Biofiliahypotesen

Biofilia-hypotesen (gr. bios – liv; philos – elske) sier at det er en nedarvet tendens, instinkt og ønske hos mennesket til å oppsøke natur og knytte seg andre livsformer, samt vann. Mennesket søker kontakt med natur og dyr, og blir tiltrukket av ansiktet hos pattedyrunger med store øyne. Mennesket liker å bo i nærheten av trær, busker og planter, eller å ha planter innendørs. Naturlandskap langs kysten av fjorder, elver og vann, i skog eller på fjellet gir følelsesmessig velvære og avslapning og har også en estetisk verdi. Barn kan stortrives med å være i en skog og finne på leker.

Dyr, planter og natur inngår i sanger, bøker og film. Natur og grønne planter virker beroligende og kan motvirke psykisk sykdom. Grønn flekk og grønn arkitektur.   Biofiliahypotesen ble  popularisert av den amerianske evolusjons- og atferdsbiologen Edward O Wilson (1929-2021) i boka Biophilia (1984). Biofiliahypotesen ble videreutviklet i boka til Keller Stephen R  & Wilson EO (eds) i The biophilia hypothesis  (1993). Opphold i tettbygde urban strøk med veier, trafikk og mange mennesker representerer en stresstilstand. Derimot, være ut i naturen har en positive helseeffekt, « gir næring til hjernen» ved å redusere stressrelaterte tilstander i amygdala (mandelkjernen) som behandler emosjoner. Studier av både mennesker og dyr har vist stress gir aktivering av amygdala. Gamma-aminosmøresyre (GABA) er en hemmende nevrotransmittor og i hviletilstand utøver GABA en hemmende kontroll i amygdala. Angst, stress og psykiske vanskeligheter har fått økt utbredelse.

Mennesket har en nesten to millioner år gammel utviklingshistorie med start på savanner i Øst-Afrika, hvor planter og dyr har vært kilde til mat. Den store betydningen opprinnelig natur har for menneskets sinn og velvære gjør at den må bevares. Menneske som art og toppredator har et moralsk ansvar bevaring av artene natren og Jordens økosystemer for fremtidige generasjoner. 

Som alle hypoteser må biofiliahypotesen kunne falsifiseres med vitenskapelige eksperimenter eller observasjonsstudier med godt design. 

Imidlertid, noen agiterer for biofobia (gr. phobos – redsel) som foretrekker masteskog, vindmølleskog, og prefererer betong, stål, glass, asfalt biltrafikk, kjøpesentre, og mange mennesker.

Litteratur

Grinde B, Patil GG. Biophilia: does visual contact with nature impact on health and well-being? Int J Environ Res Public Health 6(9)( 2009)2332-2343, doi:10.3390/ijerph6092332

Kahn, Peter H Jr: Developmental Psychology and the Biophilia Hypothesis:Children’s Affiliation with Nature. Developmental Review 17(1997)1–61

Kühn S, Düzel S, Eibich P, Krekel C, Wüstemann H, Kolbe J, Mårtensson J, Goebel J, Gallinat J, Wagner GG, & Lindenberger U: In search of features that constitute an "enriched environment" in humans: Associations between geographical properties and brain structure. Scientific Reports, 7, 11920 (2017), doi.org/10.1038/s41598-017-12046-7

Zhang X, Ge TT,  Yin G, Cui R, Zhao G & Yang W: Stress-induced functional alterations in amygdala: Implications for neuropsychiatric diseases. Front Neurosci.12(2018) 367, doi: 10.3389/fnins.2018.00367

Tilbake til hovedside

Publisert 6. jan. 2022 16:14 - Sist endret 28. sep. 2022 10:11