1. Hei bloggen, nei vent rosablogging sluttet jeg med for lenge siden...

Jeg har tenkt på hvorfor  jeg valgte Tyskland eller rettere sagt Berlin som utveklingsted og for å være helt ærlig vet jeg ikke. Kanskje det er det yrende nattelivet (som informatikkstudent kan vel ikke det stemme), kanskje det var menneskene eller maten eller bare det å bo i en svær versjon av grünerløkka som var lokkende.

Jeg har vært her en gang før, påsken 2011, det var da jeg virkelig fikk øynene opp for byen. Armert med 4 års skoletysk vandret jeg rundt i Berlins gater og stotret tysk til Tyskerene byttet til engelsk (de er imøtekommende sånn…). Til tross for at jeg ikke klarte å snakke flytende tysk likte jeg byen veldig godt. Berlin er næmlig ulik veldig mange andre store byer. Byen er gigantisk og man føler det. Byen elsker åpne rom. Store plasser og svære alleer ligger overalt i byen. Man føler seg liten, men på en god måte. Man føler virkelig at dette er en storby. Det er veldig flatt her også, noe som gjør at man ser langt. For en bakketrøtt nordmann er dette også veldig deilig. Berlin ble det ihvertfall og nå er jeg her.

Jeg kan jo introdusere meg, jeg heter Sebastian Røed Mangseth er 22 år gammel og kommer fra Bærum (eller litt vest for Oslo som jeg pleier å si til andre nordmenn). Jeg studerer Informatikk eller rettere sagt Interaksjonsdesign ved Universitetet i Oslo (Universitas Oslouensis for de utrolig snobbete). Hvis du nå lurer på hva interaksjonsdesign er er du ikke alene, jeg kan si det sånn, har du brukt et datasystem som er irriterende dårlig? Da er det min jobb å fikse det datasystemet. Ikke nødvendigvis ved å programmere, men ved å snakke med deg og kollegaene dine, ved å observere hvilke banneord du bruker den sjette gangen musepekeren forsvinner. Kort sagt optimaliserer jeg brukeropplevelsen.

Men er ikke dette en blogg om utvekslingsoppholdet ditt i berlin? Hvorfor snakker du om deg selv som om du er på paradise hotel spør du kanskje nå. Helt enig la oss ta for oss litt av det som har skjedd i Berlin til nå.

Jeg kom ned hit 7. September, kom til bagasjeleveringen og der gikk det utrolig sakte (Den som mener at tyskerene er effektive i alt må ha tatt litt for mye av det Berlin har å by på). Tilslutt kom jeg meg ut og ble møtt av en hyggelig tysker som var satt opp som buddyen min. Med 40 kg på slep dro vi avgårde til der jeg skulle bo. Hun hadde allerede hentet nøkkelene så vi kunne dra rett til rommet. Der kollapset jeg på sengen og hvilte litt. Du skjønner Berlin er overaskende varmt, i skrivende stund er det normalt med 26 grader, i september! Noe som gjør at man fort blir utmattet når man drasser med seg 40 kilo i koffertene. La meg også male et bilde av legligheten den første dagen. Det var ingen gardiner og ikke noe internett! Jeg sosa litt rundt i nærområdet og på nærbutikken, tyskerene har forøvrig ingen handlekurver, det er vogn eller ingenting. Jeg som ikke hadde mynter måtte derfor bære varene mine i armene, skulle tro jeg var utlending i landet deres… Det endte opp med at jeg måtte gå en gang til senere på kvelden. Så jeg handlet og leste i en bok, liv uten internett er berikende dere… Dagen etter ble jeg vekket tidlig av en gjeng med barn som hadde gym rett utenfor vinduet mitt. Jeg kom meg opp og det var da jeg oppdaget at jeg ikke hadde noe dusjforheng… Dette skapte en interresant utfording og jeg måtte stå limt til bakveggen i dusjen sånn at det ikke skulle bli flod på badet. Det er også artig å nevne at dusjene her har trykk-knapp, trykk-knapp! Det er en oppfinnelse jeg ikke har sett siden ungdomskolen, når jeg i tilegg ikke har noen gardiner ble det en overaskende lignende opplevelse fra ungdomskolen. Trykk-knappsdusj og en kjemperedsel for at noen ser deg naken er ikke noe jeg spesielt savner… Jeg møtte så buddyen min og vi dro ut til registreringskontoret. Der møtte vi en annen buddy og utvekslingstudent og vi dro videre med dem. Etter litt reising rundt var det bare meg og min australske venn, så vi dro på sightseeing rundt alexanderplatz. Hvis du er i berlin noen gang er berlinerdomen absolutt verdt å se (det er et veldig populært turiststed så er vel kanskje ikke veldig overaskende).Vi gikk inn i salen og da jeg så opp i kuppelen sa jeg vel et ord som man absolutt ikke burde si i en kirke med mindre man er prest og prøver å skremme folk til irettesettelse. Resten av kvelden var ganske normal. Da jeg kom tilbake teipet jeg et håndkle over vinduet og hvis jeg noensinne har sett ut som en dopdealer var det da… Jeg la meg tidlig den kvelden (det var dette med null internett igjen…) Vi måtte dra å skaffe oss bankontoer dagen etter og dette gikk relativt greit selv om tyskerene ikke alltid er best i engelsk og jeg må ha forsovet meg dagen vi hadde om kontrakter og banktermer på skolen. Senere på kvelden dro jeg og Australienerer på kino. Denne lå på potzdamer plats, enda et veldig populært turiststed og vi fikk sett oss litt rundt der (Det er fortsatt noen veggsegmenter fra muren stående der). Da vi skulle kjøpe snacks lærte jeg også noe nytt om tyskerene, de har ikke normale støreleser på kinogodteri. Jeg ville ha en liten brus og popcorn(noe som ikke var på menyen en gang…), da så damen i kassa på meg som om jeg var gal og sa at mediumtilbudet deres kun kostet 40 cent mer. Jeg sa det var greit og hun ga meg 1 liter brus og sikkert det vi ville kalt en xl large popcorn her hjemme… Da vi tydelig var sjokkert av størrelsen sa hun på gebrokken engelsk, only american sizes jah. 

Da vi kom tilbake måtte jeg igjen henge opp et håndkle foran vinduet (Utrolig at ingen meldte meg til polizei).

Dagen etter ble brukt på Ikea, jeg har aldri vært så glad for å få meg gardiner eller dusjforheng… Nå har jeg endelig et rom som ikke ser ut for gærent ut. Internett derimot har jeg fortsatt ikke…