2. Ich bin, du bist, wir bin, alles bissen, leute issen.

Du skjønner analogien fra forrige post går videre, jeg tror egentlig jeg bare har kommet tilbake til ungdomskolen. For å gi litt kontekst i dette så kan jeg informere at jeg nå har begynt på skolen jeg skal gå på her nede. Vi startet med et velkomstmøte der alle og jeg mener alle 170 personene måtte reise seg opp en og en og presentere seg for resten av gruppen. Dette tok en god 20 minutter og hvis du, ja akkurat du skal arrangere noe lignende ikke gjør den feilen. Du skjønner nemlig at de fleste her nede skal studere internasjonal buisness fordi det er et av de få fagene som det blir undervist i på engelsk. Så når jeg hører 10 spanjoler på gebrokken engelsk si «Hello I am Javier, I study international buisness» Så har jeg på en måte forstått hva som er greia. Det er også viktig å nevne at jeg har begynt og møte en god del mennesker her nede på grunn av alle forskjellige arrangementer vi har. Klein småprat i alle engelske aksenter kan være ganske underholdene. Vi dro blant annet på en 3 timers båtur der den litt sprudlene guiden tilslutt ga opp og stoppet guidingen(man kan nemlig kjøpe øl på turbåtene). 

Hvis det er en ting tyskerene er gode til så er det å drikke og som man sier, when in rome do as the romans eller i dette tilfellet drikk til tysken din og norsken blir omtrent like forståelig. Jeg hadde et meget norsk øyeblikk her om dagen da jeg vandret i butikken, en sekspakning med øl kostet €3,84. Så som et ekorn på jakt etter nøtter, kjøpte jeg den og stappet den til lagring (I ca 2 timer…) Nå er ikke Berlin bare drikking og festing, selv om det er dypt sammensmeltet med kulturen her. Jeg dro faktisk på et av berlins mange museer. Nemlig Neue museum. Et meget flott museum med en stor samling av greske, egyptiske og pre-sivilisasjonsgjenstander. Det er et fint museum, men når vaktene nesten takler deg hvis du tar et bilde av nefertitibysten så blir man litt satt ut. En annen gjenstand som skal være en kronjuvel i samlingen er en stor gullhatt brukt til litt forskjellige gamle ritualer. Det eneste jeg tenkte på da jeg så den var at jeg ikke hadde vært overrasket dersom jeg så noen vandre nedover en av berlins trendy gater med noe lignende på hodet.

Men som jeg tidligere skrev så er overrasket over hvor mye dette oppholdet har minnet om ungdomskolen. Alle elevene har nemlig startet på språkkurs og jeg har ikke vært i en tysktime på ca 4-5 år. Alle ble inndelt i grupper basert på språknivå via en språktest. Problemet med denne språktesten var at den var kl 9 dagen etter velkomstfesten… Jeg trodde tyskerene kunne dette med planlegging… Antallet folk med solbriller var meget høyt på bussen den morgenen.

Gramatikken min på tysk er generelt ganske dårlig, jeg forstår språket ganske godt og kan snakke forståelig nok, men når det kommer til rettskrivning hadde det nok vært like effektivt å gi en golden retriver en glose for å bøye som å gi den til meg… Dette gjorde at jeg landet i en enklere gruppe enn jeg burde, men jeg fikk heldigvis byttet til den som er riktig for meg. Alle tysklærerene på kurset snakker tysk til elevene uansett hvilken forutsetning man har, så du kan forestille deg de 3 nybegynnergruppene sitter med litt tomme blikk under leksjonene. Som nevnt tidligere forstår jeg heldigvis språket ganske greit så jeg klarer meg greit. Læreren min er en omtrent akkurat som det man forestiller seg når man tenker tysk tysklærer. Det er heldigvis ikke bare jeg som sliter med verbøyning i gruppen så vi har hatt en del gramatikk. Dette gir flashback til ungdomskolen der læreren sier navnet mitt og ber meg om å bøye infinitivet. La meg si deg dette, svaret er aldri «øøhhh». Jeg må ærlig inrømme at den gramatiske delen av tysk aldri interreserte meg noe særlig på ungdomskolen eller videregående for den saks skyld, men nå må jeg tvinge gjennom det og jeg har en god del aha øyeblikk. Jeg skjønner også hvorfor 14 år gamle meg ikke brydde seg noe særlig, for det er ikke akkurat en superheltfilm når man må bøye mein, dein og sein for 5.gang. Alder har heldigvis gitt meg litt evne til å følge med. Allikavel er gjetting fortsatt en ofte brukt strategi. Vi har også fått lekser! Det er noe jeg ikke har savnet fra ungdomskolen og mengden røde streker jeg fikk på friteksten min var som om læreren min hadde gitt en baby retteansvaret.

Forrige tekst handlet mye om tingene jeg manglet og det meste har jeg klart å dekke. Desverre er internett ikke en av de. Noe som gjør at jeg er i den rare posisjonen at jeg må gå ut for å bruke internett. Da mener jeg ikke ut som til en internettkafe, men bokstavelig talt utenfor leiligheten min. Dette er kanskje greit under sommeren, men det begynner å bli litt kaldt her i Berlin. Så jeg sitter i en krok og fryser mens jeg oppdaterer meg på de viktigste sakene dagen har å by på. Jeg kan få internet i leiligheten, men det har mer temperament enn en okse og gir meg som oftest kun en halv time med veldig sakte internet om dagen. Når på dagen får jeg såklart ikke velge… Heldigvis kommer redningen snart via en privat internettleverandør og jeg vil kunne stenge meg inne som man skal når man er på internet.