4. Arabisk teknohentesveis

Berlin, Berlin, Berlin hva har du gitt meg de to siste ukene? Hovedsakelig hentesveis, lokale nattklubber, et irriterende husholdningsproblem og sist, men ikke minst INTERNETT!

Bilde av en ruter for internett-tilgang

Må håpets Internett fylle dere med all glede og fred i surfingen, så dere kan bli rike på håp ved https kraft.

La meg stille deg et spørsmål kjære leser. Hender det at du har et irriterende husholdningsproblem? Hva er et irriterende husholdningsproblem spør du. Det er ikke så farlig, men jeg har nemlig et. Jeg har ingen skåler… Dette ble veldig klart da jeg en kald høstdag skulle koke meg en rolig tomatsuppe og først etter at den røde vesken boblet i kjelen, innså jeg at mitt skap ikke inneholdt en eneste dyp tallerken, skål, eller noe som passer seg for suppespising. Spørsmålene raste gjennom hodet, skal jeg putte den i et glass og drikke den som om min mor hadde dratt meg med på tur og det er den ene tingen jeg har noe glede av på den turen? Skal jeg lage en skål av plastfolie og bakepapir? Skal jeg lage en skål med hendene og risikere annengrads brannskade? Det var først da suppen begynte å lukte brent at jeg kom tilbake til virkeligheten. Løsningen ble funnet i skapet, en annen kjele… Så da satt jeg på rommet med en kjele med suppe (som hadde små smaksnøyanser av brent). Jeg tror jeg aldri har følt meg mer student enn det øyeblikket, ihvertfall var det ikke torosuppe, da kunne jeg bare sluttet på bachelorgraden og ærklere at jeg hadde toppet i studentlivet og det kun kunne gå nedover derifra.

Det er en rar nabosituasjon her i fengselet (et fint lite kallenavn), når vaktene slipper oss ut av rommene(eller cellene som de insisterer på at det skal kalles) så er gangene som oftest tomme (bortsett fra rotweilerene såklart).  Dette gjør at jeg sjeldent møter noen naboer. Jeg hører dem og de hører nok meg også, en uvane etter å ha bodd relativt lydisolert er at jeg synger når jeg er alene, så når Maria Carey dundrer i høretelefonene og jeg prøver så godt jeg kan å nå opp i hennes registere tror jeg naboene mine helst vil drepe meg. Drapstruslene som kommer under døra er ihvertfall noe jeg tar som et hint. Neida, naboene er snille og har ikke klaget på mine musikalske ambisjoner enda… Grunnen at jeg snakker om naboer er nemlig at en av de har startet Berlins mest ekslusive nattklubb, eller det virket sånn en dag da jeg kom hjem rundt 6 på morgenen (En av de vanligere tidene å komme hjem på i Berlin) og musikken fortsatt dundret i veggene. Dette var ikke akkurat EDM eller Techno heller. Som Berlin så inneholder studenthuset mange kulturer og da naboen min sendte dundrende arabisk techno gjennom veggen, noe jeg fortsatt regner med var en hevn på vegne av Maria Carey, la jeg bare en pute over ørene og prøvde å sovne. Noe som ikke var vanskelig når man har danset i 4 timer i strekk og inntatt en god mengde alkohol, utveksling dere, kulturberikelse på sitt beste… Når vi først snakker om nattklubber så fungerer de litt annerledes her nede, Berlin har nok en av Europas beste klubb og barscener. Dette gjør at det alltid det er gøy å dra ut, men det gjør også at noen av klubbene tar seg litt høytidelig… «Hva mener du at jeg ikke kommer inn med tutu» (faktisk så hadde det nok vært et antrekk man hadde kommet inn med…). Det er også så mange regler man skal følge, bruk svart, snakk når du blir snakket til, stå på hendene mens du spiser brokkoli (Jeg er fortsatt litt usikker på akkurat han dørvakten). Jeg skal faktisk gi deg et ekte tips på det å dra ut i Berlin (det føles litt rart…) Men vit alltid hvem som spiller på nattklubben. Som oftest er jeg litt forundret over at det ikke er fetteren til han som eier nattklubben som hjemme. Som oftest blir jeg da vist fingeren (ikke den fingeren… En tommel som pekes i en retning som ikke er inn i nattklubben), men det er et spørsmål du kommer til å bli stilt mange ganger. Jeg sier alltid en blanding av ord som høres edgy ut, Banana Diagram, Crazy Mental, Lazy Soundsystem Diafram (Nå er dette navn jeg har funnet opp, men hvis du søkte på noen av disse navnene dukker det sikkert opp en Soundcloud side med en elektroartist, og de er mest sannsyligvis «Based in Berlin».

Det er en annen ting jeg har lagt merke til her nede og det er at Tyskerene elsker hentesveis, vi snakker ikke bare en liten børst for å skjule en begynnende svak hårlinje, vi snakker 2 liter med hårvoks som skaper et monster av en sveis. De fleste som har disse sveisene må være ingenører for mer imponerende byggverk skal du lete lenge etter… 

Nå til det mest spennende som har skjedd siden sist. Jeg har fått internett, søte, gode, snille, litt slemme, hellige internett. Da internettfeen kom og satte inn internettet var det en av de bedre dagene her nede. Jeg tror faktisk ikke jeg har vært så glad for å se et annet menneske. Faktum at jeg satt i lobbyen å ventet en time og ble sett rart på av omtrent alle som gikk forbi ble glemt. Da hun sa at alt skulle fungere (på tysk) måtte jeg holde tårene tilbake og jeg svarte på min beste tysk «Danke schön, du bist ein engel» Hun så på meg med store øyne og gikk sakte ut med ryggen vendt mot døren, tyskerene er rare folk… Da jeg ikke fant brevet med internettkoden derimot var jeg litt stressa, alt ordnet seg og et totalvendt rom senere fikk jeg endelig internett. Aldri mer en dum internettbenk, aldri mer krampegråt fra abstinensene, livet er godt når man svømmer i internettoasen. 

Dette er alt for denne gang, nå skal jeg se en detaljert video av hvordan man hekler flaskevarmere med fiskebeinsmønster, hvorfor? Fordi jeg kan, er ikke internett fantastisk dere? Hallo, schöne abend, kassebonn?

Emneord: Hentesveis, Imponerende byggverk, Arabisk tekno, Maria Carey, Kassenbonn, Internett Av Sebastian Mangseth
Publisert 27. okt. 2016 22:25 - Sist endret 25. jan. 2019 15:26
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere