Velkommen til Nagoya!

Siden dette er en utvekslingsblogg og ikke en reiseblogg skal jeg ikke fortelle altfor mye om turen min her. Men jeg må nevne ett av stedene likevel: Yakushima. Yakushima er en liten øy langt sør i Japan, og består nesten utelukkende av fjell og gammel skog. Stedet har en stemning ulik noe annet sted jeg har opplevd. Det var også denne øya som inspirerte Hayao Miyazaki til å lage filmen Prinsesse Mononoke. Det unike klimaet der, med mye regn og høye fjell på et lite område, gjør det til et biolog- og botanikerparadis, men selv om man skulle ha tatt noen gale valg i livet sitt og endt opp som noe annet enn biolog vil jeg fortsatt anbefale denne øya på det sterkeste!

Videre hadde jeg en flott tur i Nagasaki, Kyoto og Tokyo. Så gikk turen til Nagoya!

Higashiyama Campus

Ved ankomsten til Higashiyama campus ble jeg møtt av ivrige frivillige japanske studenter som skulle hjelpe meg med papirarbeidet, og godt var det. De gav meg ark etter ark, og etter å ha signert 4-5 av dem, og den ivrige studenten fortsatt sto der med en god bunke som han knapt kunne vente med å gi meg, kunne jeg ikke annet enn å le meg igjennom resten av prosessen. Lite visste jeg om at dette skulle vise seg bare å være toppen av byråkrati-isfjellet! Mer om det senere.

Rommene på Higashiyama campus er gamle og slitte, men til gjengjeld er de omtrent dobbelt så store som jeg hadde regnet med! Jeg har seng, skrivebord, spisebord, mange skap og hyller, kjøkkenkrok med gasskomfyr (som jeg foreløpig er livredd for), bad med dusj og et komisk lite badekar, og til og med balkong!

Min største frykt var at jeg ikke kunne stå oppreist i dusjen (det har vært et problem i løpet av reisen), men heldigvis gikk det bra, og det med hele 2cm margin! Jeg føler meg som en kjempe her i Japan (all skallingen min og alt som overhodet ikke er laget for høye personer er verdt et blogginnlegg i seg selv), men denne gangen gikk det altså på håret (bokstavelig talt, fordi håret mitt treffer taket når jeg står i dusjen).

Papirmølla

De første dagene hadde vi mange timer med introduksjon og papirarbeidsassistanse. Bildet over viser alle papirene vi har fått så langt, ikke inkludert alle de som er fylt ut, signert og levert inn, og det har bare gått én uke! Og ikke nok med det, de fleste av papirene har en eller annen person lest høyt for oss på relativt dårlig engelsk. Det tok antakeligvis dobbelt så lang tid som å lese det selv, men på den annen side var det en så overveldende mengde at jeg nok hadde fått papir-sjokk og vært ute av stand til å lese noe som helst på egenhånd. Jeg har også fått en prøvesmak på japansk byråkrati: vi måtte registrere adressen vår på bydelskontoret og melde oss inn i det japanske pensjonssystemet, stå i en annen kø for å levere et skjema om fritak fra pensjonssystemet, stå i en tredje kø for å få informasjon om å komme tilbake dit når vi har fått et postkort fra dem (nei, jeg skjønte ikke den jeg heller), og til slutt stå i en fjerde kø for å få tilbake oppholdstillatelsen min, nå med adressen påstemplet. Jeg må innrømme at jeg ble litt forvirret der jeg gikk fra skranke til skranke uten å vite hva som ventet meg i den neste, men heldigvis var det godt og ryddig organisert (blant annet med én kølapp for alle de fire køene!), det er tross alt Japan vi snakker om her.

Okei, dette ble en lang post om bolig og papir, så vi får ta resten en annen gang. Men jeg kan i hvert fall nevne at jeg har gode naboer, og at vi har hatt det veldig gøy den første uka!

I morgen får vi endelig informasjon om emner og studie-delen av oppholdet, og jeg regner med å få et par-tre kilo papir å legge til i samlingen min. Gleder meg!