Stor urtaktig plante med jordstengler. Bladskjeder danner en pseudostamme. Nye blad kommer gjennom pseudostammen og danner krone. Store blad hvor bladplaten blir delt av vær og vind og henger ned fra hovedledningsstrengen. Blomsterstand utvikles inne i pseudostammen og inneholder hannblomster ytterst og nederst, deretter følger samling sterile hunnblomster med rødfargete brakter. Hunnblomstene utvikler seg til frukt ved partenokarpi hos kultivert banan. Bananer mangler derfor frø og rester av frøemner ses som brune merker i fruktkjøttet. Fruktstand med opptil 20 bananer. Hver blomsterstand kan ha opptil 12 fruktstander og kan veie opptil 40 kg. Bananen er et bær og er spesiell ved at skallet som kan skrelles av ikke kommer fra frøskallveggen, men fra blomserbunnen.
Sorter: Kultivert banan kommer sannsynligvis fra vill banen Musa acuminata og Musa balbisiana. Den kultiverte banan er Musa paradisiaca. M. paradisiaca var. sapientium er triploid ved kryssing av M. acuminata og M. balbisiana. kultivar Gros Michel. Musa cavendishii kan vokse utenfor tropene. Triploid banan gir vanskeligheter med kryssning og utvikling av nye sorter som er resistant mot sykdom. Cavendishbanan må derfor formeres vegetativt, men blir det en større epidemi er den svært utsatt. Musa textilis gir ikke spiselig frukt, men brukes til å lage manillahamp, en type plantefiber.Opprinnelse fra India. Vegetativ formering ved stykker av rhizomer. Kultiverte bananer er sterile (triploide) og har ikke frø. Bananer plukkes når de er grønne og umodne.
Bananklase.
Fraktes i kjøleskip. Modnes i bananmodnerier ved tilsetning av plantehormonet etylen som virker autokatalytisk på endogen produksjon av etylen. Når bananen modner omdannes stivelse til sukker. Store blad kan benyttes til beskyttelse mot solskinn eller regn. Bananblad kan veves til matter. Spisebanan og spesielt kokebanan er en viktig matkilde i Afrika. Kokebanan ("plantain") er en stivelsesrik varietet av banan med mindre sukker som blir brukt til koking, hører ofte med til hybriden AAB-gruppen av Musa x paradisiaca.
Banan strekvirus
Banan strekvirus (BSV) er det dobbelttrådet DNA-virus med sirkulært genom , i familien Caulimoviridae, slekten Badnavirus gir klorotiske striper og mosaikk på bladene som etter hvert blir nekrotiske, samt gir sprekker i pseudostammen på bananplanten. Bananstrekvirus gjorde stor skade på Gros-Michel, og man er redd for at den også skal infekter Cavendish-bananen.
I cellekjernen hos planten blir åpent sirkulært DNA omdannet til supertvinnet DNA omgitt av histoner og danner minikromosomer som blir transkribert til virus mRNA. Med enzymet revers transkriptase lages det fra mRNA DNA som settes inn i genomet til bananplanten. Hos Musa balbisiana (B-genom) og Musa acuminata (A-genom) finner man endogene pararetrovirus i genomet som er kopier av banan strekvirus. Med jevne mellomrom opptrer banan strekvirus i bananplantasjer.
Endogene pararetrovirus (EPRV) er vanlig i genomet hos planter og finnes blant annet i potet, tomat, bitterappelsin, tobakk, og petunia. Noen EPRV kan danne aktive virioner.
Teksten hentet fra Kulturplanter