Fruktvekst og størrelse er korrelert med antall frø og fordeling av frø i frukten, siden endosperm og embryo produserer auxin.
Akene
Achene er en tørr liten nøttfrukt fra ett fruktblad som ikke åpner seg. Frøene omgitt av tynn tettsittende vegg. Vanlig hos starr (Carex), jordbær (Fragaria), solsikke (Helianthus), Polygonum, soleier (Ranunculus), syre (Rumex), og løvetann (Taraxacum), forøvrig vanlig i rose- og soleiefamilien.
Bær
Bær (bacca) har saftig kjøttaktig fruktvegg med fra ett til mange frø. Eksempler er Annona, carambole (Averrhoa), agurk (Cucurbita) hvor noen f.eks. kalabass har hardt skall, litchi (Litchi), banan (Musa) og appelsin (Citrus) med ikke spiselig skall, daddel (Phoenix), granateple (Punica), tomat (Solanum), bærlyng (Vaccinium), og vindrue (Vitis).
Kapsel
Kapsel (capsula) er en tørr frukt som åpnes på forskjellige måter (lokk, porer, oppsprekking) og inneholder få til mange frø. Hestekastanje (Aesculus), løk (Allium), løvemunn (Antirrhinum), Aristolochia, Begonia, Eucalyptus, perikum (Hypericum), syre (Oxalis), valmue (Papaver), fiol (Viola). Oppsprekkingen kan være septicid (skilleveggdelende) eks. søte (Gentiana), septifrag (skilleveggbrytende) eks. revebjelle (Digitalis) og mjølke (Epilobium), eller loculicid (romdelende) eks. fiol (Viola).
Karyopse
Karyopse (caryopsis) er en liten tørr frukt (skallfrukt) som er vanlig i grasfamilien (Poaceae) hvor frøet har vokst sammen med fruktknuteveggen.
Nøtt
Nøtt er en tørr frukt med en beinhard vegg laget av sklerenkym og som omgir ett frø, som hos kastanje (Castanea), hassel (Corylus), bøk (Fagus), og eik (Quercus). En eller flere av nøttene kan være omgitt av en cupula.
Samara
Samara er en vinget tørr frukt som inneholder ett, sjelden to frø. Bjerk (Betula), Casuarina, ask (Fraxinus), og alm (Ulmus).
Steinfrukt
Steinfrukt (drupe) er ytterst omgitt av en epikarp, etterfulgt av en vanligvis saftig og kjøttfull mesokarp og innerst en steinhard enndokarp som omgir 1-2 frø med tynn vegg. Finnes hos kokosnøtt (Cocos), kristtorn (Ilex), valnøtt (Juglans), i slekten Prunus med arter som aprikos, fersken, kirsebær, morell, nektarin og plomme. Hos bjørnebær, bringebær og multe (Rubus) er det en samling med steinfrukter som lager en samfrukt.
Belgkapsel
Belgkapsel (folliculus) er en tørr frukt fra ett fruktblad som åpnes i en longitudinell sutur kalt buksømmen hvor frøene er plassert. Finnes hos arter i soleiefamilien (Ranunculaceae) med arter som akeleie (Aquilegia), ballblom (Trollius), bekkeblom (Caltha), og tyrihjelm (Aconitum), dessuten hos Magnolia, og Nerium.
Belg
Belg (legumen) er frukten i erteblomstfamilien (Fabaceae) og består av ett fruktblad som åpnes langs to longitudinelle suturer, kalt ryggsøm og buksøm. Vevet i de to halvdelene av belgen er plassert slik at når det tørker dreies det spiralformet og presser frøene ut, noen ganger med eksplosiv kraft.
Skulpe
Skulpe (siliqua) er en frukt av to fruktblad atskilt av en skillevegg med frø langs kanten, og som er vanlig i korsblomstfamilien (Brassicaceae). I noen tilfeller kan skulpen deles i ledd som hos åkerreddik (Raphanus) og strandreddik (Cakile) for spredning via sjøvann.
Spaltefrukt
Spaltefrukt (shizocarpium) er en tørr frukt fra to til mange fruktblad, som deler seg i segmenter (delfrukter) med ett frø (merikarp). Lønn (Acer), tranehals (Erodium), tvetann (Lamium), kattost (Malva), slavie (Salvia) og jernurt (Verbena). Forøvrig er spaltefrukt vanlig i skjermplantefamilien (Apiaceae).
Fruktstandsfrukt
Ananas (Ananas), brødfrukt (Artocarpus), fiken (Ficus) og morbær (Morus) er eksempler på fruktstandfrukt hvor frukten fra flere blomster og annet vev bla.a. fra midtstilken i blomsterstanden inngår i frukten.
"Falsk frukt"
Hos eple (Malus) utvider blomsterbunnen seg og vokser omkring fruktbladene til en pseudocarpus, og restene av blomsten kan sees i enden av eplet motsatt av hvor stilken er festet.
Jordbær (Fragaria) er også en pseudocarpus hvor frøene (achener) er plassert utenpå jordbæret.
De rødfargete nypene på roser (Rosa) er laget fra en krukkeformet blomsterbunn og inneholder nøtter med lange grifler.
Synkonium
Den spiselige delen av fiken er et synkonium, som er en hul struktur med mange små enkjønnete blomster på innsiden. Blomstersamlingen er ikke en frukt. Fiken er monoik med enkjønnete hunntrær som lager fiken etter pollinering. Det finnes imidlertid partenokarpe fiken som er frøløse og ikke trenger pollinering. Hvis det skal skje pollinering trenger man caprifiken (geitfiken) og fikenveps (Blastophaga psenes). Caprifiken lager uspiselige synconier som inneholder fikenveps og hannblomster. Geitfiken er egentlig en hermafroditt med hann- og hunnblomster. Hunnvepsen legger egg på innsiden av fruktknuten med kort griffel hos geitfiken. Egget klekkes til larve i fruktknuten og lever på cellevevet i embryosekken og nucellus. Ved metamorforse blir larven en veps. Hannvepsen gnager seg ut av fruktknuten og oppsøker fruktknuter med hunnveps og inseminerer disse. Hannvepsen mangler vinger og dør etter å ha gitt sperm til hunnvepsen. Hunnvepsen kommer ut gjennom ostiolen i synconiet , og på veien blir de dynket med pollen på vei ut. Hunnvepsen besøker deretter spiselig fiken og bringer med seg pollen, men de klarer ikke å legge egg i fruktknuten hos disse som har en lang griffel slik at eggleggingsbrodden ikke når ned i fruktknuten. En ulempe med insektpollinering er at vepsen kan bringe med seg sopp. På geitfiken er det synconier som dannes om høsten og lager overvintrende mummier med vepselarver.
Galil, J.: Fig Biology. Endeavour 1 (1977) 52-56.
Janzen, D.H.: How to be a fig. Ann.Rev.Ecol.Syst. 10 (1979) 13-51.
Frøene kan ha frøkappe (arillus) som dekker deler av frøet eller saftig frøskall. Arillus er en utvekst fra frøstreng (funiculus) eller det ytre integument (caruncler). Frøet har et arr kalt hilum hvor det har vært festet til funiculus. Frø i kurvplantefamilien (Asteraceae) kan ha en fnokk (pappus) som vokser ut fra randen av begeret og deltar i vindspredning eller dyrespredning
Byggkorn og en ung kimplante av bygg. Kornet er en karyopse. Frøskall og fruktvegg er sammenvokst og innenfor dette finnes et aleuronlag med 2-4 lag med levende celler. Innenfor aleuronlaget ligger endospermen (frøhviten) bestående av små og store stivelseskorn omgitt av protein og cellevegger. Ved siden av embryoet (kimen) ligger skutellum med epitelceller som suger opp karbohydrater og aminosyrer fra endospermen. Det første bladet er den første tiden dekket av en koleoptile.
Øverst en steinfrukt (plomme) hvor fruktveggen (perikarpen) er inndelt i en ytre eksokarp, en saftig mesokarp og en steinhard endokarp som omgir frøet. Nederst en falsk frukt (eple) hvor blomsterbunnen inngår i dannelsen av frukten. Fruktveggen blir også her delt i en eksokarp, endokarp og endokarp.
Frøutviklingen hos en nakenfrøet plante (gymnosperm).
Frøtyper . Ert (Pisum), løk (Allium), bygg (Hordeum), bønne (Phaseolus) og gran (Picea)