Eksamen, sommerferie og litt praktisk

Ganske greit å logge på "MyCourses" og se dette.

Den siste eksamenen min hadde jeg torsdag forrige uke, og etter det har jeg virkelig bare slappet av, lest bøker og hengt litt rundt i Montreal. Og begynt å pakke, for i morgen flytter jeg ut! Skal bo på et hostell her i Montreal de to ukene jeg har igjen. På torsdag kommer mamma og pappa på besøk, og jeg gleder meg veldig til å se dem. Vi skal sjekke ut Montreal, selvsagt, men også Trois-Rivieres, en by et par timers kjøring nord-øst for Montreal hvor vi bodde da jeg var liten, Sherbrooke og Ottawa. Det er i hvert fall ønskene, så får vi se hva vi har tid til.

Når mamma og pappa reiser har jeg bare to dager igjen i Montreal før jeg tar toget vestover. Jeg skal sitte tre dager og tre netter på tog og går av i Edmonton, en by like øst for Rocky Mountains. Der leier jeg en bil, og så tilbringer jeg de neste tre ukene på roadtrip på vestkysten. Mye av tiden skal jeg bruke på å gå turer i Rocky Mountains, men jeg skal også kjøre ned til Vancouver, sjekke ut regnskogen, besøke et dinosaurmuseum, feire 17. mai med ei venninne av bestemor i Calgary og mye annet morsomt, før jeg tar toget i tre dager og tre netter tilbake til Montreal for å rekke flyet mitt hjem igjen til Norge.

Noe av det jeg får se på turen!

Det er denne turen jeg har sett frem til når dagene på biblioteket har blitt litt vel lange. Nå som alt det er over har jeg prøvd å se tilbake på semesteret mitt på McGill, men det er vanskelig å vite hva det er jeg ser. De siste ukene har jeg prøvd ekstra hardt å sette pris på at jeg har gått der, for det er virkelig en mulighet ikke alle får og jeg vil ikke ende opp med å føle at jeg kastet den bort.

Det er mye som ikke har passet for meg her, noe har vært min skyld, noe har vært McGill sin skyld, noe har rett og slett bare vært at folk er forskjellige og alt ikke passer for alle. Jeg har prøvd å tenke ut hvem det kan passe for, og det er nok mange av dere. Wikipedia opplyser om at det er over 30 000 studenter ved McGill, og selv om jeg har hørt at mange slutter etter første året, er det åpenbart mange som liker seg der også. Og det er definitivt gode grunner til å like seg der.

Karakterskalaen

For mange vil karaktersystemet her være en fordel. A-en strekker seg fra 80% til 100% (hvis man regner med både A- og A), noe som gjør den til en høyst oppnåelig karakter. Hvis opplegget passer for deg, er det ikke vanskelig å få en A. Hvis du er en flinking, en sånn som alltid har gjort og levert alt lenge før fristen og «aldri» har droppet en lekse, vil McGill mest sannsynlig være en enklere vei til en A en det UiO er. Og selv om jeg har skjønt det sånn at karakterene man får på utveksling ikke teller med på snittet ditt, er det absolutt ingen ulempe å kunne vise til en A eller to fra McGill når man søker jobber.

Eksamnene har også omtrent utelukkende bestått av oppgaver vi har sett før, enten i innleveringer eller som eksempel i timer eller læreboka. Av en eller annen grunn er dette en stor ulempe for meg, kanskje bare fordi jeg ikke er vant til det, men jeg er sikker på at det er en fordel for de aller fleste der ute å få så kjent stoff på eksamen.

Av fem forelesere har jeg hatt fire gode og én mindre god (sorry, EM Waves-professor, men det virket rett og slett ikke), så basert på mine erfaringer er det stort sett en høy standard på undervisningen. Og de har Subway på campus. Og har jeg nevnt ekornene som kommer ned fra trærne og løper rundt på plenene og leter etter mat nå som snøen har smeltet?

Hallooooo!

For ikke å snakke om det å få bo i Canada, da. Montreal er jo min favorittby, så jeg vil selvsagt anbefale alle å bo her, men det er mange andre bra byer i dette landet også. Og sikkert mange andre gode universiteter. Og hvis du ikke vil studere, har jeg skjønt at det finnes et eget opplegg for folk i tjueåra hvor man får tillatelse til å oppholde seg og jobbe forskjellige steder i Canada, så man for eksempel kan reise rundt og ta seg jobber på kafeer og lignende rundt omkring.

Litt praktisk

De er generelt veldig greie på det å ta inn nye folk her. Da jeg landet på flyplassen 2. januar var jeg forberedt på å bruke timesvis på et kontor for å vise at det var riktig at jeg skulle bo her og at jeg hadde alle papirer i orden. Jeg hadde skrevet ut flybilletter, bankinformasjon, alt mulig, men alt som skulle til var at dama ved grensa så på passet mitt og opptaksbrevet fra McGill, og så var jeg inne. Det hele tok ikke mer enn to minutter. Ei jeg møtte dagen etter på orientation hadde ikke en gang hatt med seg opptaksbrevet sitt, men hun hadde jo tydeligvis også kommet gjennom. For å være her et halvt år (eller kortere) og studere trenger man kun opptak ved et studiested og norsk pass (som er gyldig i minst seks måneder etter at du kommer tilbake til Norge). 

Når man bor i Quebec er det obligatorisk med en spesiell helseforsikring de har her som vanligvis koster rundt 5000 kroner. Heldigvis for oss har HELFO en egen avtale med Quebec, så alt du trenger å gjøre er å møte opp på RAMQ-kontoret i byen med en utskrift fra Minerva («StudentWeb»-ish) som sier at du er fulltidsstudent ved McGill, passet ditt og ditt europeisk helsetrygdekort, så får du et brev som du leverer til McGill, og så er alt i orden.

Dette er de to viktigste tingene når det gjelder det å bo og studere i Quebec. Jeg vet at det er tusen ting man må ordne før man drar og med en gang man har kommet, og nettsidene til McGill er ikke alltid like lette å navigere. Det vanskeligste, synes jeg, var å vite hva som gjaldt for meg og ikke, så her har jeg skrevet noen lister med de viktigste punktene.

Før du drar er det viktigste ting som har med Norge å gjøre:

- Søk om forhåndsgodkjenning av fagene fra UiO så tidlig som mulig, gjerne før du vet om du kommer inn

- Søk lånekassa om ekstra støtte (kan ikke bli gitt før forhåndsgodkjenningen er klar)

- Bestill nytt helsetrygdekort fra HELFO hvis du ikke allerede har et

- En reiseforsikring som gjelder for hele oppholdet ditt anbefales også

- Fyll ut skjemaet for «Permanent Code». Dette er noe alle må gjøre, men jeg har helt ærlig ikke fått med meg at det har blitt brukt til noe. Du får ingen kode før du har vært på Student Services og vist frem passet ditt.

- Sett deg inn i hva du finner av informasjon og kan gjøre på Minerva så fort du får tilgang (når du får tilbud om studieplass fra McGill). Her melder du deg opp til fag, ser karakterer, betaler eventuelle studiepenger (alt jeg har måttet betale er et par dollar i måneden for utskrifter), osv.

- Meld deg opp til fag så fort det blir tilgjengelig. Noen er veldig populære og blir fort fulle, særlig de på lavere nivå. Hvis et fag er fullt er det fortsatt håp om å komme med i add/drop-perioden noen uker ut i semesteret, så det er ikke krise. Mange forelesere tar også inn flere studenter enn det egentlig er plass til.

- Finn et sted å bo eller book en seng på et hostell i byen og kontakt folk angående visninger den første uka du er her. Det er et bra leiemarked i byen og du trenger ikke å være redd for å ikke finne noe. Hvis du avtaler noen visninger på forhånd er jeg sikker på at du har noe i løpet av en ukes tid.

Når man er i Montreal er det også et par ting som burde fikses:

- Gå til RAMQ-kontoret og fiks den helseforsikringa. (Tips: Ikke vent til siste dagen, det er litt stressende.)

- Få deg et studentkort (McGill ID Card). Dette ordnes på Service Point.

- På Sercive Point må du også vise frem dine «legal documents», altså bevis på at du har lov til å oppholde deg og studere i landet. For nordmenn er det bare å vise frem passet med stempelet du fikk da du kom inn i landet. De tar en kopi som de beholder og du får din Permanent Code etterhvert.

- Telefon og bank: For å gjøre oppholdet billigere kan det være lurt å gå til en bank og få opprette en konto. Selv bruker jeg Bank of Montreal (BMO), men det er bare fordi det var den første banken jeg snublet over. Det samme med telefon, i mange tilfeller er det greit å ha et kanadisk nummer.

Jeg gjorde en del ting jeg ikke hadde trengt å gjøre, men dette er alt jeg kan huske at var viktig. Hvis jeg har glemt noe lover jeg å legge det til. Jeg fikk god hjelp av Christian Thorn ved Knutepunktet på UiO gjennom hele prosessen. Uten den hjelpa hadde jeg aldri kommet meg forbi det forferdelige søknadsskjemaet i begynnelsen en gang, så det satt jeg veldig stor pris på.

Dette ble et litt rart og rotete innlegg, kanskje, men nå har jeg utsatt å skrive det så lenge at jeg nesten bare må poste og fortsette med pakkinga!