I varme strøk er gribber og hyener åtseletere. Døde hval som synker ned på havbunnen kan omsettes av slangestjerner, krabber og andre krepsdyr.
Saprofage dyr spiser dødt organisk materiale, vanligvis fra døde dyr. Kannibalister spiser døde dyr fra egen art, f.eks. smågnagere kan ved liten tilgang på mat spise døde artsfrender.
Den bakterielle nedbrytningen av kroppen starter straks etter at døden har inntruffet. Kadavere fra husdyr blir raskest mulig destruert for å hindre sykdomssmitte og lukt. Alt som er født vil en gang dø. Til tross for den store mengder ville dyr som finnes er det sjelden man finner åtsler eller rester av døde dyr, noe som viser hvor effektivt det organiske materialet blir omsatt av nedbrytere. Man kan spekulere på om dyr som holder på å dø gjemmer seg, slik at dette også bidrar til at det er så sjelden man ser kroppen fra døde dyr ute i naturen. Beinrester er det vanligste å finne, men også fjær fra fugler som er fanget av rovfugl eller rev.
Spyfluer
Spyfluer (Calliforidae) tiltrekkes raskt av dødt organisk materiale, de parrer seg, legger egg som klekkes raskt til spyfluelarver (maggot). Antennene hos insektene har reseptorer som kan motta luktstoffer fra dødt organisk stoff. Spyfluer er store hårete fluer, skinnende i metallisk blå og grønn. På solrike dager kan de også sees på planter hvor de spiser nektar, samt på råtnende plantemateriale. Hunnen legger egg i åtsler.Blå spyflue (Calliphora vomitoria). Calliphora vicina. Vanlig gullflue (Lucilia caesar)
Kjøttfluer
Kjøttfluer (Sarcophoridae),
Åtselbiller og åtselgravebiller
Åtselbiller (Silphidae) er gode flyvere med bra luktesans. I tillegg til åtsler kan de også spise råttent plantemateriale og sopp eller være rovdyr. Dekkvingene avsluttes brått og dekker ikke hele bakkroppen. Følehorn er vanligvis kølleformete Kadaverbille (Sciodreponides watsoni). Rødbrystet åtselbille (Oiceoptoma thoracica) med rødaktig pronotum (gr. pro – før; noton - rygg), ryggsiden av forbrystet (prothorax).Sortkøllet åtselgraver (Nicrophorus vespilloides), i underfamilien åtselgraver (Nicrophorinae). Nicrophorus investigator med oransje flekker og mønstre på dekkvingene, og oransje farge ytterst på køllene på antennene. Kan også ha med seg billemidd (Pergamasus crassipes) i familien Parasitidae som den lever i symbiose med.
Åtselgravebiller i slekten (Nicrophorus), familien Silphidae, fjerner jorden under mindre fugler og smågnagere, slik at de forsvinner fra jordoverflaten, og brukes som næring av larvene fra de nyklekkete eggene. Fjær og pels blir fjernet og overflaten dekket av stoffer som bremser nedbrytningen. Åtselgravebiller har yngelpleie og suger opp næring som de forer larvene med. Slektsnavnet er Nicrophorus, autor Fabricius 1775 (den danske zoologen Johan Christian Fabricius, elev hos Linnè), men står også oppført som Necrophorus, (gr. nekros - død; phorein - bærer) en endring av navn gjort av svenske Carl Petter Thunberg (Japans linneus, eller grunnlegger av Sør-Afrikas botanikk).
Kortvinger
Kortvinger (Staphylinidae) er lLange og små insekter. Korte dekkvinger og bøyelig bakkropp. Åtselkortvinge (Aleochara lanuginosa). Gjødselkortvinge (Omalium rivulare).
Edderkoppdyr
Små edderkoppdyr e.g. midd, deltar også i nedbrytningen av åtselet.
Annet
Åtsel brukt som lokkemiddel ved åtejakt, eller av naturfotografer. Det er ikke lov å legge ut døde husdyr som åte i naturen.
Hvor raskt nedbrytningen av en død kropp skjer blir brukt av kriminaletterforskere som hjelp til å identifisere dødstidspunktet for lik.
Hvorfor finner man sjelden døde dyr i naturen ?
Bortsett fra langs landeveier hvor dyr nylig har blitt påkjørt av biler er det sjelden å se døde dyr i naturen. En enkelt gang kan man finne rester av fuglefjær hvor fugl er fanget og spist av rovfugl. Straks et dyr dør starter nedbrytning av celler og vevsstruktur. Biomolekylene lekker gjennom cellemembranene og enzymer som deltar i nedbrytning og vanligvis finnes i lukkete organeller (lysosomer) lekker nå ut og starter nedbrytning av karbohydrater, fett og proteiner med tilhørende og autolyse av kroppsvevet. Alle dyr har et mikrobiom og disse bakteriene kommer i kontakt med oppløst næringsrikt cellevev og starter massiv nedbrytning. Anaerob nedbrytning skjer saktere enn aerob nedbrytning. Temperaturen spiller også en rolle. Høy temperatur gir raskere nedbrytning. Deretter kommer naturens egne renovatører: kråker, skjærer, ravn, nøtteskriker, kongeørn, havørn og større åtseletere som rev, gaupe, jerv, ulv og bjørn, de sistnevnte avhengig av lokal rovdyrbestand. Spyfluer og åtselgravere deltar i etegildet. Fra jakt på hjortedyr hvor utvomming skjer ute i naturterrenget ser man at alt av innvoller er forsvunnet i løpet av få dager. Smågnagere kan spise gevirer og beinrester og deler blir også nedbrutt av sopp. Det er også spekulert på om når dyr registrerer at de er syke så fjerner de seg fra flokken og gjemmer seg. Dette kan også medvirke til at man så sjelden skjer døde dyr i naturen, for det er ingen tvil om at dyr dør i stor skala.