Møte i ph.d.-programrådet 2. mars 2017

Til stede: Fritz Albregtsen (IFI), Helge Balk (FI), Ørnulf Borgan (MI), Tor Gjøen (FAI), Sonja Kistenich (stipendiatrepresentant, NHM), Jan T. Lifjeld (NHM), Kristian Prydz (IBV), Stian Svelle (KI), Solveig Kristensen (studiedekan), Jean Raphael Martinez (MNFADM), Natalia Utkina (MNFADM),Else Marie Lingaas (MNFADM (referent))

Forfall

Terje Berntsen (GEO), Hans Brodersen (MI), Mats Carlsson (ITA), Harald Walderhaug (KI)

1.    Hovedveileder

Det har kommet flere søknader der hovedveileder ikke har «fast vitenskapelig stilling eller [er] amanuensis-II / professor-II ved en av fakultetets grunnenheter» (Utfyllende regel til § 7.3 Hovedveileder). I tilknytting til kommende revisjon av Utfyllende regler, ønsker fakultetet å definere nærmere hvilke oppgaver som legges i hovedveileders funksjon. I tillegg drøfter vi situasjoner der postdoktorer ønskes oppnevnt som hovedveileder.

Fakultetet ønsker å reise spørsmålet om hva slags kompetanse og institusjonstilhørighet skal vi kreve av en hovedveileder ved opptak til ph.d.-programmet. Fakultetet utfordres stadig på MNs gjeldende bestemmelser for hovedveiledere, og ønsker derfor en diskusjon om dette i programrådet. Ifølge UiOs ph.d.-forskrift skal en hovedveileder normalt være tilsatt ved fakultetet eller annen enhet ved universitetet (§7.2). Ifølge MNs utfyllende regler skal hovedveileder ha fast vitenskapelige stilling eller II’er-stilling ved fakultetets enheter, instituttene kan sende begrunnet søknad om å få bruke midlertidig ansatte eller eksterne hovedveiledere fra faglig sterke samarbeidende institusjoner. Argumenter som fakultetet har møtt den siste tiden utover det som omfattes av gjeldende regelverk, er at hovedveilederansvar er viktig i yngre forskeres karriereutvikling og at det er naturlig at forskere som skaffer egne forskningsmidler (i hard konkurranse med andre) også er hovedveiledere for ph.d.-kandidater i eget forskningsprosjekt.

Programrådet diskuterte problemstillingene knyttet til oppnevning av hovedveiledere som faller utenfor regelverket. Det finnes nå en ny gruppe forskere som regelverket ikke tar høyde for: de som får ERC-grant eller NFR-midler for unge forskertalenter – her er det lagt ned mye arbeid og grundige vurderinger av den aktuelle forskerens kompetanse underveis i søknadsprosessen. Det er litt bakvendt at instituttet i tillegg må skrive en ekstra søknad for at den aktuelle forskeren skal kunne være hovedveileder når instituttet allerede har tillatt at forskeren søker om stipendiatmidler. Det er naturlig at det i slike situasjoner er en fast vitenskapelig ansatt i veiledergruppen i tillegg til den unge forskeren. 

Når det gjelder spørsmålet om fakultetet bør stille krav om veiledningskompetanse, kan det påpekes at det er veldig ulik veilederkompetanse blant de fast vitenskapelig ansatte også. Hvordan skal vi måle veilederkompetansen? Hvilke tilbud har vi for å utvikle formal veilederkompetanse?

Det kan være en utfordring for unge forskere med ERC- eller NFR-midler å veilede en ph.d.-kandidat i sluttfasen av ph.d.-studiet fordi det stjeler tid fra prosjektet. Samtidig er
en person som får unge forskertalenter-/ERC-stipend en forsker som ønsker å kvalifisere seg vitenskapelig, og som vil ha interesse av å få gjennom sine egne stipendiater, noe som er viktig for eget renommé.

Det finnes noen spesielle tilfeller der en nytilsatt postdoktor vil være den som jobber nærmest kandidaten og som da er naturlig som hovedveileder. Det må i tillegg alltid være en erfaren intern vitenskapelig ansatt i veiledergruppen. Vi har også ansvar for å kvalifisere postdoktorer. Samtidig er det unaturlig å ha en uerfaren postdoktor som hovedveileder, det bør skilles mellom ferske og erfarne postdoktorer. 

En annen situasjon er eksterne prosjekter med eksterne hovedveiledere – det vil også være naturlig med ekstern hovedveileder her, men det krever at vi må følge mye mer med. Prinsippet bør være at den som skaffer midlene til et prosjekt også er en naturlig hovedveileder og den som er mest opptatt av å få prosjektet realisert.

Vi må bestemme oss for hvilken linje vi vil legge oss på. Fakultetet oppfatter diskusjonen i programrådet slik at det er et ønske om å åpne mer opp for postdoktorer med erfaring og unge forskertalenter som hovedveiledere.

Fra stipendiatenes ståsted er det viktigste at veilederen har god kompetanse i veiledning. Den valgfrie veiledningsmodulen i FUP-programmet bør være obligatorisk for veiledere ved MN. Hovedveileder bør være tilgjengelig i hele stipendiatens ph.d.-periode, inkludert eventuelle forlengelser. 

Regelen som tillater bruken av veiledere i II-stillinger utfordres også. Et eksempel er en søknad med tre veiledere fra OUS, der kun en har en II-stillinger ved UiO, mens hovedveileder har en II-stilling ved HiOA. Spørsmålet er om dette gir en sterk nok tilknytning til UiO. Normalregelen bør være at minst en i veiledergruppen er fast ansatt ved UiO.

• Hovedveilederspørsmålet er en stor diskusjon med veldig mange ulike deler, vi bør dele diskusjonen opp i mindre deler:
• Hva skal en hovedveileder og en medveileder være?
• Hva er veileders rolle og oppgaver?
• Hva skal vi kreve fra postdoktorer i forhold til veilederkompetanse?
• Hva skal kreves av eksterne veiledere i forhold til tilknytning til UiO?
• Hvordan skal den interne veilederen føle ansvar for en ekstern kandidat med en ekstern hovedveileder?
• Trenger vi skillet mellom hovedveileder og medveileder? Er det bedre å skille kun mellom internveileder og eksternveileder?

Når det gjelder helt eksterne kandidater med eksterne hovedveiledere må det presiseres overfor internveilederen hos oss at dette innebærer noe ekstra. De må forvente å reise litt, ta noe ansvar på hovedveiledernivå og sørge for at kandidaten får tid til ph.d.-delen av arbeidet. Slik reglene er nå, er det unntaket at vi skal ha eksterne hovedveiledere. 

En annen situasjon som kan oppstå er der en ekstern veileder har fått midler til et prosjekt, samtidig som den aktuelle personen har ikke selv doktorgrad, og da ifølge UiOs regler ikke kan være veileder. Vedkommende kan fungere som mentor, men ikke oppnevnes formelt som veileder. MN kan ikke ta ansvar for hva bedrifter og eksterne virksomheter kan stille med av kompetanse på veiledersiden. Det finnes også tilfeller der en bedrift har søkt midler for at en ansatt skal kunne ta en doktorgrad, samtidig som det er den samme ansatte som har mest kompetanse på feltet i bedriften. Vi må da styrke veiledningsdelen med mer kompetanse enn ellers. Spørsmålet om residens blir også viktig i situasjoner der kandidaten sitter alene i en liten bedrift - hvordan kan vi integrere denne typen kandidater i våre egne forskningsmiljøer? Vi må også kunne si nei til kandidater der vi synes tilknytningen blir for svak. 

Fakultetet utformer et notat som oppsummerer møtets diskusjon om veilederproblematikken og som fungerer som utgangspunkt for videre arbeid. Notatet bør kunne brukes av ph.d.-utvalgene i situasjoner med mulig eksterne veiledere, og bør særlig presisere arbeids- og ansvarsfordelingen mellom ekstern hovedveileder og intern medveileder. Førsteprioriteten må være at kandidaten får en god veiledergruppe.

2.    Forskerutdanningsmelding: formål og innhold

Fakultetet ønsker å etablere forskerutdanningsmelding som et dokument som har som formål å bli brukt til:

1. erfaringsdeling mellom grunnenhetene 
2. informasjon til fakultetsstyret om kvalitetsarbeid 
3. informasjon om strategisk arbeid på fakultets- og grunnenhetsnivå 

Fakultet ønsker derfor å få innspill på hva grunnenhetene mener er god og relevant informasjon som bør rapporteres om på fakultets- og grunnenhets nivå.

Arbeidet med forskerutdanningsmeldingen sees i sammenheng med dialogmøtene med enhetene, der det er sendt ut spørsmål til diskusjon. Disse spørsmålene vil bli inkludert i forskerutdanningsmeldingen. Det som ellers bør inn i meldingen er:

• Statistikk
• Arbeidsmiljøtiltak – MN og lokale
• Informasjonstiltak – MN og lokale
• Nettverkbyggingstiltak
• Ph.d.-emner og emneutvikling
  • IBV: stor arbeidsbyrde med endring av pensum
  • Generisk kompetanse – bør dette synliggjøres spesielt?
  • Undervisningsformer
• Kvinneandelen i bedømmelseskomiteen – statistikk ble presentert på forrige møte (viser blant annet at det er ca 40% kvinnelige administratorer i komiteene mens det kun er 19% kvinnelige ansatte, noe som kan hindre karriereutvikling.) Det er viktig å unngå gjentagende bruk av de samme kvinnene som administratorer for å oppfylle kvinneandelen.
• Kandidatundersøkelse (f.eks. ved IBV), eksterne undersøkelser, arbeidslivsundersøkelser. Rapporten «Ph.d.-utdanning for fremtidens behov» (Prydz-rapporten) kan gi indikasjoner på om det er noe mer vi bør etterspørre.
• Rapport fra ph.d.-utvalget på IFI: erfaringsmessig er det vanskelig å beskrive hva som skjer på den mer kvalitative siden. 
• Prosesser som går på integrering av kandidater i forskningsmiljøene, finnes det egne tiltak for eksterne kandidater, velkomstdag på instituttnivå, nettverksaktiviteter f.eks. i etterkant av fakultetets velkomstdag. Det arrangeres allerede velkomstdag på MI og IBV, selv om det er en utfordring med svak påmelding og svakt oppmøte.
• Engelskspråklige kandidater/ansatte føler seg ofte utestengt fra administrative tiltak, som allmøter – finne det gode tiltak for å integrere forskere som ikke snakker norsk?

3.    Det engelske kravet

Fakultetet ønsker en nærmere harmonisering av det engelske ph.d.-kravet med mastergradskravet dvs. blant annet å utvide unntakslisten for kandidater som har fullført minst ett år på mastergrad eller fullført en bachelorgrad i ett nordisk land eller Nederland der undervisningsspråket var engelsk.

Fakultetet har allerede åpnet for at EU-borgere ikke trenger å dokumentere kompetanse i engelsk, og foreslår nå å utvide denne regelen til å omfatte kandidater som har tatt masterutdanning på engelsk i Norden og Nederland (i samsvar med reglene for master-opptak).

Programrådet mente at en slik utvidelse kan være problematisk, studier på ett år gir ingen garanti for nivå i engelsk. Vi bør kanskje stille litt høyere krav enn kun ett år ved et masterstudium, og heller kreve fullført bachelor- eller mastergrad på engelsk fra disse landene.

4.    Dialogsmøter med grunnenhetene

Dialogmøtene med grunnenhetene starter denne uken. Spørsmålene om ph.d.-utdanningen som diskuteres i møtene knyttes sammen med arbeidet med forskerutdanningsmeldingen.

5.    Eventuelt

• Innføringen av tredjesemestersevalueringen kan erstatte den tidligere årlige fremdriftsrapporteringen når den følges opp med 5. og 7. semestersrapportering.
• Fakultetet minner om heldagsseminar for programrådet og studieutvalget 26. april. Temaet vil være innovasjon og utdanningssøylen.
• Det ble kommentert at referatet fra forrige møte i programrådet var lite oppklarende om hva som faktisk ble diskutert.