Enolase

Enolase finnes i formav tre isoenzymer alfa(α)-enolase (enolase1, ENO1, ENO- α), gamma (γ)enolase (enolase2, ()ENO2, ENO-γ) og beta(β)enolase  (enolase 3, ENO3 , ENO-β). De er satt sammen avto subenheter som homomer  αα, , ββ, og γγ eller heteromer αβ og αγ

Alfa-enolase deltar i glykolysen og metaolisme av glukose hvor det katalyserer reaksjonen fra 2-fosfoglycerat til fosfoenolpyruvat med magnesium som kofaktor

2-fosfoglycerat ⇔ fosfoenolpyruvat + H2O

I kreftceller er det økt uttrykk av genet ENO1.I glukoneogenesen (revers glykolyse) omdanner enzymet den motsatte reaksjon fra fosfoenolpyruvat til 2-fosfoglycerat. Alfa-enolase kalles også ikke-nevral enolase.

Hos mennesker finnes alfa-enolase (αα) i cytoplasma i alt cellevev. Som alternativ spleiset from av genet ENO1  er det  i form MBP1 som virker som et tumorsupressorprotein lokalisert i cellekjernen.

Beta(β)enolase  (ββ) finnes istørre mengder i muskler

Gamma (γ)enolase (γγ) finnes i høye konsentrasjoner i nevroner og nevroendokrint vev, kalt nevrospesifikk enolase. Nevrospesifikk endolase blir også brukt som biomarkør i medisinsk diagnostikk.

Når flere isoenzymer er tilstede i samme celle finnes de som heterodimere αβ og αγ.

Alternativ spleising av mRNA fra genet ENO1 kan lage et myc-bindende protein1 (MBP1) som er med å senke proteinmengden til c-myc-protoonkogen. MBP1 virker således som et tumorsupressorprotein ved å binde seg til promoteren for c-myc-protoonkogen og interferer med Wnt-signalveien

Tilbake til hovedside  

Publisert 29. mars 2023 14:23 - Sist endret 29. mars 2023 14:23