Kjemi
Ammoniakk virker som en svak base:
NH3 + H2O ↔ NH4+ + OH-
Ammoniakk er lett løselig i vann (NH3(aq)) kalt ammoniumhydroksid, og løseligheten er avhengig av temperatur. Molekylet ammoniumhydroksid (NH4OH) kan man ikke isolere og finnes bare i tynne løsninger. En mettet vannløsning ved 25oC inneholder ca. 31% ammoniakk, tilsvarende ca. 18M, og 1 molar ammoniakk har pH ca. 11.6.
Bjerrumdiagram for ammoniakk og ammonium, og viser hvordan ammoniakk fordamper ved høy pH.
Baseionisasjonskonstanten Kb ved 25oC:
\(\displaystyle K_b = \frac{[NH_4^+][OH^-]}{[NH_3]}= 1.77 \cdot 10^{-5} \)
I reaksjon med saltsyre (HCl) blir det dannet ammoniumklorid (NH4Cl, ammoniac). En åpnet kjemikalieflaske med ammoniakk plassert ved siden av en flaske med konsentrert saltsyre i avtrekk gir en hvit tåke av ammoniumklorid over flasketutene.
NH3 + HCl → NH4Cl
I kjemisk reaksjon inngår ammoniakk i nukleofil substitusjon. Alkylhalider og ammoniakk kan danne aminer. Den kjemiske gruppen –NH2 er nukleofil.
Ammoniakk kan inngå som ligand i metallkomplekser med transisjonsmetaller.
Joseph Black laget ammoniakk i 1776 i en reaksjon med ammoniumklorid (NH4Cl) og magnesiumoksid (MgO)
2NH4Cl + MgO→ 2NH3 + MgCl2 + H2O
Den franske kjemikeren Claude Louis Berthollet (1748-1822) fant ut i 1785 den kjemiske oppbygningen av ammoniakk.
I 1807 utførte Humphry Davy (1778-1829) elektrolyse av vann og oppdaget små mengder ammoniakk.
Ammoniakk finnes i verdensrommet i atmosfæren til planten Mars og planetene utover.
Ammoniakk og N-gjødsel
Omtrent 85% av industrielt produsert ammoniakk i Haber-Bosch-prosessen blir brukt til nitrogengjødsel, den industrielle reaksjonen som endret verden. Nitrogengjødsel laget fra ammoniakk er urea, ammoniumfosfat, ammoniumnitrat og nitrater. Walther Nernst (1864-1941) ved Universitetet i Berlin var den første som laget ammoniakk (NH3) ved å kombinere hydrogen (H2) og nitrogen (N2) ved høyt trykk og temperatur som trengs for å bryte trippelbindingen mellom nitrogenatomene (N≡N).
N2 + 3H2 → 2NH3
Kjemikeren Friedrich Wilhelm Ostwald (1853-1932) studerte den samme reaksjonen med bruk av en jernkatalysator. Ostwald fikk i 1909 nobelprisen i kjemi «som anerkjennelse for hans arbeid med katalyse og for hans undersøkelser omkring de fundamentale prinsippene som styrer kjemisk likevekt og reaksjonshastighet». Jfr. Ostwaldprosessen.
Henry Le Chatelier (1850-1936) i Frankrike hadde i 1884 utviklet prinsippet om kjemisk likevekt (eponym Le Chateliers prinsipp), og klarte i 1901 nesten å lage ammoniakk med en jernkatalysator, men ga opp da det var oksygen tilstede og laget en eksplosjon.
Fritz Haber (1868-1934) arbeidet med samme problemstilling med å lage ammoniakk fra hydrogen og nitrogen, og forbedret metoden sammen med den britiske kjemikeren Robert Le Rossignol (1884-1976) . Fritz Haber fikk nobelprisen i kjemi i 1918 «for syntesen av ammoniakk fra dets grunnstoffer».
Carl Bosch (1874-1940) ved BASF studerte nærmere i 1907 forsøkene til Ostwald og perfeksjonerte eksperimenter ved høyt trykk og temperatur og gjorde forsøk ved 100 atmosfærer, 500oC med en osmiumkatalysator. Carl Bosch og Frederich Bergius fikk i 1932 nobelprisen i kjemi «for deres innsats i å lage og utvikle kjemiske høytrykksmetoder».
BASF (Badische Anilin & Soda Fabrik) kjøpte Habers patent og anla i 1913 en ammoniumfabrikk i Ludwigshafen. Haber-Bosch-prosessen. Birkeland-Eydes-prosess var avhengig av store mengder energi til den elektriske lysbuen for å lage oksidert nitrogen, og den ble utkonkurrert av den mer energieffektive Haber-Bosch-prosessen. Det skjedde sammenslåinger av tyske industriselskaper og Ig Farben overtok patentet og inngikk blant annet i samarbeid med Norsk Hydro. Et alternativ var Frank-Caro-prosessen, The American Cyanmide Company.
I dag blir hydrogen (H2) som inngår i prosessen laget fra metan (CH4) i naturgass.
0.6 tonn naturgass gir ca. 1 tonn NH3.
7CH4 + 10H2O + 8N2 + 3O2 → 16NH3 + 7CO2
Ved trykk 20 MPa, 500-600oC, blir det laget ca. 5% NH3. Ved å atskille NH3 ved å omdanne det til væske fjerne NH3 kontinuerlig flyttes likevekten mot høyre i reaksjonen. Effektiviteten øker ved å sende H2 og N2 som ikke reagerer til en nye runder i prosessen, samt resirkulere varmen i reaksjonsprosessen.
Ammoniumsulfat ((NH4)2SO4) blir ikke produsert med tanke på gjødsel. Ammoniumsulfat blir laget som et biprodukt ved syrevasking av koks eller syntetisk fiber i svovelsyreprosessen.
Hydrogen fra metan for å lage ammoniakk
Hydrogen blir laget fra metan i naturgass. Tidligere ble hydrogen produsert ved elektrolyse av vann, en meget energikrevende reaksjon som krever mye elektrisk kraft. Nå ønsker man renessanse i prosessen med elektrolyse av vann for å lage «grønn ammoniakk».
N2 + 3H2→ 2NH3
Prosessgassen fra Haber-Bosch-prosessen kan samles, ca. to tonn CO2 for hvert tonn ammoniakk. Ren CO2 kan bli brukt til vannrensing (diffusioforese), eller i produksjon av brus- mineralvann og øl. Imidlertid er CO2 fra forbrenning kostbart å samle opp, samt lagre og transportere CO2 er dyrt.
Hydrogen (H2) blir laget fra naturgass ved dampreformering
Først fjernes svovel (RSH) fra naturgassen ved hydrogenering, fordi svovel kan ødelegge katalysatoren
RSH + H2 → H2S + RH
Deretter reagerer hydrogensulfid (H2S) med zinkoksid (ZnO) og danner zinksulfid (ZnS) som kan fjernes fra prosessen
H2S + ZnO → ZnS + H2O
Katalytisk dampreformering av metan i naturgassen (CH4) blir det laget hydrogen:
CH4 + H2O → 3H2 + CO
CH4 + 2H2O → 4H2 + CO2
Karbonmonoksid (CO) omdannes katalytisk til CO2 og mer hydrogen
CO + H2O → H2 + CO2
CO2 kan fjernes i reaksjon med etanolamin, eller CO2 kan fjernes ved å bli adsorbert til overflater med store arealer og ved høyt trykk¸ Produksjonen av ammoniakk er avhengig av stor energitilførsel via naturgass. Det er også mulig å lage ammoniakk fra kull. Dagens produksjon av nitrogengjødsel er avhengig av fossilt brensel.
Fra ammoniakk til salpetersyre
Ammoniakk kan deretter bli oksidert med platina-rhodium som katalysator til salptersyre (HNO3) i Ostwaldprosessen:
2NH3 + O2 + H2O → 2HNO3 + 3H2O (740 kJ/mol)
Deretter kan det bli laget ammoniumnitrat (NH4NO3) i en reaksjon mellom ammoniakk og salpetersyre:
NH3 + HNO3 → NH4NO3
Ammoniumnitrat er eksplosivt, men blir også brukt som plantegjødsel blandet med kalsiumkarbonat (CaCO3). I Beirut i Libanon i 2020 eksploderte omtrent 2750 tonn ammoniumnitrat i et lagerskur på havna, med store ødeleggelser og mange døde. I 1921 eksploderte ca. 400 tonn ammoniumsulfat-nitrat ved BASFs anlegg ved Oppenau-Ludwigshafen og drepte flere hundre arbeidere ved fabrikken.
Fra ammoniakk til urea
Ammoniakk kan også omdannes til urea i Bosch-Meiser ureaprosess ved blanding av ammoniakk og karbondioksid ved høy temperatur og trykk:
2NH3 + CO2 → ((NH4)(H2NCO2) →(NH2)2CO + H2O
Urea er ikke eksplosiv, løses i vann eller alkohol. Urea brukt som gjødsel eller til reduksjon av nitrogenoksider i varmekraftverk eller solgt som AdBlue® i brukt til å fjerne nitrogenoksider fra eksosen i dieselmotorer.
Luktsalt
(NH4)2CO3 (sal volatil) brukt som luktsalt.
Salmiakk og vaskemiddel
Salmiakk er et rengjøringsmiddel og en 1-3% løsning av ammoniakk i vann i form av ammoniumklorid (NH4Cl). Brukt blant annet til vinduer hvor det ikke etterlater seg striper siden ammoniakk fordamper. Salt lakris er tilsatt ammoniumklorid (NH4Cl). Fermentering av urin brukt som vaskemiddel
Ammoniakk i kjøleanlegg
Ammoniakk blir brukt i industrielle kjølesystemer med kondensering (presses lett sammen og danner en klar væske) og fordampning av NH3. Ved fordampningen fjernes varme (fordampningsvarmen til NH3 er ca. 23.5 kJ mol-1, jfr. fordampningsvarmen til vann ved 25oC er 44 kJ mol-1). Ved atmosfæretrykk er kokepunkt -33.34oC og ved frysepunkt -77.7oC dannes hvite krystaller.
Hjortetakksalt og baking
Hornsalt eller hjortetakksalt (Hirschhornsalz, hartshornsalt, staghornsalt) som hevemiddel til baking (E503) består litt varierende av to deler ammoniumhydrogenkarbonat (NH4HCO3), en del ammoniumkarbonat, eventuelt noe ammoniumkarbamat (NH4CO2NH2). Ved oppvarming gir det
NH4HCO3→ NH3 + CO2 + H2O
(NH4)2CO3 → 2NH3 + CO2 + H2O
Ammoniakk forsvinner under stekingen. Imidlertid kan ammoniakk i reaksjon med reduserende sukker gi komplekse kjemiske reaksjoner kan danne 4-metylimidazol eller glukosaminer i deigen. Disse mellomproduktene (intermediater) kan reagerer med aminosyren asparagin bidrar til at det dannes akrylamid.
Keratin (hornstoff) er et strukturelt fiberprotein fra horn, gevir, klover med høyt innhold av aminosyren cystein som gir disulfidbindinger. Keratin finnes også i hår, ull, fjær og negler.
NH3 og fargesoff
Ammoniakk i reaksjoner med garvestoffer (tanniner) i veden gir mørkefarget treverk.
Mørkefargete klasse II og IV karamell er ammoniakaramell (E150c) ammoniakksulfittkaramell (E150d) som sukkerkolør ved oksidering av sukker. og fargestoff i næringsmiddelindustri.
Ammoniakk og akrylonitril
Brukt til å lage akrylonitril (CH2=CHC≡N) i reaksjon med ammoniakk, propylen og katalysator ved høy temperatur og høyt trykk, en ammoksidering i SOHIO-prosessen:
2CH3-CH=CH2 + 2NH3 + 3O2 → 2 CH2=CH-C≡N + 6H2O
Akrylonitril er giftig og brennbar, men blir brukt som monomer og kopolymer I produksjon av diverse typer plast (polyakrylonitril, og syntetisk gummi (akrylonitrilbutadien).
Ammoniakkbehandling av halm
Halm fra åkeren etter innhøsting av korn kan tilsettes ammoniakk og pakkes i rundballer omgitt av plast. Ammoniakk brukt til behandling («luting») av halm med å nedbryte lignin og gjøre halmen lettere fordøyelig for husdyr. Tidligere brukt man lut (NaOH), men ble erstattet med ammoniakk. Prisen på ammoniakk gjør at metoden blir mindre brukt. Ammoniakkbehandling av halm i rundballer kan gi opphav til 4-metylimidazol.
Ammoniakk som brennstoff og hydrogenbærer
Ammoniakk kan brenne, men vanskelig å antenne uten katalysator, men kan blandes med andre brennstoff. Imidlertid er ammoniakk en kompakt form med hydrogen som kan brukes brennstoff i skip eller varmekraftverk.
Forbrenning i en eksoterm reaksjon
4NH3 + 3O2 →2N2 + 6H2O
Kompresjonstenningsmotor og gnisttenningsmotorer, eller gassturbiner drevet med ammoniakk kombinert med annet drivstoff e.g. diesel-ammoniakk men gir høyere tenningstemperatur. NH3 som drivstoff lager ikke CO2, partikulært materiale, flyktige organiske forbindelser eller svoveloksider (SOx), men det blir sluppet ut uforbrent ammoniakk og nitrogenoksider (NOx og N2O). Nitrogenoksider blir det dannet uansett. Ammoniakk-hydrogen- eller ammoniakkbrenselceller er under utvikling. Imidlertid er det ganske mange ulemper med hydrogen og ammoniakk, og vil sannsynligvis tape i kampen om fremtidens energiløsning.
Ammoniakk til rakettdrivstoffet hydrazin
Hydrazin og dimetylhydrazin blir bukt som flytende rakettbrennstoff.
Hypergolisk og spontant selvantennende under påvirkning av nitrogendioksid NO2/N2O4
Hydrazin (N2H4) er giftig og kreftfremkallende, I Raschig-syntese reagerer natriumhypokloritt NaClO) med ammoniakk:
NH3 + ClO- → NH2Cl + OH-
NH2Cl + NH3 + OH- → N2H4 + Cl- + OH-
Ammoniakk og Strecker aminosyresyntese
Kjemisk syntese av aminosyrer i en kondenseringsreaksjon mellom ammoniakk og et aldehyd sammen med kaliumcyanid (KCN) hvor det blir laget alfa (α)-aminonitril som deretter blir hydrolysert. Oksygenatomet i karbonylgruppen (-C=O) et keton eller aldehyde (R-CHO) blir først protonert. Deretter inngår karbonatomet en nukleofil reaksjon med ammoniakk. Streckersyntese er av interesse for opprinnelsen av liv og aminosyrer som er funnet på meteoritter. Navn etter den tyske kjemikeren Adolph Strecker (1822-1871) som hadde Justus von Liebig som veileder. Fra 1851-1860 var Strecker en periode ansatt ved Det Kongelige Fredriks Universitet i Kristiania, i stilling etter Julius Thaulow. Strecker dro deretter til Tübingen, og i 1862 ble stillingen overtatt av Peter Waage, jfr.Gulberg-Waages massevirkningslov.
Ammoniakk og luftforurensninger
Ammoniakk fra landbruk og industri deltar i dannelse av partikulært materiale (PM) i atmosfæren, fra ammoniumsalter i reaksjon med svovelsyre eller salpetersyre. Overskudd av nitrogen bidrar dessuten til eutrofiering. Ammoniakk kan også komme fra nedbrytning av ureagjødsel og anaerob omsetning av organiske materiale. Ammoniakk reduserer veksten av acidofile lav og moser og erikoide lyngarter, hvor det skjer et artsskifte med hvor blåtopp (Molinia caerulea) og smyle (Deschampsia flexuosa) blir dominerende, samt økt vekst av nitrofile epifytter e.g. messinglav (Xanthoria parietina).
Ammoniakk og fjerning av nitrogenoksider
Ammoniakk (NH3) brukt selektiv katalytisk reduksjon av nitrogengoksider (NOx) i varmekraftproduksjon og skipsmotorer. Nitrogenmonoksid (NO) og nitrogendioksid (NO2) i gassturbineksos omdannet til oksygen og nitrogen i reaksjon med NH3 og katalysator, eller sikrere brukt i form av urea-selektiv katalytisk reduksjon (SCR).
4NO + 4NH3 + O2 → 4N2 + 6H2O
6NO2 + 8NH3→ 7N2 + 12H2O
NH3 i reaksjon med med svoveloksider (SOX) gir aerosoler med ammoniumhydrogensulfat (NH4HSO4) og ammoniumsulfat ((NH4)2SO4) <300oC
Katalysator vanadiumpentoksid (V2O4) + wolframtrioksid WO3 sammen med titandioksid (TiO2)
2SO2 + O2 → 2SO3
2NH3 + SO3 + H2O → (NH4)2SO4
NH3 + SO3 +H2O → NH4HSO4
Ammoniakk finnes i interstellare skyer dannet i en serie reaksjoner fra N+ og hydrogen (H2) som ender med:
NH3+ + e- → NH3 + H•
Ammoniakk fra urea brukt til syrenøytralisering
Helicoacter pylori er en Gram-negative bakterie som kan kolonisere slimhinnen i den sure magesekken ved å nøytralisere saltsyren (HCl) med ammoniakk (VH3) laget fra urea (CO(NH2)2) som fraktes med blodet, og som nedbrytes av enzymet urease som bakterien skiller ut. Bakterien kan derved leve i slimhinneveggen i kontakt med den sure magesaften og gi opphav til magesår og andre sykdommer i magesekken.
Eznymet urease katalyserer hydrolyse av urea til ammoniakk og karbamat
CO(NH2)2 + H2O ⇒ NH3 + H2NC(O)UH
Karbamat dekomponerer sponatant til ammoniakk og karbonsyre
H2NC(O)UH + 2H2O ⇒ NH3 + H2CO3
H2CO3 ⇒ H+ + HCO3-
2NH3 + 2NH3 ⇒ 2NH4+ + 2OH-
Urease blir også beskrevet som denne reaksjonen
CO(NH2)2 + H2O ⇒ 2NH3 + CO2
Urease inneholder nikkel (Ni2+) i det aktive sete. I tillegg til å bli nøytralisert av HCl kan annoniakk bli assimilert inn i aminosyren glutamin katalysert av enzymet glutamin syntetase
glutamat + NH3 + ATP ⇒ glutamin + ADP + Pi
Glutamin fungere som nitrogendonor i flere metabolismereaksjoner.