3. Kiasu, ferie, Bule og mat

ENGLISH TRANSLATION

GENERELT

Rutiner er fint, rutiner er flott. Jeg har kommet inn I en fin rutine nå hvor jeg star opp rundt syv, går opp til skolen (Eneste gangen jeg får alenetid da Singaporeanere bare tar buss), er i forelesning og på biblioteket til syv, før jeg vender hjemover, trener i en time og legger meg igjen. Rinse, repeat.

For mange høres det nok ut som en kjedelig hverdag, men sammenlignet med den hektiske hverdagen i Norge med farting rundt på arrangementer, driving av firmaet mitt og brytekamp med NSB er dette som ferie å regne.

KIASU

Singaporeanere  STUDERER MYE. Dette kommer av at kulturen i Singapore er dreid rundt å være ”kiasu”, som betyr at man er redd for å tape. I praksis involverer dette å ikke gjøre stort annet enn å studere. Dette har skremt meg enormt, som ”lat” nordmann. Karakterene blir normalfordelt, og det er ikke uhørt å få en C selv om man får over 90% riktig på en prøve.

Nanyang Technological University ble nylig kåret til Asias beste universitet innenfor computer science, og på en ANDREPLASS I VERDEN, bare slått av MIT.

Ferie

Her på NTU er det skralt med ferie. Én uke i semesteret. Og gjett hva… den påfølgende mandagen og tirsdagen(altså i dag og i går) hadde jeg to midterms som utgjør 20% av karakteren min i de respektive fagene. Snakk om å ødelegge feriefølelsen!!

Hver eneste dag under ferien gjorde jeg minst tre timer skolearbeid.

Jeg tok turen til Yogyakarta i Indonesia og levde som en konge på femstjerners hotell. Definitivt det billigste landet jeg har vært i. Jeg leide en privatsjåfør med SUV og inklusiv bensin ut dagen for 300(!!) kroner. Jeg begynte ferden klokken tre på natten for å få med meg soloppgangen på Borobudur, et buddhistisk kloster før jeg dro på huleutforsking i Jomblang. Jeg avsluttet turen med en avslappende taubane laget av lokale fiskere.

Dagen etter dro jeg til Bali for å lade opp batteriene i flotte omgivelser. Dessverre ble jeg syk dagen jeg ankom og ble sengeliggende til dagen før jeg skulle dra. Den siste dagen brukte jeg på å traske på utkikk etter apekatter, og jeg besøkte Cokorda Rai som er Balis mest berømte healer. Han kunne fortelle meg at han så på smilet mitt at jeg er lykkelig. Godt å få det bekreftet. Så stakk han meg i tåa med en pinne for å kjenne på energibanene mine. Herregud, det var så vondt at jeg holdt på å besvime.

Jeg ble også oppsøkt av en Indonesisk familie som ville ta et bilde av meg med kona, fordi de sa at jeg var mye kjekkere enn mannen. Bleikfiser som meg blir kalt ”Bule”, og er elsket og fryktet.

Mat

Savnet etter brødskiver og pinnekjøtt er stort, selv om maten her er generelt veldig ålreit og billig. Egentlig det eneste jeg har å klage på er at det er hardt å få tak i god kylling, da den stort sett er slintrete og med halvkokt skinn når de har den i maten.