Behaviorisme

Behaviorisme er en vitenskapsgren i innen atferdspsykologi med studier av atferd hos dyr eller mennesker hvor de metodiske aspektene ble innført av den amerikanske psykologen John Broadus Watson (1878-1958).  Fra engelsk to behave – oppføre seg eller te seg, og oppføre seg er hva dyr og mennesker gjør. Watson arbeidet med å finne og identifisere målbare og observerbare parametere som kan forklare atferd. Watson studerte den type atferd som kan observeres, en logisk positivisme hvor meningen til et begrep som blir brukt innen vitenskap må kunne forstås og verifiseres ut fra vitenskapelige eksperimenter eller observasjoner.  Observasjoner er mer velegnet og bedre enn ved introspeksjon å analysere egne og indre følelser.

Den amerikanske psykologen B F Skinner (1904–90) arbeidet radikal behaviorisme og eksperimentell psykologi. Skinner også kjent for «Skinnberboks», et operant betingingskammer brukt i studiet atferd. Operant betinging er en metode for læring hvor atferden endres ved assosiasjoner til stimuli via positiv forsterkning eller straff (negativ forsterkning). Skinner definerte begrepet Verbal behavior (1957) som en forsterkning og et sosiologisk og resiprokt forhold mellom den som snakker og den som lytter. Atferd styrt av verbale stimuli for eksempel en ekkoik hvor et barn gjentar det som en annen sier.

 Ivan Pavlov (1849–1936) arbeidet med psykologisk behaviorisme og  studier av betinget atferd blant annet Pavlovs hunder og læring bed betinging. Klassisk læring ved betinging hvor et stimulus kan signalisere at mat vil komme og starter spyttsekresjon før maten er der Positiv forsterkning etter å bli påvirket av et stimulus med belønning som respons. Negativ forsterkning er en atferd for å unnslippe eller unngå, noe som kan fremkalle frykt. Den amerikanske psykologen Edward Thorndike (1874–1949) arbeidet med teorien om konneksjonisme og effektloven. Effektloven sier at responser som gir positiv effekt i en bestemt situasjon vil forekomme oftere enn responser som gir ubehag.  Thorndike undersøkte om hvorvidt dyr kan lære ved imitering (mimesis) og observasjon. Læring ved å gjøre en ting for eksempel skyve på en hendel eller trykke på en knapp for å få ren respons, for eksempel mat. Konneksjonisme blir i dag brukt nevrale nettverk og kunstig intelligens. Logisk behaviorisme innen filosofi og semantikk med studier mentale begreper bukt av den britiske filosofen  Gilbert Ryle (1900–76) og av Ludwig Wittgenstein (1889–51) Ryle var kritisk til René Descartes kartesiske dualisme med atskillelse av kropp og sjel (sinn). Den britiske filosofen og psykologen Ullin Thomas Place (1924-2000) ble betraktet som behaviorist var med å utvikle identitetsteorien for sinnet. «Er bevissthet en hjerneprosesess ?», spurte Place.

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 27. des. 2022 14:20 - Sist endret 27. des. 2022 14:20