Faithless is he that says farewell when the road darkens...

At semesteret mitt her i Townsville er så nære å ende er ganske utrolig. Månedene siden den offisielle oppstarten har rett og slett flydd av sted. Tanken på at jeg bare har tre uker igjen i Townsville er rett og slett litt absurd, egentlig. Tiden for avskjeder nærmer seg, og det er med både tungt og lett hjerte jeg ser frem til det. På den ene siden ser jeg virkelig fram til å dra videre på mitt eventyr i Australia, som ikke vil ende før på nyåret. Jeg ser frem til å komme hjem igjen, og møte venner og familie, og ta opp igjen livet mitt i gode, gamle Norge. Samtidig blir det trist å si farvel til venner jeg har fått, steder jeg har vært og livet jeg har skapt for meg selv her på andre siden av jorda. Og så er det været da. Å, som jeg kommer til å savne været! Å kunne kle på seg om morgenen uten å sjekke vinduet først, fordi man vet med 100% sikkerhet at det er solskinn og varme som venter deg utendørs… Ja, jeg kommer til å savne det. Men nå skal jeg ikke ta sorgene på forskudd! Fremdeles har jeg da over to måneder igjen til hjemreisen, og det eneste som står i veien for lykken nå, er eksamenene.
Eksamensperioden her er ikke helt som hjemme. Hjemme teller først og fremst eksamen veldig mye, så vi får en måned å forberede oss, før vi satser stort og hardt på de få små timene som skal avgjøre karakteren vi får. Her, derimot, er allerede ca 50% av karakteren satt, og vi får kun én spinkel uke å forberede oss på. Men til gjengjeld har alle professorene våre gitt oss en veldig klar idé om hva vi har å forvente, og mange har til og med sakt så direkte som indirekte kan bli hvilke temaer vi kommer til å bli testet i.  Så det er ikke med et altfor tungt sinn jeg vandrer ut i eksamensforberedelsene. Men fy flate skal det bli godt å være ferdig! Norge virker alltid litt ekstra langt unna når tøffe tider kommer, og jeg har merket det nå som arbeidsmengden har steget. Men det er da det er så hyggelig at en liten bit av Norge kommer på besøk! Og det er det jeg har hatt de siste ukene; besøk av en pappa det var veldig godt å se igjen etter å ha gått så lenge med bare telefonsamtaler og tekstmeldinger og andre slike ting. Ikke bare var det veldig hyggelig, men det var også en velkommen distraksjon fra dager tilbrakt med nesa i boka, og en fin mulighet til å oppdage litt mer av Townsville og områdene rundt. Vi fikk blant annet tatt en dagstur til en gammel gull-gruve by, og på veien fikk jeg se flere påkjørte dyr (i hovedsak wallabies) enn jeg har sett til sammen i resten av livet mitt. Så det var jo, eh, interessant. Og besøket hjemmefra sammenfalt også med den offisielle uoffisielle avslutningsseremonien for alle internasjonale studenter som forlater JCU dette semesteret, så det var jo ekstra stas (og ekstra hyggelig) å ha noen hjemmefra få ta en liten del i det jeg har opplevd her dette halvåret. Det var virkelig rart å sitte i den salen og høre på farvel-talene, når jeg kunne sverget på at det var kun i går jeg satt i den selvsamme salen og hørte på velkomst-talene. Så forunderlig og merkelig tiden noen gang er…
En annen ting som har skjedd siden sist er at Spring Break har kommet og gått. Og den ferien ble tilbrakt med to andre utvekslingsstudenter i selveste Melbourne! Jeg vet jeg sa dette om Sydney også, men for en by! Melbourne gir kanskje ikke det samme imponerende førsteinntrykket Sydney gir, men etter bare fem dager der følte jeg meg helt som hjemme. Ikke at Melbourne likner på Oslo, men det var virkelig en by jeg følte jeg trivdes i, en by jeg godt kunne ha bodd i. Og med tusenvis av sjarmerende små kaffebarer, med trange, gotiske sidegater, med det hyggeligste storbyfolket jeg noensinne har møtt (kanskje med unntak av Dublinerne…), med store, flotte parker å late bort varmere dager i, med hjemmebanen for tennisturneringen Australian Open, men fantastiske strender en liten busstur – eller heller trikk-tur, for Melbourne er kjent for trikkene sine (de tregeste trikkene i verden!) – unna, med markeder du kan fortape deg i (eller gå det vill i)… Melbourne har det meste. Og når man blir lei av storbyen kan man alltids ta en dagstur langs the Great Ocean Road – trolig den mest sceniske bilturen jeg noensinne har vært på! Nei, det var virkelig litt av en by, og jeg ser frem til å dra tilbake dit i januar.

Så alt i alt, selv om eksamenssinnet er tungt for tiden og alt jeg vil er å sove, har det vært noen fine uker siden sist jeg skrev. Og så lenge eksamenene går greit og jeg ikke dør av heteslag i løpet av de neste ukene, så vil vel neste gang dere hører fra meg være siste gang…

I mellomtiden, ønsk meg lykke til på eksamenene!

Takker!

Peace out.

Adjø.