Lite tre med frukt hvor blomsterbunnen utgjør frukten fra en epigyn blomst ("falsk frukt"). Kjernehuset spises vanligvis ikke. Grensen mot kjernehuset dannes av ledningsstrenger som opprinnelig gikk ut til blomsten. Store blomster med fem begerblad + fem hvite eller rødelige kronblad. Mange pollenblad og fem fruktblad med to frøanlegg i hver. Sorter; M. pumila - søteple; M. sylvestris - villeple; M. baccata - bæreple; Malus domestica - dyrket eple. Formering ved poding på grunnstamme. Eple er en klimakterisk frukt som produserer plantehormonet etylen under modning. Frøene trenger stratifisering for å spire. Eplet inneholder lite stivelse, men mye pektin. Pektin brukes som fortykningsmiddel i gele, syltetøy og marmelade. Epler brukes til industrielt å produsere pektin som kommer fra cellevegger og midtlameller. Epler spises rå, og brukes til eplemos eplemost (eplesaft), fruktpektin, eplebrennevin (Calvados), eller fermentert til vin og eplesider. Eplesider er fermentert eplesaft.Palladius kalte eplevin for sicera.
Rognebærmøll på eple
Bladene på epletrær er hele og enkle med tannete bladrand. Hr store blomsterer med hvite eller rosafargete, kronblad organisert i skjerm, og mange pollenblad med gulfargete pollenknapper. Krukkeformet blomsterbunn (underbeger, hypantium) med lukket topp, og festet til underbegeret til vanligvis 5 fruktblad mer eller mindre sammenvokst. Bæreple, hvor fruktblad vokst sammen med underbeger og blir saftig ved modning. Eple inneholder ikke steinceller slik man kan finne hos pærer. Det femrommete kjernehuset med frøene er stivt og pergamentaktig og blir ofte igjen som en epleskrott etter at eplet er spist og gnagd.
Villeple / villapal (Malus sylvestris) (2n=34) er stor busk eller lite tre vokser på tørr næringsrik grunn og har stive kvister med greintorner (vedtorner). Runde eller ovale sagtannete blad med kileformet bladgrunn og bladstilk med hår på undersiden. Villeplene er små og meget sure med høyt innehold av epleyre (malat) og sitronsyre (citrat) og garvestoffer.
Domestisert eple
Det er morfologiske forskjeller de kultiverte sortene i størrelse og form. Fargen er grønn elle rgul, og noen har rød farge (antocyaniner) på epleskallet eller i fruktkjøttet. Villepler har bare grønn farge.
De kulturverte sortene varier i konsistens, fast, syreinnhold, lukt, tanniner (garvestoffer) og sukker. Den vikstigste syren er eplesyre (malat), sukker i form av fruktose og sukrose. Genomvide assosiasjonsstudier(GWAS) med enkeltbasepolymorfier ( SNP) som markører er brukt i studiet av slektskap hos Malus.
Det er flere teorier om opprinnelsen til kultiverte eller domestiserte epler.Een av dem mener at arnestedet er fra Sentral- og Sørøst-Asia hvor det vokser mange ville arter villeple: Malus kansuensis, Malus yunnanensis, Malus sikkimensis, Malus prattii, Malus sieboldii, og Malus hupehensis. Man antar a teple er dmstisert fra Malus sieversii i sentral-Asisa med introgressjon med Malus sylvestris. Europeiske villeple Malus sylvestris og Malus orientalis har bidratt til genetisk diversitet
Andre mulige geografiske sentre for domestisert eple er i Nord-Amerika eller Europ e.g. Kazakstan med Malus sieversii og hovedstaden Alma-Ata som btyr»farskapet til eplene». Villsorter fra Nord-Amerika Malus angustifolia, Malus ioensis og Malus fusca) , og fra Europa med Malus sylvestris Malus florentina) og disse er mer nærstående enn de Østasiatiske villeplene. Kultiverte epler har fulgt Silkeveien og handelsruter rundt jordkloden i flere tusen år.
Malus er selvinkompatible, men kan gjennomgåt Intraspesifikk eller interspesifikk hybridisering. Eksempler på kultiverte hybrider sibirsk krabbeeple (Malus robusta), Malus asiatica, Malus micromalus og Malus prunifolia,En naturlig hybrid fra Kina er Malus × domestica ssp. Chinensis mellom Malus prunifolia og Malus × asiatica.
Rødt fruktkjøtt finnes it Malus niedzwetzkyana, som vokser i Sentral-Asia og sannsynligvisopprinnelsessted for epler med rødt skall og fruktkjøtt.
Eplesorter; Close, Transparente Blanche, James Grieve, Aroma, Summerred, Discovery, Gravenstein, Rød Gravenstein, Sävstaholm , Haugmann, Åkerø, Ingrid Marie, Lobo.
Natur og krultur
Rikseplet i kronregaliene som symbol på makt. Hesperidenes epler i gresk mytologi. Gullepler i norske folkeeventyr. Ifølge1.Mosebok plukket Eva frukt fra kunnskapens tre i Edens hage, lurt av slangen og ga til Adam, muligens et eple, selv om det ikke står spesifikt.
An apple a day keeps the doctor away, ordtak
Ifølge keltiske myter epletreet representerte kunnskap, kjærlighet skjønnhet og visdom. . Eplet skulle gi evig ungdom. Idunn var hustru til Odins sønn Brage s, gud for veltalenhet og skaldekunst. Idunns herlige epler som virket som ungdomskilde og ga gudene ungdom.
Idunn var en åssynje i norrøn mytologi som hadde et skrin med livgivende epler som æsene var avhengig av.
Ceci n'est pas une pomme (Dette er ikke et eple) (1964) surrealistisk maleri René Magritte.
Det amerikanske datafirmat Apple
Eple som logo for Fremskrittspartiet
Apple Corps Ltd medieselskap grunnlagt i 1968 av The Beatles.
Noe tekst fra Kulturplanter
Litteratur
Wikipedia