Til stede: Petter Nielsen (IFI), Cecilie Morland (FAI), Andreas Görgen (FI), Josef Noll (ITS), Ingunn Kathrine Wehus (ITA), Valerie Maupin (IG), Stian Svelle (KI), Anne Krag Brysting (IBV), Lutz Bachmann (NHM), Sonja Merethe Mork (Naturfagsenteret), Anders Isaksen (kandidatrepresentant, IBV), Bjørn Jamtveit (forskningsdekan), Jean Raphael Martinez (MN), Anniken Birkelund (MN), Susann Andersen (HR, MN)
Forfall: Erlend F. Wold (MI), Ole Martin Drevland (kandidatrepresentant, FAI), Sofie Hildegard Ryen (kandidatrepresentant, IG), Natalia Utkina (MN), Hanne Sølna (seksjonssjef studieseksjonen)
Saker fra Fakultetet
1. Orientering fra forskningsdekanen (infosak)
Life Science-bygningen: Det er blitt besluttet at IBV skal flytte fra Bonnevie til Life Science-bygningen. Flyttingen og plasseringen av gruppene og funksjonene er en kompleks og omfattende prosess, gitt at dette er Norges største vitenskapelige bygning.
Bærekrafthuset er foreslått etablert som en enhet på linje med fakulteter og museer, med eget lederskap og administrasjon. I første omgang vil det inkludere UiOs tre midlertidige, tverrfaglige satsinger samt sentrene Senter for Utvikling og Miljø (SUM) og Senter for Tverrfaglig Kjønnsforskning (STK). Bærekrafthuset vil bli lokalisert i dagens Farmasibygg. Fakultetet har i begrenset grad blitt involvert i planleggingen, til tross for betydelige og tydelige bærekraftstiltak fra fakultetets side.
INFRASTRUKTUR-utlysningen for 2023 er en nasjonal konkurransearena som har som mål å sikre en effektiv kobling mellom finansiering av forskningsinfrastruktur og annen forskningsfinansiering. Fakultetet har aktivt deltatt i denne satsningen med sikte på å oppgradere avansert vitenskapelig utstyr og store utstyrsfasiliteter. Vi sendte inn søknad innen Forskningsrådets frist den 15. november. Offentliggjøringen av tildelingen fra Forskningsrådet vil skje neste år.
Oppfølging av periodisk programevaluering
1. Opplæringsdelen
Fakultetet har innarbeidet innspillene fra tidligere møter. Utkastet fremlegges dekanatet for endelig godkjenning.
Det har vært stor uenighet mellom instituttene med tanke på fleksibilitet for vurdering av omfang, faglig nivå, vurderingsform og antall studiepoeng. Det er nødvendig å gi fleksibilitet til instituttene som trenger fleksibilitet. Samtidig er det nødvendig å gi instituttene muligheten til å stille strengere krav om det faglig sett er nødvendig å gjøre det.
§8.1.1 Opplæringsdelens omfang, sammensetning og innhold
Opplæringsdelen består av en obligatorisk del og av en valgfri del. Opplæringsdelen skal være på mellom 30 og 40 studiepoeng og godkjennes av fakultetet etter anbefaling fra veilederen og ph.d.-utvalget ved grunnenheten.
Innholdet av opplæringsdelen skal, sammen med arbeidet med avhandlingen, gi faglig bredde og fordypning. I tillegg skal opplæringsdelen bidra til å oppnå forventet læringsutbytte i tråd med ph.d.-programmets læringsutbyttebeskrivelser. Opplæringsdelen må være fullført og bestått i sin helhet før ph.d.-kandidaten kan søke fakultetet om å få avhandlingen bedømt.
Inntil 10 studiepoeng av tidligere avlagte emner/kurs, som ikke er eldre enn 2 år ved opptaksdato, kan innpasses i opplæringsdelen. Det forutsettes at emner/kurs som inngår i opplæringsdelen ikke samtidig er en del av opptaksgrunnlaget eller inngår i tidligere avsluttede grader.
Alle emner som skal inngå i opplæringsdelen, må normalt ha avsluttende eksamen med karakterfastsettelse.
Skal forskerkurs inngå i opplæringsdelen, må ph.d.-utvalget ved grunnenheten evaluere forskerkursets omfang, faglige nivå, vurderingsform og antall studiepoeng. Nasjonale og internasjonale forskerkurs tildeles ett studiepoeng for 25-30 timer arbeid.
Den obligatoriske delen på 15 studiepoeng skal bestå av:
5 studiepoeng innen et emne i forskningsetikk, vitenskapsteori og vitenskapsmetode
10 studiepoeng i avanserte faglige/vitenskapelige ph.d.-emner og/eller forskerkurs med avsluttende eksamen eller en annen vurderingsform
Den valgfrie delen på 15-25 studiepoeng kan bestå av:
- ph.d.-emner, emner/kurs i generiske ferdigheter og/eller forskerkurs med avsluttende eksamen eller en annen vurderingsform
- forskerkurs og emner/kurs i generiske ferdigheter uten godkjent vurderingsform, der kandidaten avlegger en muntlig eksamen i form av et seminar ved grunnenheten. Seminaret skal vurderes av to sensorer
- spesialpensum i form av litteratur og metodiske studier innen temaer eller fagområder der det ikke foreligger egnet undervisningstilbud. Spesialpensum skal beskrives på eget skjema hvor innhold, nivå, omfang og sensurform angis tilsvarende andre emnepresentasjoner på fakultetets nettsider. Pensumbeskrivelsen må være godkjent av ph.d.-utvalget ved grunnenheten før eksamen avlegges
- mastergradsemner, inntil 10 studiepoeng, med karakter A eller B
- bachelorgradsemner, inntil 10 studiepoeng, med karakter A eller B. Kan inkluderes i særskilte tilfeller for å understøtte tverrfaglighet og oppnåelse av forventet læringsutbytte.
2. Week 2
Nettsiden er publisert, og invitasjonene er sendt ut via nyhetsbrev. Vi ber instituttene og ph.d.-utvalgsleder jobbe aktivt med rekruttering.
3. Samtaleverktøyet
Samtaleverktøyet er nå flere år gammelt, og i forrige spørreundersøkelse mente 89% av ph.d.-kandidatene at samtalen var nyttig. Skal vi vurdere å gjøre justeringer i selve skjemaet og eventuelt vurdere hvordan samtaleverktøyet kan brukes ved for eksempel 3. semestersrapportering?
Det er enighet om at samtaleskjemaene fungerer bra, men at det gjerne kan komme et forslag til oppdatering fra fakultetet. Det bør også diskuteres om det kan bli enighet om kun ett skjema som gjelder alle instituttene.
Flere institutter anbefaler at samtaleskjemaet benyttes igjen etter ett år som en oppfølging. Fakultetet ser på en mulig anbefaling av denne rutinen.
4.Forskerutdanningen under lupen - Etikk i forskerutdanning
Vi foreslår å ha et ph.d.-programråd/DOKA-seminar om forskningsetikk kommende vår. Tema blir hvordan vi kan forsikre oss om at ph.d.-kandidater, veiledere og andre involverte handler etisk, samtidig som utdanningen sørger for at våre nye kandidater får opplæring i et mangfold av etiske dilemmaer. Datoen er tentativt satt til den 10. april 2024.
5. Lagring av fremdriftsrapporter
Fakultetet jobber med å utvikle en sikker løsning for lagring av fremdriftsrapporter, sammen med oppsummeringer av disse rapportene. Målet er å etablere en effektiv metode der rapportene og deres oppsummeringer blir tilgjengelige for ph.d.-koordinator ved instituttet.
Kandidatene må få tydelig og sikkert svar på hvem som har tilgang til rapportene. Personvern er viktig. De kommer ikke til å svare ærlig hvis vi ikke forsikrer dem om at rapportene skal hånderes på en sikker måte.
Det skal gjøres en ny gjennomgang og skal skrives tydelige rutiner på hva, hvor, og hvem som skal gjøre når vi mottar rapporter. Både fremdriftsrapportering og årsrapportering skal behandles som røde data.
Det er uønsket at fakultetet kan se de enkelte rapportene.
Saker fra ph.d.-utvalgsledere
1. Postdoktorer som hovedveileder (Petter, IFI)
IFI har nå et par saker der det er ønskelig at en postdoktor er hovedveileder. Ph.d.-utvalget mener det er en god ide, men MN aksepterer det ikke. Jeg vet at programrådet tidligere har diskutert dette, men jeg har samtidig ingen krystallklar formening om hvorfor vi sier kategorisk nei til dette. Og jeg trenger en god forklaring å bringe videre.
Jeg mener følgende momenter er relevante for diskusjonen (det er sikkert flere):
- Det er uheldig at postdoktorer er de facto veileder og gjør all jobben, mens den formelle veilederen krediteres. Dette er ikke en ukjent situasjon har jeg forstått.
- En nyansatt førsteamanuensis kan ha nøyaktig (eller mindre) erfaring med veiledning enn en postdoktor (for eksempel masterveiledning). Det stilles ingen spørsmål om kompetansen til nyansatte førsteamanuenser.
- Som i alle andre veiledergrupper må helheten vurderes. En postdoktor som hovedveileder krever medveileder(e) med erfaring.
- Postdoktorens prosjekt må vare utover kandidatens.
Det er stor enighet i programrådet om at det må gjøres en helhetlig vurdering av hovedveileder og at dette gjøres uavhengig av stillingskode. Postdoktorer kan fungere som hovedveileder om de har lang nok stillingsvarighet og har nok erfaring. Midlertidig tilsatte kan, ifølge utfyllende regler § 7.3, etter søknad fra instituttet, gis ansvar som hovedveileder.
2. Informasjonsflyt for vurdering av avhandling (Ingunn, astro)
Det er tidligere klargjort at det er veileder som er ansvarlig for at innleverte avhandlinger er gode nok. Det er derfor ønskelig at veiledere får mest mulig informasjon om kvaliteten på innleverte avhandlinger for fremtidig læring og kalibrering.
Nå er det siste veiledere offisielt hører at evalueringskomiteen er godkjent av fakultetet. Komiteens rapport om avhandlinga sendes kun til kandidaten. Det samme med rapportene fra disputasen. Er dette praksis også på andre institutter?
Vi er usikre på om vi har lov til å endre rutinene for dette? Hvis personvernregler eller annet forhindrer at veiledere automatisk får tilgang til rapport for avhandling og/eller disputas, er dette noe som det er ønskelig og mulig å endre?
Godkjente rapporter fra komitéen er offentlige dokumenter og kan sendes både til kandidat og veileder. Underkjente rapporter er derimot unntatt offentligheten og skal kun deles med kandidaten selv og ph.d.-utvalget. Ph.d.-utvalgsleder kan følge opp saken og innkalle kandidat og veileder til en samtale om dette er nødvendig.
Saker fra ph.d.-representanter
Ingen saker var fremmet.