Sjøpattedyr

Familien Niser (Phocaenidae)

(eng. porpoises)

Spadeformete tenner og ikke markert snuteparti. Triangulær ryggfinne. Ligner delfiner. Nise (Phocoena phocoena). Slekter: Neomeris; Phocoenoides; Neophocoena; Australophocoena.

Familien Delfiner (Delphinidae)

Blåsehullet formet som halvmåne med konkav side forovervendt. 4-5 par ribbein og med de to første halsvirvlene sammenvokst. Springere med markert snuteparti. Begge kjever med tenner. Velutviklet hjerne og høy intelligens. Spekkhoggere samarbeider i velutviklet jaktteknikk på stimer med fisk. Cepahlorhynchus. Delfin (Delphinus delphis). Feresa. Grindhval (Globicephala melaena/melas). Rissodelfin (Grampus griseus). Kvitnos (Lagenorhynchus albirostris). Kvitskjeving (Lagenorhynchus acutus). Lagenodelphis. Orcaella. Spekkhogger (Orcinus orca). Pseudorca. Stripedelfin (Stenella coeruleoalba). Nebbdelfin (Steno bredanensis). Tumler (Tursiops truncatus). Halvspekkhogger (Pseudorca crassidens).

Familien Spermasetthvalene (Physeteridae)

(eng. sperm whales)

Blåsehullet foran på siden. Underkjeve med funksjonelle tenner. Spermasettorgan i hodet med spermasettolje som blir voksaktig melkehvit, jfr, sperm,  når hvalen er død. Spermoljen med smeltepunkt ca. 29^oC kan ha betydning ved dykking og oppstigning fra store havdyp og tilpasning til temperaturgradienten i vannet  Stort hode, jfr, macrosepalus, med tenner bare i underkjeven, jfr, catodon. Hjernen er en av de største kjent fra pattedyr. Det finnes albinoer (hvite) variteter. Spiser blekksprut og dykker ned mer enn 1kilometer (1000 m) i jakten på blekksprut. Både det høye trykket ved slike dyp (Pascals lov, trykket stiger med ca. 1 atmosfære for hver tiende meter under havoverflaten) og lagring av oksygen i hemoglobin i blod og i muskler med mye myoglobin for å gjennomføre dykket representerer en utrolig fysiologisk tilpasning, som vi bør beundre.  Spermhvalen er størst av tannhvalene. Kommuniserer med lyd og ekkolokalisering.  Slekter: Kogia (med ryggfinne); Physeter. Spermasetthval/kaskelott (Physeter catodon) har som navnet sier bare tenner i underkjeven   Spermhvalen (Physeter macrocephalus syn P. catodon) har stort hode med blåst framover mot venstre. Dvergspermhval (Kogia sima). Pygmespermhval (Kogia breviceps).

Ambra (hvalrav) er en velluktende voks- eller gallelignende utskillelse fra fra tarmen til spermasetthvalen, og tidligere brukt i parfyme.  Fargen er i begynnelsen gråaktig, men den mørkner og blir hard via oksidasjoner. Inneholder blant annet kolesterol, og  muligens rester fra blekksprut som hvalen har spist. Større klumper kvitter hvalen seg med gjennom munnen.  Tidligere ble ambra tørket og brukt i smykker. Klumper med ambra er blitt funnet på havet og strender. 

I boka Moby Dick av skrevet av den amerikanske forfatteren Herman Melville jakter kaptein Ahab på hvalfangstskuta Pequod en hvitfarget spermasetthval kalt Moby Dick. Historien fortalt via jeget Ishmael, den eneste overlevende etter jakten på hvalen. Boka begynner med fynd: "Kall meg Ismael". Historien har mange fortolkninger. Kobling til Leviathan i det gamle testamentef,  i Jobs bok 41:1-25 og det onde,  Leviathan som et drageslangelignende sjøuhyre. Filosofen Thomas Hobbes og boka Leviathan.  Prometeus. Jona tre dager i hvalfiskens buk.   Filmen Moby Dick med Gregory Peck i hovedrollen (1956) og filmen  In the heart of the sea (2015), basert på boka In the Heart of the Sea: The Tragedy of Whaleship Essex.  En fossil hvalart funnet i Peru, S-Amerika, har fått navnet Leviathan melvillei. Moby Duck i Donald.

Familien Narhval (Monodontidae)

Finnes i Arktis (Narhval og hvithval). Har ikke ryggfinne og halsvirvlene er fri. Ribbein og blåsehull som hos delfiner. Hannen større enn hunnen. Narhvalhannens venstre tann utvokst til et spyd.  Hvithval/beluga (Delphinapterus leucas). Narhval (Monodon monocerus).

Familien Stenidae

Vesenlig i ferskvann. Snuten er markert og blåsehull, halsvirvler og ribbein som hos delfiner. Kronen på tennene er furet og ru. Slekter: Sousa som lever i elver i Kamerun og Senegal, samt kystområder ved Zanzibar og Somaliland; Sotalia som lever i Sør-Amerika i øvre del av Amazonaselven; Steno.

Underorden Achaeoceti

Utdødde. Arter fra Paleocen bl.a. zeuglodonter (Zeuglodon).

Den internasjonale hvalfangstkommisjon (IWC) og forbud mot kommerisell hvalfangst, hvalreservat i Antarktis, her kryr det av interessemotsetninger.. Norge, med synet "pro-hvalfangst" i IWC, driver såkalt "forskningsfangst" på vågehval. Fra Japan, som trakk seg ut fra IWC i 2019, drives det også forskningsfangst på flere hvalarter, men hva går egentlig denne forskningen ut på, og hva har den ført fram til av vitenskapelig godtatte konklusjoner ? Tips meg gjerne. «Som en del av norsk fangsttradisjon driver Norge i dag fangst av vågehval» Regjeringen.no 9.1.2023

Sel (Pinnipedia)

Sel er et av sjøpattedyrene, men er også et rovdyr, og finnes i alle havområder fra Arktis til Antarktis og lever både i sjø og ferskvann. Sel er delt i to underordner eller familier øresel og ekte sel. Noen arter er stasjonære mens andre foretar vandringer.

Føding av unger og diing skjer på land eller isflak. Ungene kan ligge i huler under snøen. Avhengig av luftehull i isen. ca. 30 arter. Noen har vandringer (grønlandssel og klappmys) og andre er stasjonære. Lever av animalsk mat, vesentlig fisk. Har små spisse tenner. Har skinn med tett kort hårbekledning. Har på tidlig stadium som foster eller ved fødsel ullhår. Disse røyter og erstattes med dekkhår. Klappmys har ullhår som foster, men fødes med dekkhår ("Blueback"). Hos grønlandssel fødes ungene med ullhår (kvitunger). Baklemmene minner om en hale og er effektivt tilpasset svømming. Beveger seg dårlig på land sammenlignet med sjøløvene, og bruker buktende bevegelser eller kan skli på is eller snø. Både øresel og hvalross har baklemmene under seg. Luffer hos sel (sveiver hos hval) er analogt bygget opp med albueledd pluss kneledd innenfor kroppskonturen. Har klør på fingrene. Både sel og hval har spesielle blodkarsystemer som spiller stor rolle under dykking for å unngå dykkersyke. Spesielt høyt innhold av hemoglobin i blodet. Muskler med høyt innhold av myoglobin som binder oksygen. Varmetapet fra sveivene blir minimalt pga. spesiell blodtilførsel (arteriovenøse anastomoser). Store øyne. Ekte sel mangler ytre øre. Velutviklete værhår.

Familie Øresel (Otariidae)

Kort pels og ungene fødes med lite ullhår. Lite ytre øre. Forlemmene brukes skiftevis i sjøen, mens både for- og baklemmer brukes på land. Testiklene i scrotum. Ilium svakt bøyd. Underfamilie Pelssel (Arctocephalinae) og underfamilien Sjøløver (Otarlinae). Nordlig pelsseler (Callorhinus ursinus). Sørlige pelsseler (Arctocephalus). Søramerikansk pelssel (Arcetocephalus australis). Guadalupepelssel (Arcetocephalus townsendi). Amesterdam Island pelssel (Arcetocephalus tropicalis).  Juan Fernandezpelssel (Arcetocephalus philippi). Kapp-pelssel (Arcetocephalus pusillus).  Kerguelenpelssel (Arcetocephalus gazella).  New Zealandpelssel (Arcetocephalus forsteri). Galapagospelssel (Arcetocephalus galapagoenis).  Kaliforniasjøløve (Zalophus californianus). Galapagossjøløve (Zalophus wollebaeki). Japansk sjøløve (Zalophus japonicus). Australsk sjøløve (Neophoca cinera). Stellers sjøløve (Eumetopias jubatus). Søramerikansk sjøløve (Otaria flavenscens).

Familie Ekte sel/øreløse sel (Phocidae)

Har ikke ytre øre. Hårdekt kropp. Ungene med ullhår som røyter før fødselen hos klappmys og etter fødselen hos grønlandssel. Bruker baklemmene til svømming og forlemmene til styring. På land vrikkes kroppen med baklemmene strekt bakover. Sterkt ilium bøyet i en knekk utover.

Underfamilie Phocinae (Nordlige sel)

Grønlandssel (Phoca groenlandica). Havert (Halichoerus grypus). Klappmys (Cystophora cristata). Ringsel (Phoca/Pusa hispida). Steinkobbe (Phoca vitulina). Havert (Halichoerus grypus). Storkobbe (Erignathus barbatus). Baikalsel (Pusa sibirica). Kaspisel (Pusa caspica). Largasel (Phoca largha).

Underfamilie Monachinae

Krabbeetersel (Lobodon carcinophaga). Leopardsel (Hydrurga leptonyx). Ross sel (Ommatophoca rossii). Weddel sel (Leptonychotes weddelli). Nordlig elefantsel (Mirounga angustirostris). Sørlig elefantsel (Mirounga leonina). Middelhavsmunkesel (Monachus monachus). Hawaiimunkesel (Monachus schauinslandi). Amerikansk munkesel (Monachus tropicalis).

Familie Hvalross (Odobenidae)

Stor hjørnetann særlig hos hannene hvor de er parallelt plassert og mer sprikende hos hunnen. Mangler ytre øre. Baklemmene kan snus innunder kroppen. Svømmer med forlemmene skiftevis og bruker baklemmene som fisk og ekte sel. Finnes i Nordishavet. Hvalross (Odobenus rosmarus). 

To underarter. Atlanterhavshvalross (Odobenus rosmarus rosmarus) med utbredelse arktisk Kanada, Grønland, Svalbard og vestre del av russisk Arktis. Stillehavshvalross (Odobenus rosmarus divergens) i Beringhavet, Tsjuksjerhavet (Chukchihavet) og Beauforthavet fra Alaska til Sibir. Mulig en tredje underart laptevhvalross (Odobenus rosmarus leptevi) i Leptevhavet. Masse 700-1700 kg, lengde 2 – 3.5 m

Flat nese med gulaktive stive børster på overleppen, rettet forover brukt til å pløye havbunnen, støttennene trekkes etter som meier. Små øyne i forhold til kroppsstørrelse plassert høyt på hode. Pelsen meget kort og mangler på flere områder på kroppen. Huden er 2-4 cm tykk, spesielt tykk hud rundt halsen på hanner dekket av fibrøse tuberkler og skal beskytte underliggende cellevev mot skader fra støttenner til andre hanner. Tykkelse på spekklag varierer med kroppsdel og sesong, og blir opptil 15 cm tykk. Tykk og sterk skalle blir brukt for å lage pustehull gjennom is. Hanner med støttenner har bredere skalle enn hunner. Støttenner består av dentin dekket av et tynt lag med cementum . Støttenner kan bli brukt til å hale kroppen opp på land eller isflak, sterke halsmuskler festet til mastoidprosessen . Zygmatisk bue under orbitalhulen inneholder striper med bindevev som demper støtet fra støttenner til hjernekasse. Hunnene har et opptil 2 cm langt klitorisbein (baubellum), mens hanner har et opptil 60 cm langt penisbein (baculum, l. baculum - stav). Bakluffene kan rotere forover som hos øreseler for bevegelse på land og is. Sterke tungemuskler og stor tunge blir brukt til å lage et undertrykk i munnen som kan suge ut bløtdelene av muslinger og andre bløtdyr, små virvelløse dyr (krabber, reker, bløtkoraller). Kan også spise fisk . Byttet svelges helt og blir ikke tygget. Snad og sedimenter kan bli fjernet med forluffene i leting etter mollusker på havbunnen. Kinnmusklene sterke som kan lage vannstrømfra munnen brukt til å vaske vekk sedimenter og avdekke bytte. Skjell holdes fast mellom tykke lepper og innholdet suges ut. Hvalross er så tung at den kan ikke løfte kroppen fra underlaget. Luftrøretstøttet opp av bruskringer, før de deler seg i to bronkier. Sideveggene i svelget hos hanner er elastisk og virker som luftsekker brukt som resonanskammer for å for lage klokkelignende lyder under vann, men gir også oppdrift når de flyter i vann. Penis trukket inn i en åpning bak navlestrengen. Hunnen har toohornet livmor  og hvert horn har atskilt åpning inn til vagina. Vanligvis fire brystvorter.  

Hunnhvalrossen Freya som blant annet oppholdt seg i Oslofjorden i august 2022 skapte mye omtale og oppmerksomhet, inntil den ble avlivet.

Orden Sjøkuer / sirenedyr / manater (Sirenia)

(gr. seiren - sjønymfe; eng. sea cows/manatees)

Sjøkuer er akvatiske stasjonære arter  delt i to familier: manater og dugonger. Lever langs kysten, i elver og elvemunninger i det Indiske hav, østkysten av Sør-Amerika og Vest-Afrika., samt i det Indiske hav Ca. 5 arter. Trege og hårløse. Halefinnene står vannrett. Føding av unger og diing skjer i vannet. Herbivore (planteetere), men ikke drøvtyggere. Lang tarmkanal. Stasjonære arter. Fødsler (ungekasting) og dieing skjer under vann.

Familien Manater (Tricheidhidae)

Kinntennene fornyes. Amazonasmanat (Trichechus inunguis). Amerikamanat (Trichechus manatus). Senegalmanat (Trichechus senegalensis).

Familien Dugonger (Dugong)

Dugong (Dugong dugon). Akvatiske herbivore. Ingen baklemmer. Stellers sjøku (Hydrodamalis gigas). Georg Wilhelm Steller (1709-1746) var en tysk lege og naturviter med stor interesse for botanikk og zoologi, og deltok på en ekspedisjon ledet av Vitus Bering med skipene Sankt Peter og Sankt Paul  fra Okhotsk, Kamtsjatkahalvøya i 1740. Ved Beringøya oppdaget han Stellers sjøku, slekt med elefant. Sjøkuer finnes vanligvis i tropiske strøk, men her var den i kalde kystfarvann. I1768 drepte mennesket det siste individet av Stellers sjøku, som vanlig imponerende gjort. Steller har også fått sitt navn tilknyttet Stellers sjøløve (Eumetopias jubatus) og andefuglen stellerand (Polysticta stelleri). Til forskjell fra Vitus Bering som døde av skjørbuk overlevde Steller Steller gjorde deretter naturstudier et par på Kamchatka, men døde på reisen tilbake til St.Ptersburg.

Evolusjon  av hval

 Hval, med dorsalt blåsehull og skalle med undervannskommunikasjon, er etterkommere etter terrestre morkakedyr (placentale pattedyr) fra Eocen.  En annen gruppe var elefantlignende dyr (proboscider) (gr. proroskis - elefantsnabel) med snabel som utviklet seg til sjøkuer. Karnivore rovdyr i bjørnefamilien utviklet seg til sel og hvalross.  Fossile former av tann- og bardeehvaler er kjent fra Oligocen. Utviklingen av hval skjedde fra partåete hovdyr/artiodactyler (Artiodactyla) som er som inkluderer f.eks. hjortedyr, kamel og gris, og spesielt flodhest og hval står nær hverandre i utviklingen. En felles synapomorfi for alle artiodactyler er et ankelbeinet har runde ledd i hver ende og begrenser bevegelsen mellom ankel og bein. Forlemmene blir utviklet til sveiver, baklemmene reduseres eller forsvinner. Baklemmene på embryo blir reabsorbert før fødselen. Det dannes en stiv horisontal hale tilpasset opp-ned bevegelse av ryggsøylen. Nesebor på toppen av hodet gir redusert nesebein. Halsvirvlene reduseres og blir sammenkoblet.  Det utvikles et annet system for hørsel tilpasset levevis under vann. Trommebeinet (tympanicum) får en fortykket medial kant.  Hval har tre midtørebein bak tromhinnen, men øreåpningen er tett. Lyd med lav og høy frekvens blir laget av sammenpressing av  luft i kroppen. Lyden tas imot av underkjeven og overføres til midtøret via en fettpute i hodet. Hval kan også benytte ekkolokalisering. Tannhvalene (Odontoceti), som spiser blekkspurt og fisk, og bardehvalene (Mysteceti),   tilpasset føde med  zooplankton og flytende krepsdyr, atskilte seg i Oligocen. Mesonychid hadde stort hode med tenner og beveget seg på fire bein.  Alle Archaeocetene hadde tenner og tannformel som pattedyr. Fossiler av  Pakicetus inachus (Pakicetidae) som levde i Tethyshavet tidlig i Eocen, er blitt funnet i Kuldanaformasjonen og  Chorlakki i Pakistan og i India.  Pakicetus hadde primitivt tannsett (I-C-P-M = 3/3-1/1-4/4-4/4), øyet satt høyt på hodet og øret var utviklet som hos landdyr. Mens Pakicetus levde helt terrestrisk, så levde Rhodocetus mest akvatisk, mens Dorudon levde helt akvatisk. Balaena er stamformen til alle nålevende hval.  Fossiler av den primitive hvalen Himalayacetus som levde for ca. 54 millioner år siden er funnet i Sabathu-formasjonen i India.  Ambulocetus natans (Ambulocetidae) som levde for ca. 47 millioner år siden hadde baklemmer med tær og små hover som en mellomting til det som finnes hos terrestre dyr og moderne hval. Ambulocetus kunne både svømme og bevege seg på land, og fosiler er funnet i Pakistan. Andre Archaeoceter var Basilosaurus, som var helt marin, levde for 40 millioner år siden og det er funnet fossiler i Egypt, samt Chrysocetus healyorum. Basilosaurus var strømlinjeformet med sveiver til styring, ryggvirvlene var konstruert for å bevege kroppen opp og ned,  og hadde fremdeles rester av ytre baklemmer.  Llanocetus og Aetiocetus var bardehval med tenner som levde i Oligocen. Moderne spermhval mangler funksjonelle tenner i overmunnen.

Squalodontidae er en familie med utdødde (ekstinkte) tannhvaler som levde i Oligocen og Miocen. Slekter Squalodon og Eosqualodon. 

Cetotheriidae er en familie med utdødde bardehvaler som levde i Oligocen til tidlig Pleistocen.

Basilosauridae er en familie med hval fra Peru i tidsperioden Eocen. Arten Perucetus colossus var betydelig større enn dagens blåhval og det største dyret som har levd på Jorden. 

Industriell hvalfangst

I landbaserte eller flytende hvalkokerier ble det laget hvalolje fra hvalspekk fjernet fra hvalskrotten ved flensing.  Norge ledet an i en hundreårig lang industriell hvalfangst som nesten førte til utryddelse av mange hvalarter. En lite ærerik periode i norsk industrihistorie og blir sammenlignet med dagens oljeindustri.  Spermasettolje ble brukt til lampeolje. Hvalolje var gulfarget, med lav viskositet men hadde fiskeluft. Ved hydrogenering ble smak fjernet og det ble laget hvitfarget fast fett. Hvalfett ble brukt i produksjon av såpe og til smørefett.

Teksten er hentet fra pattedyr

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside