Forskjellige arter zooplankton lever i henholdsvis ferskvann, brakkvann og saltvann og inngår i næringskjeder og trofiske nett (næringsnett).
fytoplankton → zooplankton → krepsdyr → fisk
fytoplankton → zooplankton → fisk → fugl
fytoplankton → zooplankton → fisk → pattedyr
Størrelse på zooplankton varierer: pikozooplankton d. < 2 µm (mikrometer), nanozooplankton (d.2-20 µm), mikrozooplankton (20-200 µm, mesozooplankton (0.2-20 mm)
Zooplankton har evne til å forflytte seg vertikalt i vannsøylen med døgnvandringer (migrasjon) for å unnslippe predatorer. Horisontal forflytning skjer via vannstrømmer i hav, sjøer og elver. De fleste zooplankton har mikroskopisk størrelse og omfatter zooflagellater, radiolarier, foraminiferer, ciliater, hjuldyr og noen dinoflagellater som er miksotrofe. Disse er holoplankton med et permanent zooplanktonstadium , mens meroplankton larve- eller yngelstadier av større dyr som kan gjennomgå flere larvestadier før de bunnsetter seg på en egnet lokalitet valgt ut fra lysforhold, vannstrøm, vanndybde, type bunnsubstrat, tang- og tarevegetasjon og ofte på steder hvor voksne individer av arten allerede befinner seg fra før.
Våroppblomstring av planteplankton i havet med rikelig tilgang på næringssalter og lys i fotosyntesen gir for en periode eksponentiell vekst og blir etterfulgt av vekst av larvestadiet til en lang rekke forskjellige marine arter som starten på næringskjeder.
Ichtyozooplankton (gr. ichthyo - fisk) nyklkkete fiskeegg som gir fiskelarver som inngår i zooplankton.
Naupliuslarver bestående hode i tre segmenter dekket av ett skall og haledolk (telson) hvor bryst (thorax) og bakkropp (abdomen) er lite utviklet. På hode er det ett øye, antennuler, antenner og kjever (mandibler) og nauplisstadium I og II, copepoditt (postlarve) hos hoppekreps (copepoder), chalimus hos krepsdyr. Etter klekking av egget hos krill går gjennom flere naupliusstadier: nauplius, pseudometanauplius, metanauplius, calyptopsis og furcilia. Isopoder har ikke nauplius (fl.t. nauplii).
Zoea-larve hos storkeps (Malacostraca).
Rur /rankeføttinger (Cirripedia) med cypris-larve. Reker med parva-larve. Eremittkreps (Paguroidea) med glaucothe-larve . «Slipperlobster (Scyllariadae) med nisto-larve. Klippehummer (Palinuridae) med puerulus-larve eller phyllosoma-larve.
Trokoforalarver er marine med flere rekker eller bånd med flimmerhår (cilier) som lager vannstrømmer som deltar i bevegelse og matinntak. Cilierekkene prototroch (gr. trochos – hjul) og metatroch til filterspising og telotroch. Trokoforalarve dannet ifølge trochaea-teorien og planuloid-acoeloid teorien . Trokofora-larve i Lophotrochozoa (annelider, mollusker, mosdyr /bryozooer (Bryozoa), brachiopoder (Brachiopoda), flatormer / platyhelminther (Platyhelminthes) i Spiralia med spiralkløyving. Trokoforalarve finnes hos leddormer / annelider (Annelida), mollusker, entoprokter (Entoprocta), flatormer med Müllers- og Göttes larve, nemertinere /slimormer (Nemertina) med pilidium-larve som alle har er zooplankton i en del av livssyklus. Ciliater / flimmerdyr (Ciliophora), amøber (Rhizopoda), meduser hos nesledyr (Cnidaria), salper (Thaliaceae), kappedyr (Tunicata), ribbemaneter (Ctenophora), pilormer (Chaetognatha) Større dyr som leddyr (artropoder), mollusker (Mollusca), ctenoforer, nesledyr (Cnidaria), krepsdyr (Crustacea) (hoppekreps (Copepoda), daphiner /vannlopper (Cladocera), muslingkreps (Ostracoda), isopoder /tanglus (Isopoda), amfipoder /tanglopper (Amphipoda), mysider /rekebarn (Mysidaceae)), kråkebolleyngel hos kråkeboller (pigghuder, Echinodermata), hvor flere har seinere et sittende bunnlevende stadium.
Mengden zooplankton avhenger av næringstilgang for planteplankton, lys, vanntemperatur, og finnes i større mengder i næringsrike oppstrømsområder langs kysten. Når kaldt næringsrikt vann kommer opp i eufotisk sone gir det oppblomstring av fytoplankton og deretter zooplankton som gir mat til store fiskebestander langs kysten av California, Chile, Peru, Namibia og Mauretania. Benguelastrømmen i den sydatlantiske gyroen danner Benguela økosystemet på sydvestkysten til Afrika. Humboltstrømmen (Perustrømmen) som bringer vann fra Antarktis har samme funksjon i det sydlige Stillehavet og vestkysten av Sør-Amerika (Peru-Chile-økosystemet). Californiastrømmen langs vestkysten av USA. Galapagosstrømmen rundt Galapagos dannet fra Humboltstrømmen og den sydlige Ekvatorialstrømmen.. Golfstrømmen gir rike fiskerier i Nordsjøen og Barentshavet (Barentshavøkosystemet). Fytoplankton og dyreplankton (zooplankton) kan leve i tilknytning til havisen og får en oppblomstring når dagslyset kommer tilbake etter vinterhalvåret. Bardehval spiser zooplankton og flytende krepsdyr e.g. krill.
Zooplankton deltar i bioforsterkning og bioakkumulring av forurensninger i akvatiske økosystemer vannmassene. Zooplankton som dør gir detritus som synker til bunns og med hvor det remineraliseres. Detritus danner oppløst og partikulært organisk karbon.
Zooplankton inngår som en del av den globale karbon-, svovel- og nitrogensyklus.
Transportveien for astaxanthin fra fytoplankton til zooplankton og videre til laksefisk i limniske og marine trofiske næringskjeder.
Kolerabakterien (Vibrio cholerae) og noen mimivirus lever tilknyttet zooplankton.
Litteratur
Wikipedia