Økt kapasitet til å lære seg nye ferdigheter som resulterer i økt overlevelsesatferd for et individ (fenotype) eller gruppe kan påvirke evolusjonen av en art.
Den sveitsiske psykologen Jean William Fritz Piaget (1986-1990) kjent for den kognitive intellektuelle utviklingen og læring, assimilering og erverv av kunnskap (epistemologi (gr. epistḗmē - kunnskap) hos barn, en genetisk epistemologi med innslag av videreutvikling av tankegangen bak Baldwineffekt. Det er ifølge Piaget tre typer kunnskap Sosial (kulturavhengig), fysisk (om objektene i den fysiske verden) og logisk (abstraksjon) kunnskap.
Den britiske biologen Conrad H Waddington (1905-1975) med sin teori om genetisk assimilasjon hvor fenotypen responderer en endring i miljøet. En fenotype som er resultat og respons på en miljøendring og blir seinere genetisk kodet, proksimate årsaker med evolusjonær konsekvens. Genetisk assimilasjon og Baldwineffekt er teorier om fenotypeplastisitet (fenotypevariasjon). De fleste organismer kan endre fenotypen som respons på stress, endringer og forstyrrelser i miljøet, kalt fenotypeplastisitet. I noen tilfeller kan den induserte egenskapen bli fiksert i en genetisk assimilasjon og bidrar til robusthet for endringer i miljøet.
Den østerrikske biologen Paul Alfred Weiss (1898-1989) og Waddington kom fram til resultater som ga støtte til Piagets hierariske teori og Baldwin-effekten.
Litteratur
Baldwin JM: A new factor in evolution. Am Nat. 30 (1896) 441–451.
Ehrenreich JM & Pfennig DW: Genetic assimilation: a review of its potential proximate causes and evolutionary consequences, Annals of Botany,117(5) (2016) 769–779, doi.org/10.1093/aob/mcv130
Wikipedia