Bruskfisk

Klasse Pigghaier (Acanthodii)

(gr. akantha - torn/pigg)

Armert kropp med skjell og pigger. Var blant de første som hadde kjever. Levde i Silur. Både pigghaier og panserhaier hadde adaptiv radiasjon i Devon, kalt fiskenes tidsalder, men forsvant i Karbon. De fantes både i saltvann og ferskvann. Climatius.

Klasse Panserhaier (Placodermi)

(gr. plax - plate; derma - hud)

Kraniet er uten sømmer (suturer). Ryggstrengen (notokord) er varig, men redusert i størrelse.  Alle har et stort neseparti (rostrum) og under dette finnes luktegruber. Kjeven er stilt på tvers. Respirasjon med 5-7 par gjeller med utvendige gjellespalter hos haier, skater og rokker. Havmus har 4 par gjeller dekket av et lokk (operculum). Mangler svømmeblære, og må svømme kontinuerlig. Bruskfisk som lever stille på havbunnen må ha muskler i kjeve og svelg som pumper vann ut gjennom gjellespaltene.  Blokarsystemet har 4-kamret hjerte med blodåresekk (sinus venosus),  atrium, ventrikkel og hjertekjegle (conus arteriosus), syv par aortabuer, dorsal- og ventral aorta, vener og kapillarer, hepatisk- og renal portåre. Ekskresjon via opistonefriske nyrer (gr. opisthe - bak; nephros - nyre)  og rektalkjertel. Blodet har høyt innhold av urea og trimetylaminoksid, og som er med å motvirke den høye saltkonsentrasjonen i sjøvannet. Blodet er isoosmotisk eller hyperosmotisk i forhold til sjøvann.

   Fordøyelsesystemet er forholdsvis kort sammenlignet med andre vertebrater, og har J-formet magesekk, unntatt kimærer/havmus som mangler magesekk. Kort rett tynntarm har spiralventil som øker de indre overflatene i fordøyelsessystemet og gjør at maten beveger seg saktere gjennom tarmen. De største haiene og rokkene er suspensjonsspisere. De tar inn vann i munnen som går via svelget ut gjennom gjellene hvor maten fanges i silstrukturer.

   Bruskfisk har velutviklet nervesystem med hjerne med to lukt- og synslapper, to hjernehalvdeler, lillehjerne (cerebellum), forlenget marg (medulla oblongata), 10 par kranialnerver, og tre par semisirkulære kanaler. Bruskfisk er særkjønnete med indre befruktning. Reproduktive kanaler har åpning til kloakk. Havmus/kimærer har atskilt anal- og urogenitial kanal. Det er indre befruktning og bukfinnen med en slank spalte brukes til å føre sperm inn i kloakken på hunnen. Egget befruktes i den øvre del av egglederen. Deler av egglederne har skjellkjertler som lager en beskyttende kappe rundt egget. Skater og noen hai er ovipare og legger egg. Mange hai er ovovivipare hvor egg klekkes i hunnen og får næring fra eggeplommen. Noen hai er vivipare og ungene får næring fra plommen rundt egget og fra blod i veggen i livmora. Bruskfisk (haier, skater, rokker og havmus) oppstod i ferskvann og utvandret til marine miljøer. Noen har elektriske organer på hver side av hodet, utviklet fra modifiserte muskler. Bruskfiskene var en stor dyregruppe i jordens oldtid. Tenner i munnen har utviklet seg fra hudtenner hos bruskfiskene.

Underklasse Haier, skater og rokker (Elasmobranchii / Eluselachii)

(gr. elasmos - plate; branchia - gjelle; eng. sharks, skates & rays)

Ganebrusken er ikke vokst sammen med hjernekassen. Mangler gjellelokk. Amficoele virvler ( gr. amphi - begge; koilos - hul) (konkave på begge sider).

Orden Haier (Pleurotremata / Selachii)

Haier er rovdyr (predatorer) med god luktesans som kan identifisere et bytte på lang avstand. Hvalhai er filterspiser. Skjelettet er av brusk. Amficoele ryggvirvler. Tverrstilt munn på undersiden av hodet. Rostrum med  parvise nesebor til lukteorganer og god luktesans. Velutviklet syn og elektroreseptorer i hodet registrerer muskelaktivitet hos andre dyr. Vibrasjoner og følger i vannet fra andre dyr registreres av et sidelinjeorgan, en spalte med små åpninger. Indre øre har åpning til utsiden via endolymfatisk kanal. Tennene i over- og underkjeven i munnen er plassert i rekker bakover mot svelget. Når de forrerste tennene slites kommer de andre etter. Svelget er stort og har åpninger til gjellespalter og sprøytehull. Utvendige gjellespalter uten gjellelokk. Må svømme bestandig.  Første gjellespalte kan hos noen være omdannet til sprøytehull (spirakel) som ligger bak hvert øye. Et kort vidt spiserør fører inn magesekk og videre til tarm med spiralklaffer. Klaffene øker overflaten og senker farten på passasjen av maten. Lever og bukspyttkjertel (pankreas) har åpning til tarmen. Ved rektum er det en rektalkjertel som skiller ut salt. Ekskresjon med en lang dorsal opistonefrisk nyre. Haier har ett par stive brystfinner, to bukfinner, to dorsale ryggfinner samt en assymmetrisk heterocerk halefinne (spore) som gir oppdrift når den svinger fra side til side. Finnene kan ikke legges ned. Ryggfinnene gir stabilisering og bryst- og bukfinner gir løft. De mangler svømmeblære, men har en stor oljefylt lever med squalene som minsker tettheten og gir oppdrift, og leveren inneholder ikke vitamin D. Læraktig hud dekket av hudtenner kalt plakoidskjell (gr. plax - plate; eidos - form) som har til funksjon å redusere turbulensen i vannet som strømmer langs kroppen når den svømmer. Hudtennene har et ytre lag med emalje og et indre lag med dentin, og er homologe med tenner i munnen. Munnen har tennene i kjøttet og ikke i kjevene. Nye tenner utvikles kontinuerlig i rader bak de gamle tennene som beveger seg forover og erstatter tape tenner. Lateralt sidelinjeorgan med mekanoreseptorer (neuromaster) brukes til å registre lavfrekvente vibrasjoner og lyd.  På snuten og hodet er det organer (Lorenzinske ampuller) for registrering av svake elektriske felt.  Hos hannen er bukfinnene (gattfinnen) omdannet til parringsorgan. Indre befruktning. Noen legger store egg like etter befruktning (ovipare). Rødhai, hågjel, rokker og havmus har eggkapsler i et hornhylster. Noen er ovovivipare hvor egget oppbevares i livmoren hvor det ernæres av eggeplommen inntil fødsel. Andre er vivipare og får næring gjennom blodstrømmen i placenta. Vanligvis få egg eller unger, og drektighetsperioden er 2 år.  Egg klekkes inne eller ute. Utløpere gir ventilasjonsvann for egget.  Haifinner brukes til haifinnesuppe, noe som kan være med å true bestanden av hai.

Orden Blåhaier(Carcharhinoidiformes)

Familien Gråhaier / blåhaier (Carcharhinidae)

Blåhai (Prionace glauca). Glatthai (Mustelus mustelus). Hammerhaier (Sphyrna) med hodet uttrukket på tvers. Øyne og nesebor blir derved plassert mer lateralt, noe som gir bedre stereolukt og stereosyn som brukes til lokalisering av bytte. Hvitfinnegråhai (Carcharhinus albimarginatus). Oksehai (Carcharinus leucas). Svarttipphai (Carcharhinus melanopterus). Tigerhai (Galeocerdo cuvier). Gråhai (Galeorhinus galeus) (se Triakider).

Orden Håer og pigghaier (Squaliformes)

Familien Håer (Squalidae)

Håer og pigghaier 5 gjellespalter. To ryggfinner som kan ha pigg, og ingen gattfinner. Pigghai/pigghå (Squalus acanthias) med velutviklet pigg foran ryggfinnene. Svarthå(Etmopterus spinax). Gråhå (Deania calceus). Håkjerring (Somniosus microcephalus). Spansk håkjerring (Scymnorhinus licha). Tagghai (Echinorhinus). Sigarhaier (Isistius og Squaliolus).

Orden Havengler (Squatiniformes)

Familien Squatinidae

Havengel (Squatina squatina), skjuler seg delvis nedgravd i sand, nattaktiv predator.. Utrydningstruet art blant annet grunnet bunntråling.

Orden Håbranner / makrellhaier og revehaier (Isuriformes)

Familien Håbranner/makrellhaier (Isuridae)

Hvithai (Carcharodon carcharias) med lengde opptil 6 meter kan angripe mennesker. Håbrann (Lamna nasus). Makrellhai (Isurus oxyrhinchus). Stillehavshåbrann (Lamna ditropsis).

Familien Brugder (Cetorhinidae)

Brugde (Cetorhinus maximus) spiser plankton (planktivor) og spiser både fytoplankton og dyreplankton, og har et gjellegitter som filtrerer vannmassene. Den nest største av haiene den største er hvalhai (Rhinocodon typus). Lever i dvale i tiden med lite plankton.

Familien Revehaier (Alopiidae)

Revehai (Alopias vulpinus) med assymmetrisk hale med lang øvre del.

Familien Stormunnhaier (Megachasmidae)

Orden Kamtannhaier (Hexanchiformes)

Familien Hexanchidae

Kamtannhai (Hexanchus griseus)

Orden Kragehaier (Chlamydoselachiformes)

Familien Chlamydoselchidae

Primitive. Chlamydoselachus anguineus.

Orden Oksehodehaier (Heterodontiformes)

Familien Heterodontidae

Orden Rødhaier (Scyliorhiniformes)

Familien Rødhaier (Scyliorhinidae)

Småflekket rødhai (Scyliorhinus caniculus). Storflekket rødhai (Scyliorhinus stellaris).

Familien Uekte kattehaier (Pseudotriakidae)

Hågjel (Galeus melanostomus).

Orden Saghaier (Pristiophoriformes)

Familien Pristiophoridae

Saghai (Pristiophorus).

Orden Sandhaier (Odontaspidiformes)

Familien Pseudocarcharidae

Uekte tigerhai (Pseudocarcharias kamoharrai)

Familien Scapanorhynchidae

Nesehai (Scapanorhynchus owstoni)

Familien Sandhaier (Odontaspidae)

Orden Skjegghaier (Orectolobiformes)

Familien Rhincodontidae

Hvalhai (Rhincodon typus) som er den største av haiene, med lengde opptil 12 m.

Familien epåletthaier / kattahaier (Hemiscyllidae)

Familien Egentlige skjegghaier (Orectoloboidae)

Familien Ginglymostomatidae

Orden Triakider (Triakiformes)

Familien Triakidae

Gråhai (Galeorhinus galeus). Leopardhai (Triakis semifasciata). Suppehai (Galeorhinus zyopterus).

Orden Skater og rokker (Batiformes/Hypotremata/Batoidea/ Rajiformes)