Introduksjon til meg, mitt og Dusseldorf da selvfølgelig

 
Jeg heter Vilde, er 24 år og tar en Master i Molekylærbiologi. Jeg er heldig nok til å få ta halve laboratoriearbeidet av Mastergraden min på Heinrich Heine Universität her i Dusseldorf.  Jeg kom ned hit til Düsseldorf forrige mandag og har derfor vært her så å si akkurat en uke.  Før jeg kom ned hadde jeg funnet et sted å bo; jeg leier et rom i et kollektiv sammen med to andre studenter; begge heter Max – noe som er ganske frustrerende når man vil rope på han ene, men ikke han andre.  Rommet mitt er stort og fint, jeg har en dobbeltseng og en sovesofa samt en skrivepult og et stort skap. Sovesofaen kommer nok godt med om jeg får besøk fra Norge – noe jeg selvfølgelig håper på.

Venninne på Butikken
Det er alltid spennende å komme til et nytt sted. Jeg elsker å dra på Utveksling og har allerede vært både i Frankrike og på New Zealand før. Noe av det jeg liker best er å utforske alt fra matbutikker til togtider og finne ut hvordan ting fungerer i dette landet. Min andre dag her i Düsseldorf gikk jeg derfor å tittet på alt og ingenting i matbutikken. Jeg skulle betale og fant da ut at de ikke tar Visakort i Tyskland – Damen i kassen snakket ikke Engelsk, og en koselig dame bak meg i køen oversatte. Vi snakka litt også gikk hun. 10 sekunder etter kom hun tilbake, huket tak i meg og sa: «Dette høres litt rart ut: Men vil du være med meg og venninnene mine å spise middag i morgen? Jeg vet hvordan det er å være Ny i en by og du virker veldig koselig».  Jeg ble overlykkelig, sa ja, dro på middagen, hadde en fantastisk kveld – og nå ser det ut til at jeg har fått meg en vennegjeng her nede allerede.  Dette er det jeg elsker med å være utvekslingsstudent. Alle tilfeldigheter, og muligheter man kaster seg inn i (litt skeptisk er man selvfølgelig) – også ender man opp med et sikkerlig godt resultat.

Her er sykkel bedre enn buss!
Mitt første «stor-innkjøp» her nede var en sykkel. Og det er mange grunner til det: Etter å ha tusla rundt i byen den første dagen jeg var her, og kommet hjem med slitene føtter og ben skjønte jeg at å gå ikke var det beste fremkomstmiddelet. På denne gåturen ble jeg også nesten-påkjørt av en rekke syklister som så litt stygt på meg når de tuta seg forbi – jeg gikk visst i sykkelveien. Det hjelper også at Düsseldorf er flatt, noe som gjør sykling til en dans på roser. I går var jeg på et marked og kjøpte meg en sykkel. I dag prøve-syklet jeg veien til Universitetet slik at jeg ikke skal sykle meg bort i morgen tidlig. Jeg fant universitetet og det tok meg kun 15 min å komme helt frem – Deilig!
 

Sykkelen min.  Bildet tatt i dag tildig på vei til Universitetet.
Jeg sykler igjennom en fantastisk koselig park hver morgen :)

Maten her nede er megt billig og meget god. Alt dette for under 15 Euro!

Nytt innlegg kommer om ikke så altfor lenge :)