Mimesis

Mimesis (gr. mimesis – etterligne), mimetisk, eller mimese vil si å herme, etterape, etterligne, emulere, simulere eller kopiere. Begrepet har sin opprinnelse fra Platon hvor idéer, tanker og kunstneriske uttrykk var en kopi av den virkelige verden slik Aristoteles betraktet den.  I biologi blir mimese anvendt innen mimikry, biomimikry, biomimetikk, kamuflasje med etterligning av omgivelser,  speiling og speilnevroner, synkrone og like kroppsbevegelse hos to eller flere individer eller innen René Girards mimetisk teori for læring og atferd. Omfatter etterligning i farger, lyd, form, kroppsbevegelse eller meninger, og er en viktig del i flere evolusjonære prosesser som bidrar til økt overlevelse og reproduksjon, en mimetisk evolusjon. Mimesis som basis for flokkatferd

Barn kopierer og lærer av voksnes atferd som de etteraper. Dyr lærer av andre sosiale dyr i flokken. Mimese om celledeling (mitose) som lager kopier av celler, eller DNA-replikasjon som lager kopier av DNA. Kameleonatferd som kopierer sine omgivelser for å kunne gå i ett med dem. 

Kjemisk strukturlikhet og herming

Hormonhermere som er kjemiske stoffer som etterligner naturlige hormoner og binder seg til reseptorer som deltar i hormonsignalveier. Narkotiske stoffer som har kjemisk likhet med endogene signalstoffer e.g. nikotin, opioider og cannabinoider.

Speilnevroner og flokkatferd

Speilnevroner deltar når et individ kopierer og imiterer  kroppsbevegelser til et annet, og har en viktig funksjon blant annet i parringsritualer, for eksempel den avanserte kroppssynkronisering hos et toppdykkerpar. Mimese anvendt på flokkatferd hvor fugler i en fugleflokk og fisk i en fiskestim utfører synkrone og like bevegelser og hermer etter individene som befinner seg ved siden av i flokken. 

Herming i klesdrakt, hårfrisyre og andre ytre attributter, en konformitet hvor det er mentalt vanskelig å skille seg ut fra flokken, en «saueflokkmentalitet». Ønske om å etterligne. Elev kopierer lærer.

Mimelek og mime med å gjette ord eller uttrykk ved hjelp av etterligning og kopiering av gester og kroppsspråk. I norrøn mytologi Mimes brønn ved foten av verdenstret Yggdrasil.

Hermegåsa brukt som barnelek, også brukt nedsettende om dem som hermer etter andre.

Lydkopiering

I kosespråk med  kjæledyr eller små barn heves stemmeleiet til lys og myk tone, samtidig med repeterte og kopierte koseord: nusse-nusse, da-da, suss-suss, vov-vov. En reduplisering og kopiering som kan ha funksjon i språkutvikling. Ma.ma, pa-pa, kan også bytte ut en eller bokstav som i «rubb og stubb, kreti og pleti»

Mimetisk teori (mimetisk evolusjonsteori) 

Introdusert av den franske historikeren René Girard (1923-2015) som mente at menneskelig atferd er basert på imitering, mimetisme og «et mimetisk begjær». Vi etterligner både atferd og ønsker som andre har. Herming virker også som sosialt lim. Felles bruk og kopiering av symboler og språk i evolusjonær lingvistikk. Samme ritualer og klesdrakt. Ønske om konformitet og likhet. Ansiktsuttrykkimitering.  Barn som hermer etter voksne og kopierer atferd. Synkronisert atferd  med kopier i fakter og væremåte. Innen religion herme med å tro på den samme guden. Synkrone bevegelser i å reise seg eller sette seg samtidig , gå ned på knærne og bøye seg i en bestemt himmelretnng. Samme aggresive respons på karikaturtegningene av muhammed. 

Girard og syndebukken

Mennesker vet egentlig ikke hva det ønsker, og ønskene blir styrt av hva andre ønsker seg, mener René Girard. Når man ønsker seg de samme ting gir det opphav til konflikt,  misunnelse, rivalisering og sjalusi. Syndebukken er i følge René Girard en sikkerhetsventil i samfunnet som alle i flokken kan samle seg om å mislike. Hakkekyllinger, hekser, jøder, innvandrere, korsfarere og vantro er eksempler som gir opphav til sosialt hierarki. Syndebukken, enten et enkeltindivid eller gruppe mennesker får ansvar og skyld for alt som er galt, selv om de egentlig ikke har gjort noe galt. Syndebukken sendt ut i ørkenen som soningsoffer i bibel- eller jødehistorien. Girard har bygget videre på den greske riten om pharmakos (gr. pharmakoi - rituelt offer, forvisning). Dominans og underkastelse. Peke på taperen kombinert med latter skaper frustrasjon og aggresjon.

Ulik fordeling av ressurser gir rivalisering og opphav til konflikter. I arveoppgjør mellom søsken.  Småbarn som krangler om samme leke som begge ønsker, men voksne er mer dyktige til å skjule ønske om den samme tingen. Når flere ønsker det samme objekt skaper det sjalusi og misunnelse.

I Hamsuns bøker er det flere eksempler på kvinner som blir begjært av flere menn og ender med sjalusi Edvarda og løytnant Glahn i Pan. Johannes, møllerens sønn og Victoria i Victoria. Benoni og Rosa. Bovary i Gustave Flauberts  Madame Bovary.

Syndebukken i massevaksinerings tid

I den politisk styrte massevaksineringen mot covid-19 kan man se en  polarisering av befolkningen og syndebukknarrativet brukt slik beskrevet av Girard. Den vaksinerte majoriteten legger skylden på den uvaksinerte minoriteten for tinges tilstand og spredning av viruset. «Koronapass» er døråpner som skiller oss og «de uansvarlige» som fortjener adgangsnekt, eventuelt miste jobben. De uvaksinerte omtales i sterkt negative ordelag og er «gratispassasjerer» som man ikke unner medisinsk behandling, og som beskyldes for å oppta sykehussenger.  Man kan bare ane hvordan uvaksinerte skoleelver kan bli behandlet i et klasserom av de vaksinerte medelevene, oppviglet av foreldre og et kollektivt følelsesstyrt hysteri som ikke er kunnskapsbasert. Har vi opplevde noe lignende fra en ikke altfor fjern fortid?  Jakten på en syndebukk,  «korsfest, korsfest», en presse og emdia som jager i flokk etter sitt offer.

Hvoran får man sine meninger ?

Man er opprinnelig egentlig tanketom for egne idéer, men absorberer andres meninger og tanker, gjør dem til sine og en del av sin personlighet og identitet, men de er som oftest egentlig lite originale og geniale. Vi er ikke selvstendige og  kopierer gjerne tankerekker, ord og setninger. Imidlertid kan  tankespinn, tankevandringer og tankerusk via assosiasjoner og tankekoblinger hos et enkeltindivid gi nye originale tankebaner. Filosofer har reflektert over om man er den samme personen som barn, ungdom, voksen og gammel. Pågår det en mimetisk endringsprosess hvor meninger byttes ut og kopieres på samme måte som kroppsceller stadig avkastes og erstattes av nye via kopiering ? 

Hva er egentlig personlig identitiet ? Er søken etter den molekylærbiokjemiske forklaringen på «bevissthet» og hva den er et feilspor ?  Minner litt om molekyl- og evolusjonsforklaringen på «tro og religion» ? Kanskje er alt enklere enn vi tror ? 

Ekko og gjenlyd

I eposet Metamorfoser (gr. meta – forandring av; morphosis – form) skrevet av den romerske poeten Ovid fortelles myten om en fjellnymfe, Ekko (Echo,  gr. echos – lyd), en oreade, som ble forelsket i Narcissus. Tidligere hadde Hera (Juno) gift med Zevs (Jupiter) straffet Ekko med at hun bare kunne gjenta den siste delen av setningen som ble sagt til henne. Ekko ble mer og mer forelsket i Narcissus og fulgte etter han, men da Narcissus ropte «Er det noen her» så svarte Ekko med den samme setningen, uansett. Det endte med at Narcissus bare ble forelsket i sitt eget speilbilde. Ekko i historien om Pan som får gjetere til å rive henne i biter, men hvor restene av Ekko fortsetter å synge og gi gjenlyd. 

«Ekkokammer» brukt om idéer og tanker som blir selektert, gjentatt og oppformert innen en gruppe hvor alle tenker likt. Individene i et ekkokammer søker ikke annen informasjon enn det som passer med det vedkommende allerede har bestemt seg for er «sannheten». En bekreftelsesskjevhet hvor man plukker ut det som passer med det man allerede har bestemt seg for.  «Der hvor alle tenker likt tenkes det ikke mye nytt».

Herming og håndverkstradisjoner

Kopiering og overføring av tradisjoner innen håndverk, landbruk, bygging og kroppsbevegelser tilknyttet disse fra en generasjon til den neste. Det samme gjelder fortellertradisjoner hvor de gamle fortellingene ble gjentatt.

Tilbake til hovedside

Publisert 8. sep. 2021 10:24 - Sist endret 2. mai 2023 10:30