Det ble etter hvert syntetisert flere hundre forskjellige barbiturater. Den første var barbital brukt som sovemiddel, også som pH-buffer i laboratorier. Deretter fenobarbital brukt i behandling av epilepsi, angst og søvnvansker. Barbiturater virker ved å øke aktiviteten til den hemmende nevrotransmittoren gamma-aminosmørsyre (GABA). Andre barbiturater er metohexital, butalbital, pentobarbital, primidon og amobarbital og de kan være avhengighetsskapende. Bivirkninger hjerte- og pusteproblemer, interagerer med andre legemidler og er teratogene (gir fosterskader hos gravide). Overdose kan gi koma. Barbiturater ble etter hvert erstattet av benzodiazepiner.
Barbiturater
Barbiturater (l. barba - skjegg) er sedative-hypnotiske legemidler brukt mot depresjoner angst og søvnløshet, samt i anestesi Kjemisk består deav barbiturinsyre , et heterosyklisk pyrimidin (6-hydroksyuracil) og med forskjellige sidegrupper.
Den tyske kjemikeren Adolf von Baeyer (1835-1917) var den første til å syntetisere barbitursyre. Det er flere kjemiske synteseveier og den franske kjemikeren Édouard Grimaux (1835-1900) syntetiserte barbiturinsyre fra malonsyre og urea. Grimaux klarte også å lage syntetisk kodein fra morfin.
Publisert 22. mars 2023 14:36
- Sist endret 3. apr. 2023 10:41