Bendelorm

Bendelormer lever som endoparasitter i fordøyelsessystemet i vertebrater (virveldyr), men kan ha en invertebrat som mellomvert. Flere av dem kan gi alvorlig sykdom. Klasse bendelorm (Cestoda) er taksonomisk plassert i rekke flatormer (Platyhelminthes).

Bendelorm mangler munn og tarmkanal. Kroppen er delt i ledd, og hvert ledd kalt proglottid inneholder hannlig og hunnlige kjønnsorganer. Holder seg fast i hoderegionen med en scolex (gr. skolex - orm) med sugeorgan. Voksne uten ytre cilier. Kroppen dekket av mikrovillilignende utvekster kalt mikrotriker (ent. mikrothrix; gr. thrix - tråd) som øker overflatearealet som de absorberer næringsstoffer igjennom. Vanligvis monoike. Bendelorm har velutviklete muskler. Nervesystem bestående av to langsgående nervekabler fra en nervering i scolex. Ekskresjonskanaler med flammeceller i scolex koblet sammen med to kanaler på hver side i proglottid. Proglottidene innneholder reproduksjonsorganer. Modne proglottider med egg avgis fra bakenden av bendelormen og kommer ut gjennom kroppen via avføringen. Eggene spises av en mellomvert hvor larvene utvikler seg f.eks. i muskelvev. Hovedverten blir infektert når den spiser mellomverten som inneholder larver. Mennesker blir infektert via dårlig kokt eller stekt kjøtt som inneholder larver.

Underklasse Eucestoda

Bendelorm har det kjønnsmodne stadiet i tarmen til vertebrater. Delt i ledd og mangler tarm. Fakultativt anaerobe. Metamorfose og vertsskifte. Larvestadium i artropoder. I forrerste ende har den et fastheftingsorgan (scolex) som er det et hode med sugeskål og nerveganglier. Bak scolex er det en hals hvorfra det dannes en leddelt kropp (strobila). De største leddene er eldst, bakerst og blir avsnørt.  Hvert kroppsledd (proglottide) inneholder hermafrodittiske kjønnsorganer. Bendelormen mangler kutikula og der dekket av en cytoplasmisk epidermis, en forlengelse av cellene i hudmuskelsekken. Kjønnet formering skjer mellom ledd innen samme orm eller mellom forskjellige ormer. Bendelormene har en eller flere mellomverter. Kjønnsmoden bendelorm lager egg etter befruktning. Larvene som klekkes fra eggene har seks haker og kalles sekshakelarve. Avhengig av art kan det nå være flere larvestadier i mellomverter, vanligvis i en næringskjede.

Gyroctyle lever som kjønnsmoden i tarmen hos holocephalide fisk. Mangler tarm. Sitter festet med haptor. Fra eggene klekkes frittsvømmende flimmerlarver med 10 haker som ligner oncomiracidiene i Monogenea. Amphilina lever i bukhulen til stør.

Trepigget stingsild (Gasterosteus aculeatus) er mellomvert for hermafroditten Schistocephalus solidus som gir bendelorm hos fiskespisende fugl. Egg fra fugleavføring klekkes i vannet og danner coracidier (gr. korax – kråke), et ciliert embryostadium som går inn i første mellomvert i hoppekreps e.g.  Macrocyclops albidus, som lever i ferskvann, hvor andre larvestadiet utvikler seg. Copepoden spises av trepigget stingsild, som deretter blir spist av fiskespisende fugler. Selv om Schistocephalus solidus er hemafroditt gir kryssbefruktning mer effektiv infeksjon.

Orden Pseudophyllidea

Scolex med to sugespalter (bothrier, gr. bothros - grøft). Diffuse vitellarier. Uterus med åpning. Eggene skilles ut gjennom uterus. Ledd avstøtes ikke. Eggene utvikles i vann. Egg klekkes til frittsvømmene sekshakelarve med flimmerkappe. Larvestadiet finnes i vannlevende dyr, f.eks. fisk, fugl eller pattedyr i tilknytning til vann.

Menneskets brede bendelorm

Menneskets brede bendelorm (Diphyllobothrium latum): Egg i ferskvann. Blir omdannet til en sekshakeflimmerlarve, en kuleformet larve (oncosphaera; gr. ongkos - hake; sphaira - kule). Denne larven tas opp av copepoder (hoppekreps) f.eks. Cyclops, hvor den går gjennom tarmen og ut i kroppshulen hvor den blir en procercoid (gr. pro - før; kerkos - hale; eidos - form) med seks haker. Krepsdyret blir spist av fisk og larven utvikler seg i fiskekjøttet til en orm kalt plerocercoid) (gr. pleres - full) som mister krokene, men har sugespalte. Mennesker som spiser rå fisk får pleroceroid i seg og plerocercoid utvikles til bendelorm.

Måkemark (Diphyllobothrium dendricitum) med vertsskifte fra copepoder, stingsild, ørret og endelig vert måke eller menneske. Encysterte larver i ørret.

Fiskandmark (Diphyllobothrium ditremum) med mellomverter fra copepoder, laksefisk eller stingstild til endelig vert fiskeand eller lom.

Ørret-røyemark (Eubothrium) med mellomvert copepoder eller stingsild og endelig vert ørret eller røye. Marflomark (Cyathocephalus truncatus) med marflo (Gammarus) som mellomvert og ørret, røye eller abbor som endelig vert.

Finhaket gjeddemark (Triaenophorus nodulosus) med copepoder og abbor eller krøkle som mellomvert og gjedde som endelig vert.

Grovhaket gjeddemark (Triaenophorus robustus) som har copepoder og sik som mellomvert og gjedde som endelig vert med adult larve i tarmen. Eggene klekkes i vann og coracidielarven slippes fri og blir etterhvert spist av planktoniske krepsdyr. Caracidien har flimmerhår og er en sekshakelarve. I krepsdyret utvikles første larvestadiet, procercoidet. Krepsdyret spises deretter av f.eks. sik og det andre larvestadiet utvikles i kjøttet (plerocercoid) til sik. Deretter spises siken av gjedde og det adulte stadiet utvikles i gjedda.

Fiskens bendelorm (Diphyllobothrium latum).

Remorm (Ligula intestinalis) har vertsskifte mellom fisk, fiskespisende fugler og hoppekreps (copepode) e.g. slektene Cyclops, Diaptamus. Larvene finnes i bukhulen til karpefisk. Remorm har uleddet kropp og har et kjønnsmodent sistestadium er i tmagetarmsystemet hos fugler. I tarmkanalen til fuglen  lager  den egg som slippes ut i vannet med avføringen. og som utvikles til cercadielarver et embryo med cilier (koracidium) frittsvømmende i i vannet som infiserer planktoniske hoppekreps (zooplankton) som mellomvert. Det d neste stadium er i karpefisk som beiter på zooplankton. Procerkoidlarvene fester seg i tynntarmen pg utvikler seg videre til en ikke-sementerte plerocerkoidlarve og gir fiskesykdommen intestinal ligulosis. Dette stadiet kan vare i flere år. Remlarvene kan passere tarmen hos mennesker som spiser remorminfisert fisk i karpefamilien (Cyprinidae), men blir ikke syke.    Remorm (Ligula intestinalis) er taksonomisk plassert i familien Diphyllobothriidae, orden Pseudophyllidea, klasse bendelorm (Cestoda) og rekke flatormer ( Platyhelminthes).

Orden Cyclophyllidea

Scolex med 4 sugeskåler. Livssyklus med en eller flere mellomverter. Kompakt vitelarium. Lukket uterus.  Eggene skilles ut ved at gravide ledd avstøtes. Eggene utvikles mens leddene er i den endelig vert. Sekshakelarven ikke flimmerkledd og kommer ut av egget i første mellomvert. Larvestadiet i landlevende dyr. Endelig vert er landlevende pattedyr eller fugl.

Oksens bendelorm (Taenia saginata) (Taeniarhynchus saginatus) med voksent stadium i fordøyelseskanalen hos menneske som spiser rått kjøtt. Kveg spiser gras med zygoter,  en larve omgitt av skall som kommer med avføring fra mennesker. Larvene (oncosfærer) klekkes og fester seg med kroker i veggen til tarmen og går deretter over til blod, lymfe og videre til muskler hvor de danner cysticerkoider (gr. kystis - blære; kerkos - hale) som er det juvenile blæreormstadiet til bendelorm. Derfra kommer de over til mennesker som spiser rått kjøtt, eller dårlig kokt eller stekt kjøtt.Fordøyelsesvæsken løser opp cysten og frigir larven som fester seg på innsiden av tynntarmen. Larven modnes til en moden bendelorm. Zygoter dannes i proglottidene.  Modne proglottider skilles ut med avføringen og zygoten frigis. Grisens bendelorm (Taenia solium) har det voksne stadium i tynntarmen hos mennesker og juvenilt stadium i muskler hos gris. Kan gi cysticercose hvor cysticerci dannes i hjernen og ved øynene.

Rottas bendelorm (Hymenolepis diminuta) med endelig vert rotte eller menneske. Bendelormen lever i tarmen og lager store mengder egg. Egg som inneholder sekshakelarver spises av insekter bl.a. melbiller. I insektet slipper sekshakelarven fri fra egget i insektstarmen og borer seg ut av tarmen ut i haemocoel. Den utvikler seg til en cysticerkoid (blæreorm) og endelig vert infiseres ved å spise biller. Cysticercoiden fester seg med scolex i tynntarmen.

Dvergbendelorm (Hymenolepis nana) lever i melbiller.

Haiens bendelorm (Acanthobothrium coronatum).

   Acanthrocirrus retrisrostris er en liten bendelorm som kommer inn i tarmen til vadefugl som spiser rur (rankeføttinger).

Echinpcoccus

Echinococcus er en bendelormparasitt som gir cystisk echinoococcosis. Spres zoonotisk hvor hjortedyr er mellomvert som inneholder hydatidecyster og hundedyr er sluttvert med er adulte bendelormer i tynntarmen. Mennesker kan bli infisert med egg som finnes i avføringen fra hund  (hundemøkk, hundebæsj), rev og andre dyr i hundefamilien (canider). Hos mennesker som fungerer som mellomvert blir det dannet hydatidecyster i lunger og lever, og kan være vanskelig å diagnostisere.  

I januar 2023 rapporterte Mattilsynet funn av Echinococcus canadensis (G10) fra et viltslakter i en elg felt i Innlandet fylke.  

Hundens bendelorm (Echinococcus granulosus) med enrommet hydatide ( juvenilt blærestadium) som kan utvikle seg i mange forskjellige pattedyr inkludert menneske. Det juvenile stadiet er en spesiell type cysticeri ((gr. kystis - vlære) kalt hydatider (gr. hydatis - vannfylt blære) som er vannfylte cyster eller vannblærer. Hydatidene vokser, men kan bli så store at de påvirker nerver og indre organer.

Echinococcus granulosus-komplekset

Echinococcus granulosos (sensu lato)- artskomplekset inneholder minst ti forskjellige genotyper (G1-G10) med forskjellig vertsspesifisitet. Echinococcus granulosus (sensu stricto) (G1–G3) bruker småfe (sau og geit) som memmolvert,  Echinococcus equinus (G4) på hest, Echinococcus canadensis (G8-10)  på hjortedyr, E. ortleppi (G5) på storfe, Echinococcus intermedius (G6-7) på gris og kamel. Echinococcus ortleppi (G5), Echinococcus intermedius (G6, G7) og Echinococcus canadensis (G8, G10) er ikke uvanlig hos mennesker. Senso lato ( l. sensu - sens, furnuft, forstand; lato - bred (s.l)) blir brukt i betydningen "i vid forstand", mens sensu stricto  (s.s) betyr "i snever forstand". 

Revens dvergbendelorm (Echinococcus multilocularis) har flerrommete hydatider og mennesker kan infiseres i kontakt med ekskrementer fra hund eller rev.

Teksten hentet fra Flatromer

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 31. mai 2024 06:41 - Sist endret 31. mai 2024 06:44