Jeg ankom Longyerbyen kvelden mandag 19. juni, og har nå tilbrakt litt over en uke som student i Arktisk planteøkologi ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). Kurset går over fem uker, og i løpet av denne tiden skal vi blant annet på et syv dagers feltcruise langs vestkysten av Spitsbergen (den øya Longyearbyen ligger på).
Hverdagen her er på mange måter veldig annerledes enn hjemme i Oslo, til tider er det lite annet enn språket og Bergans- utstyret som minner om fastlandet. Under følger en oversikt over observasjoner jeg har gjort her oppe på 78 grader nord og 16 grader øst, som alle hinter om at Svalbard ikke er Norge.
1. Du trenger pass til Svalbard
På pakkelista stod det ”ta med pass.” Jeg var egentlig ganske sikker på at jeg ikke kom til å trenge det, men tok med likevel. Og jammen var ikke pass det første jeg fikk bruk for, da automaten på Gardermoen ba meg registrere passet mitt for å hente bagasjelappen.
Og om jeg ikke ble overrasket nok av dette, ble jeg det da tiden jeg hadde beregnet på å kjøpe mat og blyant på flyplassen, i stedet ble tilbrakt i 15 minutters kø for å komme gjennom passkontrollen!
(Jeg har i ettertid skjønt at man klarer seg med ID- kort også, men da blir det litt mer kronglete.)
2. Måser og duer er bytta ut med reinsdyr.
Og jeg kan love deg at reinsdyrene er ganske mye mindre plagsomme. Men også reinsdyrene er ganske tallrike, og trasker rundt om i byen, og innimellom også utenfor soveromsvinduet mitt. Og det er ganske koselig!
3. Det er bare én matbutikk
På hele øya. Men den er til gjengjeld stor, og veldig flink til å ha tilbud på matvarer som går ut på dato snart. Det er også matbutikken som tar seg av all alkoholhandelen! Her eksisterer nemlig ikke vinmonopolet, bare Nordpolet.
(De har også en thai-butikk, men den har jeg ikke sjekka ut enda. Og den teller ikke i denne sammenhengen.)
4. Alle innbyggere er samlet i én facebookgruppe
I facebookgruppen ”Ros & info Longyearbyen” skriver alle til alle. Og i og med at gruppen har 4582 medlemmer, mens Svalbard kun har ca. 2700 innbyggere, er det rimelig å anta at de aller fleste fastboende er med i gruppa. De to nyeste tekstene som har dukket opp på der er: ”Avfallsanlegget stengt? Hvor lenge?”, og min favoritt: "Pengeseddel funnet utenfor sykehuset. Noen som mangler?”.
5. Midnattssola
Dette er ikke et kosekurs, men et intensivt jobbekurs. Vi lærer og gjør utrolig mye spennende, og vi har ikke en eneste lørdag fri. At jeg ble sittende til kl. 01.30 for å gjøre klar en presentasjon natt til lørdag, er derfor ikke så veldig rart.
Merkeligere var det da sola begynte å skinne gjennom vinduet mens jeg satt der. Da var den ferdig med sin daglige kveldstur bak fjellskrenten ved brakken min. Selv om jeg selvfølgelig visste på forhånd at det er midnattssol her, er det veldig spesielt å oppleve det selv! Gardinene på rommet er heldigvis av den solide sorten, så jeg får det ganske mørkt om natta.
6. Kantina stoler på deg
UNIS er et relativt lite, fint og moderne bygg, og vi har en flott kantine. Den har ikke verdens beste utvalg av ting, men serverer digg lunsj hver eneste dag (ikke gratis altså), og har kaffe, te og litt mer kaffe.
Det aller beste med den er at når den stenger, så, settes pengeskrinet ulåst ut på disken! Tilgjengelig for enhver som ønsker å bytte småpenger i for eksempel en boks Pepsi max . Gjennom hele dagen står også ”Book of Dept” fremme, slik at du har alle muligheter til å få deg en matbit eller en kopp kaffe selv når bankkortet har punktert. Ganske fantastisk!
7. Du må passe deg for ikke å bli spist på tur
Isbjørn liker seg best ved nede ved sjøen, men kan av og til finne på å vandre andre steder også. Så hvis man skal oppholde seg utenfor Longyearbyen, er man nødt til å ha med seg signalpistol for å kunne skremme vekk bjørner, og rifle for de tilfellene der bjørnen ikke lar seg skremme. (Det siste skjer veldig sjelden.)
Isbjørn- tematikken ble tatt opp på sikkerhetsforedrag allerede første dagen. Her lærte vi blant annet også om hvordan værforholdene kan være rundt om på øya og om dårlig/ikke-eksisterende telefondekning på tur. Samme dag fikk vi erfare hvordan det er å ligge i sjøen med redningsdrakter på, og torsdag fikk vi opplæring i hvordan man bruker og ikke bruker en rifle.
8. Vannet smaker skikkelig ekkelt
Litt sånn…fettete? Jeg vet ikke helt hvordan jeg kan beskrive det, men det smaker i hvert fall ikke sånn vi er vant med på fastlandet.
Jeg har foreløpig fått to ulike forklaringer på hvorfor det smaker vondt: at det er masse klor i på grunn av en bendelorm som trives her oppe, og at det er fordi det er så mange mineraler i vannet. Det smaker ikke så veldig klor, sånn det kan gjøre rundt om i verden, så jeg tror heller på siste teori foreløpig.
9. Du har på mer klær i juni enn i desember
Botanikertempo, er det noe som heter. Jeg trenger vel ikke utdype noe særlig hva dette innebærer, men jeg kan derimot slå fast at botanikertempo og Svalbardsommer ikke er bestevenner. Jeg kan ikke huske én eneste dag i vintermånedene da jeg gikk i fire lag varme klær og fremdeles syntes det var litt kjølig, som jeg ofte synes når vi er i felt her.
Men, det går fint! Det er en opplevelse det óg.
10. Alkohol er billigere enn melk
Nesten i hvert fall. Svalbard er fritatt for skatter og avgifter på varer, noe som gjør at både øl, vin og sprit selges til det som for enhver fastlandsnordmann er drømmepriser. En 3- liters pappvin koster ca. 130 kroner, og all øl koster mellom 11 og 15 kroner.
Til gjengjeld er veldig mange matvarer betydelig dyrere enn på fastlandet. En stor yoghurt koster for eksempel 35 kroner, en lettmelk 27 kroner og et firstprice-nett med 1 kg avocado 70 kr!
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere