Bakteriecid

Bakteriosid (gr. bakterion - liten stav; caedere - drepe), bakteriedrepende stoff , også kalt bakteriocid, bakterisid eller baktericid. Kjemisk stoff brukt til å bekjempe og drepe bakterier. Bakteriecider kan være industriproduserte stoffer, men også stoffer isolert fra bakterier, arkebakterier, aktinobakterier, protister, sopp, planter eller dyr kan ha biocidvirkning. Bkateriocider er biocider (biosider). Antibiotika som dreper bakterierarter, og ikke bare hindrer veksten av dem kan kalles et bakteriecid. Stoffer som ikke dreper bakteriene, men bare hindrer veksten og reproduksjonen hos bakterier kalles bakteriostatisk.  Antimikrobielle stoffer påvirker vekst av mikrober. Baktericider gir desinfisering av overflater, men bakterier som lager resistente sporer og endosporer er vanskelig å drepe med bakteriocider, og man anvender i stedet en sterilisering  via UV-stråling fra kvikksølvlamper, klor, ozonering, radioaktiv stråling (gammastråling) eller autoklavering i en autoklav. 

 

Jodtinktur (jod løst i etanol), Lugols jod-kaliumjodid løst i vann, konsentrerte alkoholder (96% etanol, isopropanol),  aktivt klor (hypokloritt, kloramin,klorheksidin ), fenolforbindelser (fenol,og halogenerte fenoler som triklosan, heksaklorofen), aktivt oksygen (hydrogenperoksid,peroksider, ozon, kaliumpermanganat),  og kvartære ammoniumkationer (banzalkoniumklorid)  er eksempler på desinfeksjonsmidler som virker antiseptisk. Antiseptiske stoffer er antimikrobielle, og skal hindre vekst av patogene bakterier for å hindre bakterieinfeksjoner og sepsis. Antiseptiske stoffer gir ikke sterilisering av overflaten.

UV-stråling, ozon eller klorering brukes til sanitering av drikkevann for å hindre overføring av vannbårne patogener, men f,eks, parasitter som Giardia og Cryptosporidium kan bare fjernes fra dirkkevann via filtrering for eksempel naturlig via sandfilter. Derfor er grunnvannsforekomster av drikkevann av stor verdi. Sanitering skal hindre spredning av patogener som har sin opprinnelse fra urin og avføring.

Pesticider er et fellesbegrep som omfatter alle kjemiske bekjempningsmidler: bakteriecider, insekticider (bekjemper insekter), fungicider (bekjemper sopp), og herbicider (bekjemper ugras). Stoffene kan være antivirale (mot virus), antimykotiske (mot sopp), antiparasitt (mot parasitter som malariaparasitten, trypanosomer o.a.). Germicider dreper mikroorganismer (germer), oftest brukt om patogene mikroorganismer.  

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 13. mars 2018 10:34 - Sist endret 9. jan. 2023 16:54