsfordeling bygger på små tall, oppsplitting synliggjør store svingninger, men kanskje ikke så mye mer. Disse tallene påvirkes også av variasjoner mellom instituttenes opptakstall, noen har normalt større kvinneandel enn andre.
• Fint med tall for andel utenlandske kandidater blant kvinner med opptak – det kunne også være interessant å se på andel utenlandske kvinner i det totale opptaket.
• På IFI er det utenlandske kvinner som holder kvinneandelen oppe.
• Er det mulig å koble statistikken mer direkte til NIFUs tall? Det kunne være interessant å se den nasjonale utviklingen i sammenheng med vår egen.
• Det er en økning i kandidater med utenlandsk statsborgerskap. Det kan komme nye ordninger for å øke norske realfagstudenters interesse for forskning, en type «forskningslinje» - det er viktig at vi utdanner kandidater som kan konkurrere om ph.d.-stillingene. På IBV er det kun ti prosent av nye ph.d.-kandidater nå som har intern eller norsk utdanningsbakgrunn. Samtidig anbefaler vi norske studenter å ta ph.d. i utlandet. Ved farmasøytisk institutt er det en utfordring at alle masterkandidatene uteksamineres i juni – her kunne det være et behov for en stipendordning slik at de beste kunne vente til ph.d.-utlysningen våren etter før de finner seg annen jobb. Hvilket handlingsrom har MN her?
• I den første figuren under overskriften gjennomstrømningstid er det uklart om årstallet i tabellen viser til disputasår eller opptaksår – dette bør presiseres. Hva viser tallene med hensyn til fordelingen mellom prosjektperioder på tre vs. fire år? Dette er vanskelige tall å hente ut, den siste undersøkelsen viser at de med fire år har noe høyere gjennomstrømningstid.
• I tallene som viser prosentandel disputert pr institutt er det mye variasjon, samtidig som noen institutter ligger stabilt i nedre sjikt.
• Hva bør være MNs måltall for gjennomføring? Vi bør vite noe om hvorfor kandidater slutter/ikke gjennomfører – det er viktigere enn tallet i seg selv. Bør vi ha sluttsamtaler både med de som gjennomfører og de som hopper av?
• Hva skal ph.d.-utdanningen vår være? Utdanner vi for forskning eller for næringsliv? Er det et problem med få norske ph.d.-kandidater? Hvordan kan vi bevisstgjøre kandidater og arbeidsgivere om kandidatenes arbeidsrelevante kompetanse?

Statistikkene sendes ut sammen med møtereferatet, også til studiekonsulentene. Arbeidsgiverundersøkelsen (som kom i forrige uke) bør diskuteres på neste møte.
 

 2.    Ph.d.-programrådets og ph.d.-utvalgets mandat

Mandatene er blitt redigert etter innspill fra forrige møte. De nye versjonene ble gjennomgått med tanke på behov for videre omarbeiding/redigering.  

Mandat for programrådet

Kulepunkt 3: Formuleringen «vurderingsformer på emner, spesialpensa og eksterne kurs»
bør utvides til «vurderingsformer, omfang og nivå på emner….». Problemstillinger knyttet til slike vurderinger kan tas opp til erfaringsutveksling og felles diskusjon i programrådet. Et eksempel er «konkurranse» fra Med.fak. i etikk (som i noen tilfeller oppfattes som mindre innsatskrevende studiepoeng enn MNs eget etikk-emne).

Sammensetning: Antall representanter fra ph.d.-kandidatene bør konkretiseres. 

Mandat for ph.d.-utvalgene

Siste kulepunkt: «den årlige forskerutdanningsmeldingen» endres til «fakultetets årlige forskerutdanningsmelding».

Sammensetning: Setningen «normalt alle primære fagretninger er representert» bør omformuleres – det kan bli et diskusjonstema. Poenget er å få til en viss spredning i representasjonen. Det ble foreslått at setningen omformuleres til «…ha en sammensetning hvor ulike fagretninger er representert…».

Bør administrativ representasjon fra henholdsvis fakultetet og instituttene inn i beskrivelsen av sammensetningen både av programrådet og ph.d.-utvalgene?

3.    Oppnevning av kvinnelige opponenter i bedømmelseskomitéer

Fakultetet presenterte statistikk som viser hvordan kravet om representasjon av begge kjønn i bedømmelseskomiteer blir ivaretatt. Det undersøkes spesielt om kvinnelige opponenter først og fremst er oppnevnt som det 3. medlemmet i komiteene.

Tallene viser at 32 % av administratorene i komiteene er kvinner, mens det er ca 20 % kvinnelige vitenskapelige ansatte på MN. Er det et problem at vi belaster våre kvinnelige vitenskapelige ansatte med å sitte som administratorer i så stor grad for å oppfylle en kvinnekvote? Hvor flinke er fagmiljøene til å lete opp kvinnelige 1. og 2. opponenter?

Tallene og spørsmålene ble diskutert. Fakultetet arbeider videre med tallgrunnlaget.
 

4.    Eventuelt

Fakultetet innkaller institutt for teknologisystemer (ITS) fra og med neste programrådsmøte, referat fra dagens møte sendes til instituttleder. ITS har foreløpig ikke et apparat for å håndtere ph.d.-saker - inntil de får etablert egne rutiner, må opptak og kvalitetssikring skje ved de instituttene som ligger faglig nært (slik som før). Fakultetet går i dialog med ITS.

Fakultetet minnet om at det blir et fellesseminar for programrådet og studieutvalget (STUT) 26. april 2017.