Limbo

 Er det én ting jeg er skikkelig fornøyd med her, så er det kjemibiblioteket. Siden jeg tar 12 av dette semesterets studiepoeng i et labkurs i mars, så har jeg kanskje for første gang tid til virkelig å sitte og lese de fagbøkene jeg har nytte av. Altså i motsetning til de typiske pensumbøkene som man får slengt i trynet på grunnkursene. Nå for tiden leser jeg for det meste fysikalsk kjemi og kvantemekanikk. og for første gang drar jeg virkelig nytte av fagbibliotekene, siden jeg kan velge akkurat de bøkene som passer meg best. Siden tyskerne er mest interesserte i å lese bøkene sine på tysk, så har jeg alltid tilgang på de engelske bøkene jeg ønsker.

 

Ikke alle bøker er like tilgjengelige, dessverre. Denne førsteutgaven av Marie & Pierre Curies Traité de Radioactivité på tysk fra 1912 står kun til utstilling.

 

Likeså denne utgaven av Ansichten der Natur av Alexander von Humboldt fra 1859. Årstallet tilsier at det er langt fra en førsteutgave, men så er førsteutgaven eldre enn universitetet selv. UniHamburg er et ungt universitet. Faktisk yngre enn UiO.

Hovedgrunnen til at det er så behagelig å sitte i dette biblioteket kontra f.eks fagbibliotekene på UiO er at her får man ikke lov til å storme inn i stua før man har tatt av seg lua. Da må man først legge fra seg alt yttertøy og vesker i garderoben. Ja, nettopp. Et hvert fagbibliotek med respekt for seg selv burde ha egen garderobe. Resultatet er at folk ikke raser inn og ut av biblioteket og atmosfæren er avslappet.

Ellers har jeg følelsen av å befinne meg i limbo mellom flere verdener her i Hamburg. I Oslo var jeg så vant med å rase rundt fra møte i De Grønne til spilleoppdrag med Biørneblæs, tilbake igjen til møte i Grønne Studenter i tillegg til å stå på lab osv at livet her i Hamburg føles mye langsommere. Jeg får hele tiden påminnelser om alt som skjer i disse organisasjonene, uten at det har noen relevans for mitt dagligliv nå. På den annen side synes jeg det er vanskelig å komme under huden på de andre studentene her i Hamburg. Når det kommer til foreningslivet, så er det ikke all verden å skryte av. På tross av at UniHamburg har mer enn dobbelt så mange studenter som UiO så er det knapt med studentforeninger. Eksempelvis har UiO 18 foreninger som begynner med bokstaven A, mens UniHamburg bare har 5. Å bli med i foreninger er ofte den enkleste måten å bli kjent med folk på, men når utvalget er så knapt, så blir jeg demotivert. Det virker som om tyskerne bare jobber og studerer. Litt trist.

I går spiste jeg middag med en av de grønne studentene her hvor vi diskuterte dagligliv. Dialogen gikk omtrent slik:

Jeg: "Så hvordan går din dag?"

Han: "Min dag er helt full, er opptatt fra morgen til kveld med studier og jobb."

J: "Har nesten ingenting å gjøre annet enn å lese. Jeg skulle gjerne spilt litt saksofon her."

H: "Ja, det er ikke enkelt å finne noen å spille med. Universitetsstorbandet er som regel fullt og øver mye."

J: "I Oslo har vi studentorkestre hvor alle kan være med og som spiller for moro. Finnes det ikke her?"

H: "Nei. Tyskere gjør ingenting for moro."

:P

 

Emneord: Hamburg, Tyskland, Universität Hamburg, kjemi Av Anders Kokkvoll Engdahl
Publisert 14. nov. 2012 09:49 - Sist endret 1. okt. 2015 11:01

Du skal ikke se bort ifra at

Du skal ikke se bort ifra at du får lov til å ha det moro, men du må nok innstille deg på å fylle ut riktig skjema først.

Skrevet av: Anonym

anonym@webid.uio.no - 22. nov. 2012 00:09

Skjema?

 Jeg er veldig interessert i å finne et slikt skjema.

Skrevet av: Anders Kokkvoll Engdahl

anonym@webid.uio.no - 23. nov. 2012 21:07
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere